Har lyst til å reise meg opp i kirka og begynne en debatt... Har NULL respekt for religion.

[Rescue me]

Jeg er ikke kristen, men jeg har min egen "tro", som jeg tror på fram til det viser seg at det ikke vil være mulig lengre fordi det skjer noe som motsier "troen" min.

[Andeith]

 

Og dette henger på greip for deg? Vel, med respekt å melde, da er du også fryktelig uærlig...

 

Man kan helt fint være kristen og samtidig innse at det ikke sikkert at bibelen er skrevet av de som står som forfattere i dag. Jeg tenker at bibelen er skrevet som ett resultat av sin tid og hvem som har skrevet den er ikke så viktig, men at man skal prøve å forholde seg til det grunnleggende og gjøre det beste man kan.

 

Jeg klarer ikke å tro at det ikke er noe større enn oss, og at ingenting skjer etter døden. Jeg har prøvd å tro på det og det fungerer ikke. Det som fungerer er å tro på Gud. Så da fungerer det for meg, kanskje ikke for andre, og kanskje andre er lykkeligere uten det. Folk går etter hva som er det rette for dem, hvorfor dette gjør folk som ikke tror så provosert kan jeg ikke forstå.

[Reconzile]

Trist at den einaste måten ein for øyeblikket kan sette punktum i denne debatten er ved å dø og gi tilbakemelding. Er ikkje så lett det.

[Rescue me]

 

Man kan helt fint være kristen og samtidig innse at det ikke sikkert at bibelen er skrevet av de som står som forfattere i dag. Jeg tenker at bibelen er skrevet som ett resultat av sin tid og hvem som har skrevet den er ikke så viktig, men at man skal prøve å forholde seg til det grunnleggende og gjøre det beste man kan.

 

Jeg klarer ikke å tro at det ikke er noe større enn oss, og at ingenting skjer etter døden. Jeg har prøvd å tro på det og det fungerer ikke. Det som fungerer er å tro på Gud. Så da fungerer det for meg, kanskje ikke for andre, og kanskje andre er lykkeligere uten det. Folk går etter hva som er det rette for dem, hvorfor dette gjør folk som ikke tror så provosert kan jeg ikke forstå.

Veldig enig. Jeg føler tro for meg er noe praktisk, noe som gir litt mening til de små handlingene jeg hver dag gjør.

[Reconzile]

Veldig enig. Jeg føler tro for meg er noe praktisk, noe som gir litt mening til de små handlingene jeg hver dag gjør.

 

Finner meg ofte i ein situasjon der eg tenker "kva er vitsen?". Religion virker som ein veldig fin vei rundt dette

[fivebigcities]

Folk går etter hva som er det rette for dem, hvorfor dette gjør folk som ikke tror så provosert kan jeg ikke forstå.

 

Grunnen til at det provoserer er nok at det er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå hvorfor folk tror på noe, på tross av dets urimelighet. Og da reagerer man med å bli opprørt. Du kan si at det er det samme som skjer når folk blir provosert over Bieber-hysteriet nede i hovedstaden. Det er vanskelig for utenforstående å leve seg inn i psykologien til de som deltar, og det man ikke forstår er noe man ofte forakter.

 

Men når det er sagt så tror jeg dette først og fremst gjelder unge ikke-troende. For dette er noe som avtar med alderen, noe som avtar i takt med at man forstår dem som går i kirken. Eldre ikke-troende, ikke-troende som er blitt voksne, vil nok i langt mindre grad oppleve det som opprørende at noen offentlig går ut og sier at de tror på engler og demoner.

Endret 6. desember 2013 av fivebigcities

[bytrollet]

OT:

er det "veien" å gå? å reise seg opp i kirka og starte en diskusjon siden man ikke har respekt for relegion. og da mener TS tydeligvis NULL respekt.

eller er det greiest å holde seg unna fra det huset? jeg kan jo forstå at TS har lyst til å være der om slekt gifter seg der, eller om det er andre markeringer som, på sitt vis, krever at man er der. men er det nødvendig siden TS er så tydelig på at h*n ikke respekterer det som blir forerettet der?

kan man ikke si i fra at man har tatt stilling til det spørsmålet og kommet frem til at det ikke gir h*n noen mening i å høre på det som blir fortalt der inne. at det rett og slett ikke gir hanns/hennes liv noen berikelse i det og høre tolkningene av de tekstene som det blir lest av der. det er jo en ærlig avgjørelse i mine øyne og da slipper TS og oppholde seg på en plass h*n misstrives på.

det er jo ingenting i veien for at TS ikke kan være med i den videre markeringen.

 

for jeg tenker som så, om jeg ikke hadde noe respekt for det som foregår på en plass hvorfor skal jeg være der? selv om der foregår markeringer der som betyr noe for de impliserte.

er man der for dem, eller er man der for personlig vinning?

om man er der for andre (f.eks giftemål, komfirmasjon, begravelse o.l) hvorfor starte noe da? da bør man heller, i mine øyne, ta diskusjonen en annen gang. man risikerer bare å ødelegge det som ellers kunne vært noe skulle være et fint minne for de andre. det er jo tross alt en grunn for at de er der.

 

men om man er der for personlig vinning, så er det ikke noe forskjellig. man bør ha såpass respekt for andre mennesker og deres tro at man kan ta en slik diskusjon i et annet fora.