Føler meg som en taper

[AnonymDiskusjon]

Du kjenner ingen, men du er der og du sparrer mot folk? Er ikke verst bare det, du trenger vel ikke bli sosial++ heller. Poenget er vel bare å ikke la angste hindre deg i å gjøre "what ever fuck you wanna doooo"

Sparring og det der er no problemo. Det er kanskje rart, men selvtilliten min virker veldig todelt. Hvis jeg skal ha en presentasjon i klassen for eksempel nærmest gleder jeg meg for å vise at jeg faktisk ikke er så usikker og kjedelig, og er selvsikker når jeg står der oppe foran klassen. Problemet er bare at vi ikke har hatt noen presentasjoner på den nye skolen enda.

Skal jeg prøve å ta kontakt med noen på eget initiativ derimot, blir jeg redd og stenger personligheten min inne. Enda verre blir det om jeg står blant en gruppe mennesker, får liksom litt prestasjonsangst. Selv for fetteren min som jeg har kjent hele livet kan det være litt anstrengende å holde en samtale. Er rikignok ganske stor aldersforskjell mellom oss da.

Noe jeg synes er rart er at jeg trives bedre med jenter. De er så enkle å prate med, og jeg føler jeg får den kontakten jeg mangler så mye ellers.

 

Jeg tenker ofte jeg ikke må være redd, siden jeg vet folk dømmer meg allerede nå. Jeg ønsker ikke å bli supersosial, bare å ha noen få personer jeg trives godt med.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[liealot]

Hvilke interesser har du? Oppsøk andre med samme interesser, da er det lettere å ha noe å snakke om!

[AnonymDiskusjon]

Hvilke interesser har du? Oppsøk andre med samme interesser, da er det lettere å ha noe å snakke om!

Er blitt kjent med en fyr med så og si akkurat samme interesser som meg, men utover det føler jeg ikke vi passer sammen. Han gir lite til ingen respons når jeg snakker, noe som er ganske demotiverende.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[liealot]

Er blitt kjent med en fyr med så og si akkurat samme interesser som meg, men utover det føler jeg ikke vi passer sammen. Han gir lite til ingen respons når jeg snakker, noe som er ganske demotiverende.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

 

Finn fler. Hvis voksne menn som digger My Little Pony er mange nok til å møtes jevnlig og ha egen facebook side, så tror jeg det bør være mulig.

 

Bra at du ønsker å gjøre noe med det, men i bunn og grunn handler det om at du må utfordre deg selv, tvinge deg selv til å gjøre noe som kanskje du synes er skummelt.

 

Skremmende (for deg kanskje), men effektiv metode er å ta et utvekslingsår i utlandet på videregående. Da tvinges du rett og slett til å bli sosial. Pluss at du får en fresh start, så ingen vet hvordan du har vært tidligere, så du kan bestemme selv hvordan du vil være.

 

Virker som 90% av alle jeg vet som har vært utvekslingsstudenter er sosiale. Jeg utviklet meg iallefall veldig mye sosialt av mitt år i utlandet som 17-åring!

[No Matter What You Say]

Sparring og det der er no problemo. Det er kanskje rart, men selvtilliten min virker veldig todelt. Hvis jeg skal ha en presentasjon i klassen for eksempel nærmest gleder jeg meg for å vise at jeg faktisk ikke er så usikker og kjedelig, og er selvsikker når jeg står der oppe foran klassen. Problemet er bare at vi ikke har hatt noen presentasjoner på den nye skolen enda.

Skal jeg prøve å ta kontakt med noen på eget initiativ derimot, blir jeg redd og stenger personligheten min inne. Enda verre blir det om jeg står blant en gruppe mennesker, får liksom litt prestasjonsangst. Selv for fetteren min som jeg har kjent hele livet kan det være litt anstrengende å holde en samtale. Er rikignok ganske stor aldersforskjell mellom oss da.

Noe jeg synes er rart er at jeg trives bedre med jenter. De er så enkle å prate med, og jeg føler jeg får den kontakten jeg mangler så mye ellers.

Jeg tenker ofte jeg ikke må være redd, siden jeg vet folk dømmer meg allerede nå. Jeg ønsker ikke å bli supersosial, bare å ha noen få personer jeg trives godt med.Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Det var jo kjekt å høre. Du tørr prøve nye ting, du er komfortabel med å snakke med jenter ...jeg tror det kommer til å løse seg ganske greit jeg. men du kan jo alltids ta rådet til logaritmemannen og lese deg opp på faglitteratur... men du er jo bare 16 år, så det er kanskje ikke det du burde bruke mest tid på kanskje.

[Pjuuok]

Jeg har nesten ingen venner, og de jeg har mistrives jeg med. Jeg er ikke i stand til å få noen andre. Hver gang jeg har lyst til å prate med noen tør jeg ikke, sier til meg selv at det ikke er verdt det, at det bare vil ende kleint.

Spesielt Facebook er deprimerende. Alle rundt meg har 60-200 likes på profilbildene sine, mens jeg kun har mine lusne 16 på det jeg mener er et veldig fint bilde. Selv de største taperne på trinnet har flere enn meg. Vet det høres barnslig ut å henge seg opp i slik, men likevel ...

Jeg vet jeg ser ålreit ut, er intelligent, har humor, men samtidig vet jeg at jeg er ute av stand til å skaffe venner, være sosial.

 

- 16 år gammel gutt

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Slutt og furt og gjør noe med det da! Tapere er de som gir opp. Har du gitt opp? Er du en taper? IKKE VÆR EN TAPER!

 

Skaff deg litt selvtillit. Begynn å gjøre meningsfulle ting annet enn å sitte inne på rommet ditt og runke og game. Begynn å følg en interesse. Hva liker du å gjøre? Liker du musikk? Hadde det ikke vært kult å kunne spille gitar? Eller kanskje trommer om du liker litt trøkk? Eller saxofon, så kan du lære deg MGP sangen til Moldova fra noen år tilbake? Dansing? Å virkelig kunne dra noen moves på dansegulvet er gull verdt! Mulighetene er uendelige og det er bare du som setter begrensningene.

 

Hvis ikke dette fungerer for deg. Så må du bli litt badass. Begynne å trene kanskje? Gjøre ting som de på din alder synes er kult?

 

Hvis du er så nørd at du ikke klarer å gjøre noe fysisk så kan du jo alltids laste ned musikkprogram og lære deg å lage musikk. Elektronisk musikk er jo virkelig i vinden for tiden, selv om det er dårlig, bare se på Broiler.

 

Vil også råde deg til å bytte ut garderoben din. Er litt for dumt at det er moren din som har handla inn alle klærne dine. Og Cubus genseren din av merket BLOWFLY er IKKE kul!!

 

Sist, men ikke minst, skaff deg en deltidsjobb. Utrolig bra for å begynne å utvikle det sosiale og å komme ut av komfortsonen din. Gjerne en jobb der du omgås mye andre mennesker, som f. eks. butikkmedarbeider. Butikkene skriker etter sånne unger som deg som kan gå å rydde i hyllene og fylle på med varer og vise kundene hvor brødet ligger. Og med disse pengene så kan du kjøpe ting som gjør deg kul! Som f. eks. nye klær, vinterjakke som koster minst 6000 kr og MÅ ha ekte pels, iPhone, iPad, Macbook (og IKKE i plast for da tenker alle at du kjøpte deg billigste utgaven fordi du ikke hadde råd til den i alu som ALLE bloggerne har!!)

[AnonymDiskusjon]

Jeg kom i samme situasjon etter jeg begynte på vgs. Har alltid hatt mange venner, men der ble alt endret. Vi har også en retard i klassen som mobbet meg en periode, noe som gjorde at jeg ikke turte å si noe i klassen og sånt i frykt for at han skulle si noe imot eller hakke ned på meg(som skjedde stortsett 99% av tiden). Jeg gikk til læreren og rektor men ingen tok noe tak i situasjonen. Jeg endte opp med å true med anmeldelse av både han idioten og læreren+skolen, men så ble det sommerferie og alt gikk i glemmeboka.

 

Fikk i sommerferien til 2. klasse en bra deltidsjobb hvor jeg trives veldig godt med mine kollegaer og har tjent mye penger.

 

Når jeg ble 18 år og tok lappen+fikk låne min mamma sin dyre bmw hele tiden(fordi henne tar tog og vi bor sentralt) så gikk selvtilliten veldig opp. Folk på utestedene kjenner meg igjen på grunn av bilen og noe de har hørt, noe som er veldig hyggelig hehe. Livet endret seg og jeg fikk mange venner og begynte å gå på fester+utesteder. Nå går jeg bort til folk og hilser på. Daglig starter andre venner+venniner samtaler med meg osv.

 

For meg var bare det å utelukke alt det negative og kun se det positive. Tenk hvordan du vil ha det i fremtiden og jobb mot målet. Tenk på dette hver dag du står opp og hver gang du legger deg for kvelden. Det har fungert for meg, og dette sto i boka til psykologi 1 som jeg har som fag på skolen. Jeg tenkte "Jeg er tøff og henger bare med de beste folka. Jeg kjører dyr Lamborghini og går i dyre dresser" (da dette er min store drøm). Begynn smått med å tenke på mål som ikke er så veldig langt unna. Tenk hvordan du vil føle deg når du har nådd det målet. Når du begynner å få bekreftelser på at dette fungerer, altså at du oppnår dine mål så kan du tenke lengre. Fortid er det vanskelig å gjøre noe med, så du må se fremover.

 

Kanskje ikke dette er psykologisk korrekt måte å resette hjernen på og komme i ett annet modus, men det fungerte for meg og jeg gleder meg hver dag til skolen for å ha realfag. Håper at jeg en dag blir hjernekirurg eller siv.ing. I den kognitive perioden TS er så er egentlig alt mulig, så lenge man har guts nok.

 

Dette klarer du

Lykke til

Anonymous poster hash: 08ebd...8cf

[Tord92]

har du vurdert om du er homo? var det første som slo meg da du sier du er mer komfortabel rundt jenter,som venninder..

[Tvillingsjel]

Jaha? Hvilken bakgrunn har du til å uttale deg om hans seksuelle legning? Om han er homofil, så er det ingenting galt med det. Folk må få være tiltrukket av det kjønnet de vil og elske den de vil.

 

Jeg synes det er litt voldsomt å anta at han er homo bare fordi han er mer komfortabel med jenter som venninner. Min tanke er mer at han er sjenert eller blyg. Om jeg ikke husker feil, så er ts ganske ung.

[Rescue me]

Jeg har nesten ingen venner, og de jeg har mistrives jeg med. Jeg er ikke i stand til å få noen andre. Hver gang jeg har lyst til å prate med noen tør jeg ikke, sier til meg selv at det ikke er verdt det, at det bare vil ende kleint.

Spesielt Facebook er deprimerende. Alle rundt meg har 60-200 likes på profilbildene sine, mens jeg kun har mine lusne 16 på det jeg mener er et veldig fint bilde. Selv de største taperne på trinnet har flere enn meg. Vet det høres barnslig ut å henge seg opp i slik, men likevel ...

Jeg vet jeg ser ålreit ut, er intelligent, har humor, men samtidig vet jeg at jeg er ute av stand til å skaffe venner, være sosial.

 

- 16 år gammel gutt

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Ved å se på andre som tapere, så er det bare naturlig at du tror andre seg på deg som taper.

 

Og fuck Facebook, for real. Slett hele greia, eller i det minste fjern 90% av dine venner. Selv har jeg 8 stykker .

Endret 13. november 2013 av Because I need change!

[Tord92]

Jaha? Hvilken bakgrunn har du til å uttale deg om hans seksuelle legning? Om han er homofil, så er det ingenting galt med det. Folk må få være tiltrukket av det kjønnet de vil og elske den de vil.

 

Jeg synes det er litt voldsomt å anta at han er homo bare fordi han er mer komfortabel med jenter som venninner. Min tanke er mer at han er sjenert eller blyg. Om jeg ikke husker feil, så er ts ganske ung.

føler det blir mye angrep på meg fra din side nå har aldri vært frekt ment.. var bare som ett spm,til hannes problemer... at han kanskje følte seg utenfor pga legning,og at dette var roten til problemet.. men skal slutte å svar om det bare fører til dårlig stemning.....

[Tvillingsjel]

Var ikke noe angrep. Syntes bare det var veldig på sidelinjen. Hvem vet, kanskje har du rett? Er det noe du har personlig erfaring med? Ikke frekt ment altså

 

Ikke alltid lett å få med seg alt over tekst, tonefall og mimikk faller bort. Ikke noe angrep, lover