Føler meg som en taper

[AnonymDiskusjon]

Jeg har nesten ingen venner, og de jeg har mistrives jeg med. Jeg er ikke i stand til å få noen andre. Hver gang jeg har lyst til å prate med noen tør jeg ikke, sier til meg selv at det ikke er verdt det, at det bare vil ende kleint.

Spesielt Facebook er deprimerende. Alle rundt meg har 60-200 likes på profilbildene sine, mens jeg kun har mine lusne 16 på det jeg mener er et veldig fint bilde. Selv de største taperne på trinnet har flere enn meg. Vet det høres barnslig ut å henge seg opp i slik, men likevel ...

Jeg vet jeg ser ålreit ut, er intelligent, har humor, men samtidig vet jeg at jeg er ute av stand til å skaffe venner, være sosial.

 

- 16 år gammel gutt

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Føler du at det er vanskelig å kommunisere med folk, da? Eller tar du initiativ til å prate med folk, og er utadvendt?

[AnonymDiskusjon]

Føler du at det er vanskelig å kommunisere med folk, da? Eller tar du initiativ til å prate med folk, og er utadvendt?

 

Det er vanskelig, og det er det å ta kontakt som er det store problemet. Jeg er redd for hva andre synes om meg, selv om den fornuftige delen av meg sier det ikke har noe å si

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[No Matter What You Say]

Du virker jo ganske bevisst på din egen situasjon allerede som 16 åring, sånn sett har du jo et bra utgangspunkt. Når det gjelder sosial angst, så er det jo stort sett bare en ting som virkelig funker og det er jo å kaste seg ut i situasjoner man føler seg veldig lite komfortabel med. Så lenge man bare jatter med på det andre gjør og ikke tørr å gjøre de tingene man egentlig vil så vil man kanskje aldri merke noe framgang i reduksjon av sosial angst.

[Star Fox]

http://no.wikipedia.org/wiki/Selektiv_mutisme

 

Ikke at man skal stole på alt man leser på Internett, men jeg har vært der selv.

[AnonymDiskusjon]

Du virker jo ganske bevisst på din egen situasjon allerede som 16 åring, sånn sett har du jo et bra utgangspunkt. Når det gjelder sosial angst, så er det jo stort sett bare en ting som virkelig funker og det er jo å kaste seg ut i situasjoner man føler seg veldig lite komfortabel med. Så lenge man bare jatter med på det andre gjør og ikke tørr å gjøre de tingene man egentlig vil så vil man kanskje aldri merke noe framgang i reduksjon av sosial angst.

Kaste seg i det? Ja, der kommer den store og svært skumle utfordringen. Har gjort noen små og kanskje en smule halvhjertede forsøk, men disse har vel stort sett bare bekreftet mine mistanker om hvor elendig jeg er.

 

Jeg kommer ofte ikke på hva jeg skal si til folk. Null problem med folk jeg er trygg på, men i ilden blir det bare et kleint og nølende intervju.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[AnonymDiskusjon]

http://no.wikipedia.org/wiki/Selektiv_mutisme

 

 

Ikke at man skal stole på alt man leser på Internett, men jeg har vært der selv.

Å wow, det hørtes jo AKKURAT ut som meg! Det er først etter vi flyttet og jeg byttet skole jeg har blitt skikkelig oppmerksom på dette problemet.

 

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Endret 6. november 2013 av Munty
Svar på sitat havnet inni sitat

[AnonymDiskusjon]

Ser forrige post ble litt snål. Les det som står INNI sitatet

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[Kammizez]

Jeg tror det er mer sannsynlig at det er helt alminnelig sosial angst, enn selektiv mutisme. Mange av de samme symptomene, men Selektiv mutisme ser ut til å være hakket mer alvorlig. Grunnen til at du ikke prater med andre er vel som du sier at du ikke tør, eller føler deg komfortabel med det, og da eksluderer det selektiv mutisme, som tydeligvis går mer på at du ikke er i stand til å prate.

[No Matter What You Say]

Kaste seg i det? Ja, der kommer den store og svært skumle utfordringen. Har gjort noen små og kanskje en smule halvhjertede forsøk, men disse har vel stort sett bare bekreftet mine mistanker om hvor elendig jeg er.

Jeg kommer ofte ikke på hva jeg skal si til folk. Null problem med folk jeg er trygg på, men i ilden blir det bare et kleint og nølende intervju. Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Ja, jeg synes jeg kjenner meg igjen ja. Kort fortalt ble jeg en ekspert på å drite meg ut, i begynnelsen var det jo så klart jævlig og jeg husker jeg kunne irritere meg grenseløst på små ting jeg hadde sagt som folk kanskje muligens kanskje hadde tolket på feil måte. Men, etter en vis tid merket jeg at det funket. Det som er, er at det kan være vanskelig å drite seg ut når man er rundt folk som man allerede er i omgangskrets med... husker det var veldig behagelig å være i førstegangstjeneste med bare helt nye folk.

 

Meld deg på noe nytt alene. Balettdans eller noe

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror det er mer sannsynlig at det er helt alminnelig sosial angst, enn selektiv mutisme. Mange av de samme symptomene, men Selektiv mutisme ser ut til å være hakket mer alvorlig. Grunnen til at du ikke prater med andre er vel som du sier at du ikke tør, eller føler deg komfortabel med det, og da eksluderer det selektiv mutisme, som tydeligvis går mer på at du ikke er i stand til å prate.

Sant sant, men føler utover der at det stemte ganske godt.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg synes jeg kjenner meg igjen ja. Kort fortalt ble jeg en ekspert på å drite meg ut, i begynnelsen var det jo så klart jævlig og jeg husker jeg kunne irritere meg grenseløst på små ting jeg hadde sagt som folk kanskje muligens kanskje hadde tolket på feil måte. Men, etter en vis tid merket jeg at det funket. Det som er, er at det kan være vanskelig å drite seg ut når man er rundt folk som man allerede er i omgangskrets med... husker det var veldig behagelig å være i førstegangstjeneste med bare helt nye folk.

 

Meld deg på noe nytt alene. Balettdans eller noe

Får prøve, men det slettes ikke så lett da dette føles temmelig inngrodd. Føles som en del av personligheten min, om du skjønner. Får håpe jeg ikke ender opp med å bli helt nervevrak, da.

 

Har begynt på kampsport, men foreløpig kan jeg nok ikke si jeg kjenner noen der.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[Kammizez]

Sant sant, men føler utover der at det stemte ganske godt.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Da kjenner du deg sikkert igjen her også.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosial_angst

http://en.wikipedia.org/wiki/Social_anxiety

 

Ta deg en tur til psykolog. Det finnes effektiv terapi mot sosial angst.

Endret 6. november 2013 av Kammizez

[Okapi]

Er 16 likes lusent? Jeg passerer sjelden fem. Mulig det har noe med alder å gjøre.

[AnonymDiskusjon]

Da kjenner du deg sikkert igjen her også.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosial_angst

http://en.wikipedia.org/wiki/Social_anxiety

 

Ta deg en tur til psykolog. Det finnes effektiv terapi mot sosial angst.

Hvor effektivt kan det være? Noe sier meg dette er noe en må overkomme selv.

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[AnonymDiskusjon]

Er 16 likes lusent? Jeg passerer sjelden fem. Mulig det har noe med alder å gjøre.

Det har veldig mye med alder å gjøre. Hos ungdommer er det en helt annen skala

 

Anonymous poster hash: f2ead...6d6

[Kammizez]

Jeg kan ikke gi deg noe spesifikt om hvor effektivt det er. Det jeg kan si med sikkerhet er at psykologer er utdannet i 6 år for å løse slike problemer, og det er uansett ingenting å tape på å gå til psykolog. Selvsagt er det du som må overkomme det selv, men det betyr ikke at terapi kan hjelpe deg på veien til å bli bedre. Psykologer kan ikke fikse ditt problem, men de kan hjelpe deg med å fikse ditt problem. Et annet alternativ er også medisinering, men det er selvsagt ikke første utvei.

[AnonymDiskusjon]

Da jeg gikk til psykolog mens jeg gikk på ungdomsskolen (for samme grunn), syntes jeg ikke at hun hadde noe særlig å komme med.

 

Det ble tatt tester og de fant ikke ut noe som helst. Psykologen bare gjentok tipset om å "være mer sosial".

 

Problemet er at det er fryktelig vanskelig å plutselig bli sosial. Spesielt problematisk er det når folk rundt vet at du er en stille person. Å bryte seg ut av inntrykket man har skapet er ikke lett. P:

 

Da jeg flyttet vekk var det uproblematisk å være sosial igjen pga. ingen kjente meg som "stille" uansett.

Anonymous poster hash: d636a...c76

[No Matter What You Say]

Får prøve, men det slettes ikke så lett da dette føles temmelig inngrodd. Føles som en del av personligheten min, om du skjønner. Får håpe jeg ikke ender opp med å bli helt nervevrak, da.

Har begynt på kampsport, men foreløpig kan jeg nok ikke si jeg kjenner noen der. Anonymous poster hash: f2ead...6d6

Du kjenner ingen, men du er der og du sparrer mot folk? Er ikke verst bare det, du trenger vel ikke bli sosial++ heller. Poenget er vel bare å ikke la angste hindre deg i å gjøre "what ever fuck you wanna doooo"

[logaritmemannen]

 

Da jeg gikk til psykolog mens jeg gikk på ungdomsskolen (for samme grunn), syntes jeg ikke at hun hadde noe særlig å komme med.

 

Det ble tatt tester og de fant ikke ut noe som helst. Psykologen bare gjentok tipset om å "være mer sosial".

 

Problemet er at det er fryktelig vanskelig å plutselig bli sosial. Spesielt problematisk er det når folk rundt vet at du er en stille person. Å bryte seg ut av inntrykket man har skapet er ikke lett. P:

 

Da jeg flyttet vekk var det uproblematisk å være sosial igjen pga. ingen kjente meg som "stille" uansett.

 

Anonymous poster hash: d636a...c76

 

 

Å få råd som "vær mer sosial" er vanligvis noe som sjeldent har god effekt, og de kommer i samme kategori som "du må bare tenke positivt", "du må slutte å tenke så mye" etc. De fungerer bra for de som allerede er sosiale og tenker positivt, men det fungerer dårlig for de som ikke tenker slik fra før av. F.eks. så tror jeg at deprimerte mennesker skjønner at de burde tenke positivt, men siden det allerede er så mange negative tanker i hodet, så har de positive lite effekt.

 

En ovenfor her nevnte at man burde kaste seg ut i situasjoner man er lite komfortable med hvis man har sosial angst.

 

NEI! sier jeg.

 

Det er store sjanser for å bekrefte de negative tankene man allerede har hvis man opplever dårlig sosial feedback, gjerne som følge av å ha pushet komfortsonen for mye. Slike ting er heller ikke som å fjerne en fobi for slanger, fordi slangene mest sannsynlig ikke ser noe særlig forskjell på en person som er veldig ukomfortabel, og en som ikke er det.

 

Skal man pushe seg selv, så må man pushe seg litt og litt, og fjerne evnt. "cognitive distortions" som dukker opp.