Er jeg alene om å fortelle folk om følelsene mine?

[Velosiraptor7]

Jeg forteller alltid om alt hva jeg tenker på til både mamma og psykiater. Dette gjorde jeg når jeg visstnok hadde psykose også. Er det normalt eller er jeg den eneste?

[Bully!]

Det er nok ikke så vanlig, for å bruke et bedre ord, men du er nok ikke den eneste. Var det du som nevnte at du hadde diagnosen Aspergers Syndrom? Det kan ha noe med dette å gjøre. De fleste som ikke har problemer i autisme-spekteret har noen slags "sperrer" i forhold til hva de kommuniserer til andre mennesker. Du kan vel på en måte kanskje si at de er uærlige. Om man mangler dette, så har man jo egentlig et lite problem, i forhold til andre mennesker. Det blir ikke alltid så godt mottatt, mange vil ikke skjønne det. På en annen side, en vil jo alltid vite hvor en har mennesker som er slik. Det har jo så absolutt sine sympatiske trekk.

[Velosiraptor7]

Ja det var jeg som har asperger syndrom.

[Bully!]

Ja det var jeg som har asperger syndrom.

 

Ja, da kan jo dette ha med det å gjøre. Det ville jeg tatt opp med fagperson.

[obergeru]

Å vite når man skal fortelle hva man tenker eller ikke er egentlig ganske vanskelig.

Men til mamman sin og psykiateren kan man vel prate om alt.