Gå til innhold

Er det rett at regjeringen er en del av Stortinget?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

I Norge, så har vi en regjering som lager lover, og et storting som godtar dem.

 

Problemet slik jeg ser det, er når regjeringen har flertall i Stortinget, og dermed vil man med en flertallsregjering, ha en regjering som både lager og godtar lover.

 

Er ikke dette veldig i mot maktfordelingsprinsippet om å skille mellom hvem som lager lovene og hvem som godtar dem?

 

Burde regjeringen være uavhengig av Stortinget?

Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei.

 

I Norge, så har vi en regjering som lager lover, og et storting som godtar dem.

 

Problemet slik jeg ser det, er når regjeringen har flertall i Stortinget, og dermed vil man med en flertallsregjering, ha en regjering som både lager og godtar lover.

 

Er ikke dette veldig i mot maktfordelingsprinsippet om å skille mellom hvem som lager lovene og hvem som godtar dem?

 

Burde regjeringen være uavhengig av Stortinget?

Det er vel ikke noe maktfordelingsprinsipp i norge. :)
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det burde være det. Og det var det før parlamentarismen (visstnok).

Vel. Det er vel positive og negative sider med alt. Selv om det du snakker om høres veldig fint ut, så kan det by på problemer. Det var helt sikkert en grunn til at man innførte parlamentarisme. Forøvrig Venstre som innførte den :p

 

 

Her står det litt å lese om det:

 

Styreform i Norge

Er du norsk statsborger og over 18 år, kan du stemme ved stortingsvalg og fylkestings- og kommunevalg. Ved et stortingsvalg stemmer du på representanter fra et politisk parti. Det partiet som får flest stemmer, kan danne en regjering. For at en regjering skal ha gjennomslagskraft, må regjeringa ha støtte i Stortinget. Dette kalles parlamentarisme. Dersom et parti alene ikke får flertall i Stortinget, kan de samarbeide med andre partier og danne en koalisjonsregjering. Et eller flere partier kan også sitte i regjering selv om de ikke har støtte av flertallet i Stortinget, dette kalles mindretallsregjering. For at en slik regjering skal få gjennom sakene sine i Stortinget, må de søke støtte fra andre partier fra sak til sak. Dersom regjeringa får flertallet i Stortinget mot seg i en viktig sak, må den gå av. Det er også en konsekvens av parlamentarismen.

 

I Regjeringa sitter statsministeren og statsråder. Statsrådene er ministre (ledere) for hver sine departement. Departementenes oppgave er å forberede saker og sette i gang det Stortinget og regjeringa ønsker å gjøre.

Men alt blir ikke bestemt av Storting og regjering. I Norge har vi tre forvaltningsnivåer. Det nasjonale er Stortinget og det statlige forvaltningsapparatet, som tar for seg saker som angår hele Norge. Det regionale nivået er fylkeskommunene, og det lokale kommunene.

 

http://ndla.no/nb/node/58645

Lenke til kommentar

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Maktfordelingsprinsippet

 

Det er en forskjell på at dere ikke vet hva det er og at det ikke eksisterer.

Dagens parlamentarisme strider mot Montesquieus maktfordelingsprinsipp, hvor det skal være "vanntette skott" i mellom de forskjellige myndighetene. Slik er det ikke med parlamentarismen i Norge, hvor den utøvende myndigheten (regjeringen) utgår i fra den lovgivende.

Endret av Quote
Lenke til kommentar

Det positive med parlamentarismen er visstnok at Stortinget kan kaste regjeringen, men om regjeringen har flertall i Stortinget, vil den da noen gang gjøre det?

 

Ser ikke på det som urealistisk at en flertallsregjering bryter sammen. Enten fordi det over tid blir for store interne spenninger eller fordi det kommer en veldig stygg sak.

 

Dette med flertallsregjering er et konstruert problem politikerne forsøker å skape. Sålenge vi har monarki er alternativet å gi monarken mer makt igjen. Det ønsker vi ikke.

Lenke til kommentar

Dagens parlamentarisme strider mot Montesquieus maktfordelingsprinsipp, hvor det skal være "vanntette skott" i mellom de forskjellige myndighetene. Slik er det ikke med parlamentarismen i Norge, hvor den utøvende myndigheten (regjeringen) utgår i fra den lovgivende.

 

Kongen har veto rett, sånn utenom dette er maktfordelingsprinsippet inntakt.

Det vanlige skjillet er mellom lovgivende, utøvende, og dømmende makt.

http://en.wikipedia.org/wiki/Separation_of_powers

 

Dog, i Norge har man "all makt samlet i denne sal" ;)

 

Der sitter en mann lengre opp på Karl Johan som har noe han skulle ha sagt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...