3 år gammel norsk jente kastes ut av Norge

[tom waits for alice]

Jeg stusser litt på hvordan denne damen rakk å bli gravid og å bo her med barnet sitt i tre år. Tar saksbehandling mm. så lang tid?

 

Med alle mulige forbehold, siden jeg bare har sekundære kilder:

 

Moren kom til Norge på turistvisum i 2007. Når det gikk ut søkte hun om asyl. (Det var da hun oppga falskt navn, noe hun skulle få angre på.)

 

Sommeren 2009 ble hun gravid. Rundt årskiftet fikk hun avslag på asylsøknaden.

 

Siden hun var høygravid resiet hun ikke ut, men begynte istedet å rydde opp i papirflokene. Hun skaffet seg korrekt kenyansk pass, og sørget for at Maria fikk korrekte papirer når hun ble født på våren 2010.

 

Så søkte moren på nytt, denne gangen om familiegjenforening med sin norske datter. Dette var ca et år etter det opprinnelige avslaget, når hun hadde fått ordnet papirene. (I denne tiden hadde hun altså formelt ikke oppholdstillatelse, i likhet med mange som står i "utsendelseskø".) Nå var vi altså kommet til 2011.

 

Selv om hun denne gangen hadde papirene i orden, og etter sedvane antagelig ville fått godkjent familiegjenforening, fikk hun nå nei med henvisning til den tidligere forseelsen.

 

Så fulgte anke til UNE, og deretter søksmål. Og ja, hvis det ikke er en sak som får domstolene til å rydde kalenderen, så tar det så lang tid. At UDI og UNE bruker tid er selvsagt, de er jo byråkrater og får bevilgninger etter arbeidsmengde.

 

Geir

Endret 9. november 2013 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Jeg har aldri forstått hvorfor vi akkuratt må hjelpe de som klarer å komme til Norge, mens resten gir vi blaffen i.

 

Av samme grunn som hvorfor jeg bryr meg litt mer om mine egne unger enn om naboens, og litt mer om noen blir voldtatt i Bergen enn i Stockholm. Vi er våre nærmeste nærmest, og Maria er litt tettere på oss en de 1,5 millioner andre treåringene der nede.

 

Vi kan som folk ynder å si her ikke hjelpe alle, så da må vi velge. Og da følger vi overnevnte prinsipp.

 

Maria er norsk og bor i Norge, og vi hjelper våre egne. Det er da ikke rart i det hele tatt.

 

Geir

[Skatteflyktning]

Jeg har aldri forstått hvorfor vi akkuratt må hjelpe de som klarer å komme til Norge, mens resten gir vi blaffen i.

Vanligvis fremsetter Staten påstanden om at de først og fremst har plikt til å hjelpe norske statsborgere, og derfor ikke kan hjelpe alle i verden som lider nød.

 

Klart i dette tilfellet ser begrunnelsen ganske hul ut ettersom de har til hensikt å kaste en norsk statsborger ut i nød fordi hun har "feil" hudfarge.

[Camlon]

Vanligvis fremsetter Staten påstanden om at de først og fremst har plikt til å hjelpe norske statsborgere, og derfor ikke kan hjelpe alle i verden som lider nød.

 

Klart i dette tilfellet ser begrunnelsen ganske hul ut ettersom de har til hensikt å kaste en norsk statsborger ut i nød fordi hun har "feil" hudfarge.

 

Som sagt, hun har muligheten til å adoptere henne bort, men jeg ser ikke hvorfor å ha et barn med norsk statsborgerskap skal gi deg automatisk opphod i Norge. Spesielt ikke når andre må igjennom langt tøffere regler for å få samliv med sine partnere.

 

Norge ville hatt ansvar for henne om hun ble adoptert bort, eller om hun finner seg en måte å bo i Norge lovlig, men vi har ikke ansvar for norske statsborgere i utlandet.

[Camlon]

 

Av samme grunn som hvorfor jeg bryr meg litt mer om mine egne unger enn om naboens, og litt mer om noen blir voldtatt i Bergen enn i Stockholm. Vi er våre nærmeste nærmest, og Maria er litt tettere på oss en de 1,5 millioner andre treåringene der nede.

 

Vi kan som folk ynder å si her ikke hjelpe alle, så da må vi velge. Og da følger vi overnevnte prinsipp.

 

Maria er norsk og bor i Norge, og vi hjelper våre egne. Det er da ikke rart i det hele tatt.

 

Geir

 

Dine egne unger er familie, så det er forståelig.

 

Men slik tenking, om at et menneskeliv er verdt mer hvor nærmere det er Norge, er fullstendig uansvarlig og egentlig litt motbydelig. Vi kan ikke drive på med en slik føleri politikk, vi må gjøre det som er riktig.

 

Det er ikke riktig å gi svindlere som henne fortinn foran de som ikke svindler. Det gir helt feil signaler.

Endret 9. november 2013 av Camlon

[tom waits for alice]

 

Men slik tenking, om at et menneskeliv er verdt mer hvor nærmere det er Norge, er fullstendig uansvarlig og egentlig litt motbydelig. Vi kan ikke drive på med en slik føleri politikk, vi må gjøre det som er riktig.

 

Vil du redde hele verden, så værsågod. Du har min uforbeholdne støtte. Men om du vil bruke det som argument for at vi ikke skal redde de vi kan, så er vi på forskjellige spor.

 

Jeg kan i praksis gjøre fint lite for de som bor i Kenya. Jeg skulle ønske jeg kunne, men sånn er det bare ikke. Jeg kan gjøre en god del mer for de som bor i Norge, og da gjør jeg det. Jeg kan gjøre enda mer for de som bor her i gaten, og kan jeg redde deres liv så gjør jeg det, selv om jeg ikke kan redde folk i Kenya eller Korea.

 

Det har ingenting med menneskelivets verdi å gjøre. Det er det klassiske problemet: Om jeg kom forbi Titanic i min lille fiskebåt, skulle jeg ikke plukke opp de som lå nærmest meg og plasket i isvannet, fordi det ville være urettferdig mot de som lå lenger unna?

 

Vi bør alle bidra så langt vi kan. Og strekker det ikke helt til Kenya, så bør vi bidra allikevel. Nå har jeg hatt flere "adoptivbarn" i Etiopia, så da kan jeg bidra litt der også. Men det begrenser seg selv. Jeg kan ikke ha 1,5 millioner barnebybarn, så andre får bidra med sitt.

 

Det er ikke riktig å gi svindlere som henne fortinn foran de som ikke svindler. Det gir helt feil signaler.

 

Du kaller det svindel, jeg kaller det en hvit løgn. Du er opptatt av signaler, jeg er opptatt av medmenneskelighet. Selv om det bare redder en person av gangen, og ikke hele verden.

 

Geir

[Baltazar94]

 

en slik tenking, om at et menneskeliv er verdt mer hvor nærmere det er Norge, er fullstendig uansvarlig og egentlig litt motbydelig. Vi kan ikke drive på med en slik føleri politikk, vi må gjøre det som er riktig.

 

Det er ikke riktig å gi svindlere som henne fortinn foran de som ikke svindler. Det gir helt feil signaler.

 

Menneskeliv er ikke mer verdt i Norge enn i andre land, men poenget, som du nok forstår, er at

myndighetene i Norge først og fremst skal hjelpe norske borgere, men de bryr seg tydeligvis ikke om det heller, i likhet med mange her på forumet.

 

Det som virkelig er motbydelig, er at noen bruker dette argumentet som en hersketeknikk mot andre, mens de selv tydeligvis ikke bryr seg om mennesker i noen land.

 

Det som er riktig i et tilfelle som dette og andre lignende tilfeller, er nettopp å viise kjærlighet og menneskelige følelser.

Men myndighetene har drevet en kampanje i flere tiår, nettopp for å fortelle folk at menneskelige følelser ikke er viktig, og at folk må kaste slikt i søpla.

Og dette har politikerne og myndighetene gjort nettopp for å gjøre folk til følelseskalde roboter, som ikke tenker og ikke føler noe som helst hvis det ikke rammer dem selv. Slik at de kan herske over oss som de selv vil.

 

Og at hun er "svindler" er jo ikke riktig, det har hun selv vist ved at hun angret og prøvde å rette opp det hun hadde gjort.

Det hun har gjort er kun å lyve fordi hun ble fortalt at hun måtte lyve for å få bli i landet. Men hvem kan si med hånden på hjertet at de aldri lyver ?

 

Kun de som selv aldri lyver har rett til å dømme henne for dette. Og så vidt jeg vet så kan ingen av oss gjøre det.

Endret 9. november 2013 av Baltazar94

[Skatteflyktning]

 

... men vi har ikke ansvar for norske statsborgere i utlandet.

Ahum

 

 

Utenriksdepartementet har dessuten et ansvar for å yte nordmenn hjelp, råd samt beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og yte bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølgelse, ulykker, sykdom samt dødsfall.

http://no.wikipedia.org/wiki/Utenriksdepartementet_(Norge)

 

Dog kan vel jenta her forvente å bli fratatt statsborgerskapet når hun blir eldre for å forhindre at hun kommer tilbake. Tross alt Staten har gitt seg selv rett til å gjøre slikt.

Endret 9. november 2013 av Skatteflyktning

[Camlon]

 

Vil du redde hele verden, så værsågod. Du har min uforbeholdne støtte. Men om du vil bruke det som argument for at vi ikke skal redde de vi kan, så er vi på forskjellige spor.

 

Jeg kan i praksis gjøre fint lite for de som bor i Kenya. Jeg skulle ønske jeg kunne, men sånn er det bare ikke. Jeg kan gjøre en god del mer for de som bor i Norge, og da gjør jeg det. Jeg kan gjøre enda mer for de som bor her i gaten, og kan jeg redde deres liv så gjør jeg det, selv om jeg ikke kan redde folk i Kenya eller Korea.

 

Det har ingenting med menneskelivets verdi å gjøre. Det er det klassiske problemet: Om jeg kom forbi Titanic i min lille fiskebåt, skulle jeg ikke plukke opp de som lå nærmest meg og plasket i isvannet, fordi det ville være urettferdig mot de som lå lenger unna?

 

Vi bør alle bidra så langt vi kan. Og strekker det ikke helt til Kenya, så bør vi bidra allikevel. Nå har jeg hatt flere "adoptivbarn" i Etiopia, så da kan jeg bidra litt der også. Men det begrenser seg selv. Jeg kan ikke ha 1,5 millioner barnebybarn, så andre får bidra med sitt.

Hva mener du med at du ikke kan gjøre noe for de i Kenya? Du hadde sikkert klart å leve på mindre enn enn hva du lever på idag. Da kan du absolutt hjelpe Kenya.

 

Du kaller det svindel, jeg kaller det en hvit løgn. Du er opptatt av signaler, jeg er opptatt av medmenneskelighet. Selv om det bare redder en person av gangen, og ikke hele verden.

Geir

 

Å oppgi falskt navn er ikke en hvit løgn. Det er en ren svindel. Nå prøver du bare å unnskylde kriminelle handlinger.

 

Men det jeg spør deg er hvorfor skal hun få fortrinn foran andre innvandre. Det er ingen rett i Norge å kunne få leve med sin familie i Norge. Mange får avslag fordi de f.eks. ikke har høy nok inntekt.

 

Men istedenfor å forandre lovene, så foreslår du at vi skal gi særbehandler til en løgner. Det er den politikken jeg ikke liker i Norge. Det viktigste er ikke at vi hjelper men at det ser ut som at vi hjelper. Alt handler om image.

[Pernicious Weed]

 

Med alle mulige forbehold, siden jeg bare har sekundære kilder:

 

Moren kom til Norge på turistvisum i 2007. Når det gikk ut søkte hun om asyl. (Det var da hun oppga falskt navn, noe hun skulle få angre på.)

 

Sommeren 2009 ble hun gravid. Rundt årskiftet fikk hun avslag på asylsøknaden.

 

Siden hun var høygravid resiet hun ikke ut, men begynte istedet å rydde opp i papirflokene. Hun skaffet seg korrekt kenyansk pass, og sørget for at Maria fikk korrekte papirer når hun ble født på våren 2010.

 

Så søkte moren på nytt, denne gangen om familiegjenforening med sin norske datter. Dette var ca et år etter det opprinnelige avslaget, når hun hadde fått ordnet papirene. (I denne tiden hadde hun altså formelt ikke oppholdstillatelse, i likhet med mange som står i "utsendelseskø".) Nå var vi altså kommet til 2011.

 

Selv om hun denne gangen hadde papirene i orden, og etter sedvane antagelig ville fått godkjent familiegjenforening, fikk hun nå nei med henvisning til den tidligere forseelsen.

 

Så fulgte anke til UNE, og deretter søksmål. Og ja, hvis det ikke er en sak som får domstolene til å rydde kalenderen, så tar det så lang tid. At UDI og UNE bruker tid er selvsagt, de er jo byråkrater og får bevilgninger etter arbeidsmengde.

 

Geir

 

For å si det på en litt annen måte:

 

Hun var i Norge som turrist, visumet gikk ut og hun søkte asyl med falsk navn med vilje. Blir gravid i denne perioden, vel viten om at hun har søkt med falsk personalia. Får avslag, men velger fortsatt å bli i landet. Får datteren født i Norge og bruker et helt år på å skaffe korrekte papirer. Søker så familiegjenforening for en datter som er født i landet mens hun egentlig skulle vært i Kenya.

 

Man kan si "alle har løyet før". Ja, men ikke alle har løyet for å få innpass i et annet land og fått asyl.

 

Sannheten her er at, om hun hadde fulgt boka fra starten og fortalt sannheten og reist ut av landet når hun fikk avlsag, så ville hun ikke fått opphold i dette landet. Det er på grunn av egne valg og trossing av systemet som gjør at hun nå sitter her med 3 år gammel datter, født i Norge, og klager på å bli kastet ut.

[Skatteflyktning]

Sannheten her er at, om hun hadde fulgt boka fra starten ...

 

Tror du virkelig at det som står i boka er sannt?

[tom waits for alice]

Hva mener du med at du ikke kan gjøre noe for de i Kenya?

 

Du vet hva jeg mener med det. Mener du at det hjelper Kenya at jeg blir fattigere? Da misser du poenget mitt: Jeg mener jeg kan gjøre mer jo nærmere jeg er problemet. I Kenya har jeg ingen innflytelse, ingen kontakter og ingen kunskap om hvor skoen trykker. Jeg gir dog som sagt litt penger til folk som vet mer, som SOS barnerbyer.

 

Å oppgi falskt navn er ikke en hvit løgn. Det er en ren svindel. Nå prøver du bare å unnskylde kriminelle handlinger.

 

Nei, jeg prøver å nyansere. Det er forskjell på Marias mor og på de som flyr rundt i Oslo og raner folk, eller som dreper mennesker på Valdresekspressen. De nyansene kan vi godt erkjenne, istedet for å sause alle sammen som kriminelle.

 

Men istedenfor å forandre lovene, så foreslår du at vi skal gi særbehandler til en løgner. Det er den politikken jeg ikke liker i Norge. Det viktigste er ikke at vi hjelper men at det ser ut som at vi hjelper. Alt handler om image.

 

Så lenge som vi har diskuterte dette (noen år nå), og siden jeg har sagt det før i denne tråden, så vet du bedre: Jeg vil forandre lovene. Jeg gjentar det gjerne nok en gang, siden det er hele to sider siden sist: Jeg synes alle mennesker som skikker seg vel og jobber for eget utkomme skal få bli landet, asylbehov eller ikke.

 

Men så lenge jeg ikke får med meg politikerne på det, så slåss jeg for de små seire.

 

Geir

[tom waits for alice]

Sannheten her er at, om hun hadde fulgt boka fra starten og fortalt sannheten og reist ut av landet når hun fikk avlsag, så ville hun ikke fått opphold i dette landet.

 

Nei, hadde hun fortalt sannheten fra starten, så hadde hun kanskje fått bli. Også selv om alt det andre hadde foregått på nøyaktig samme måte. Alt står og faller på at hun oppga falsk identitet den første gangen. Det er slik jeg har forstått både UNE og rettens bermerkninger.

 

Noen av oss mener at hvis det å følge boka er så vanskelig at folk tror de må lyve, så bør vi kanskje skrive om boka.

 

Geir

[Pernicious Weed]

Nei, hadde hun fortalt sannheten fra starten, så hadde hun kanskje fått bli. Også selv om alt det andre hadde foregått på nøyaktig samme måte. Alt står og faller på at hun oppga falsk identitet den første gangen. Det er slik jeg har forstått både UNE og rettens bermerkninger.

 

Nja, nå veit ikke jeg om hun fikk avslag på den første søknaden pga. feil personalia eller ikke. Sannsynligvis ikke. Tenker mer på det faktum at hun ble i Norge et helt år etter hun ble utvist, og fødte barnet her. Hadde hun reist hjem og født barnet i Kenya ville hun ikke kunne søkt om familiegjenforening.

[tom waits for alice]

Hadde hun reist hjem og født barnet i Kenya ville hun ikke kunne søkt om familiegjenforening.

 

Jo. det følger av statsborgerloven at et barn får norsk statsborgerskap når en av foreldrene er norske. Det spiller ingen rolle om fødslen skjer på Kvinneklinikken eller Kielferja. Eller i Kenya.

 

Geir

Endret 9. november 2013 av tom waits for alice

[Pernicious Weed]

Jo. det følger av statsborgerloven at et barn får norsk statsborgerskap når en av foreldrene er norske. Det spiller ingen rolle om fødslen skjer på Kvinneklinikken eller Kielferja. Eller i Kenya.

 

Geir

Selv om det skjer i et annet land, og den norske statsborgeren ikke vil ha noe med barnet å gjøre? Så i teorien kan alle kvinner som blir gravide med norske menn i utlandet bruke "familiegjenforening" som mulighet for å få asyl i Norge, til tross for at de har ingen kontakt med mannen som gjorde henne gravid?

[Baltazar94]

 

Tror du virkelig at det som står i boka er sannt?

 

Du bruker feil bok som illustrasjon, for det som står i denne boka er sant.

 

Du skulle heller brukt den røde boka, den som kalles for Norges lover.

[tom waits for alice]

Selv om det skjer i et annet land, og den norske statsborgeren ikke vil ha noe med barnet å gjøre? Så i teorien kan alle kvinner som blir gravide med norske menn i utlandet bruke "familiegjenforening" som mulighet for å få asyl i Norge, til tross for at de har ingen kontakt med mannen som gjorde henne gravid?

 

Fæle saker, ikke sant? Så lenge farskapet er bevist, så ja. Da er barnet norsk statsborger, og moren kan søke om gjenforening. Det betyr ikke at hun får innvilget det, men det betyr at hun har rett til å søke, fordi barnet er norsk statsborger.

 

Se det fra den andre siden: Skal norske menn i utlandet kunne smelle lokale damer på tjukken uten at barnet har noen rettigheter? Det synes ikke jeg er spesielt greit.

 

Geir

[Pernicious Weed]

Fæle saker, ikke sant? Så lenge farskapet er bevist, så ja. Da er barnet norsk statsborger, og moren kan søke om gjenforening. Det betyr ikke at hun får innvilget det, men det betyr at hun har rett til å søke, fordi barnet er norsk statsborger.

 

Se det fra den andre siden: Skal norske menn i utlandet kunne smelle lokale damer på tjukken uten at barnet har noen rettigheter? Det synes ikke jeg er spesielt greit.

 

Geir

 

Viktig at man snakker om barnets rettigheter, ikke mødrenes. Å klare å bli gravid med et utenlandsk mann er vel ikke noe i utgangspunktet bør føre til rett til asyl i landet han kommer fra, når mannen selv ikke er interessert i mer kontakt. Rett på å søke, kanskje, men spørs hva som blir godtatt da.

 

Denne saken hadde selvfølgelig vært annerledes i mine øyne dersom mannen hadde vært interessert i ha kontakt med barnet, eventuelt også dama. Hva som har skjedd i denne saken er jo vanskelig å si uten detaljene.

 

Men misforstå meg rett i denne saken. Jeg synes ikke landegrenser skal holde familier fra hverandre. Denne saken er litt spesiell, fordi det for meg ser ut som at denne kvinnen bevisst prøver å bruke dette barnet for å bli i landet. Jeg synes det først og fremst er feil at barn blir brukt på den måten, for å bli. Hvordan endte denne saken i media mon tro?

[Skatteflyktning]

 

Hvordan endte denne saken i media mon tro?

Fordi faktum at Staten ønsker å kaste en norsk statsborger ut av Norge er oppsiktsvekkende, noe som videre tiltrekkes lesere, som igjen tiltrekker annonsører, hvilket gir penger til å betale lønna til journalistene.