En reise gjennom åpne verdener

[Joachim_F]

Bli med på en tur gjennom fantastiske univers fylt med utforskning, eventyr og spenning.

Feature: En reise gjennom åpne verdener

Endret 3. november 2013 av TST

[Puzzlefuzz2011]

Jeg får begynne tidlig i min spillhistorie og starte med det adventurespillet som kanskje har vært den største åpenbaringen for meg. Zork Nemisis var en tilnærmet åpen verden, der man fritt kunne velge hvilke områder i spillet man ville utforske først. Det var ikke så lineært som de fleste point and click spill, og for meg var både grafikken, musikken og selve spillet totalt overveldende vakkert.

 

Min neste store opplevelse var Might & Magic VI:Mandate of Heaven. Dette var mitt første RPG-spill. Jeg sleit skikkelig med balansering av klasser, men sleit meg allikevel igjennom, hovedsakelig fordi jeg elsket at spillet var så åpent. Det virket fullstendig endeløst. Har spilt dette igjen nylig, og utrolig nok, jeg storkoste meg, selv om spillet nå nærmer seg 20 år gammelt.

 

Så kom Baldur's Gate. Dette spillet trenger vel ingen presentasjon, og det er vel et av tidenes flotteste open-world spill, sammen med BG II.

 

Så ble det på tide med litt vold og villmannskjøring. GTA:Vice City tok meg med storm. Dette spillet står fortsatt for meg som det beste spillet i serien(har ikke spilt det siste enda, har ikke konsoll). Var utrolig begeistret for persongalleriet, og hele feelingen av byen var veldig flott.

 

Så tilbake til det jeg alltid har vært mest glad i, RPG. De siste 10-12 årene vil jeg spesielt framheve to spill som har betydd veldig mye for meg, Gothic II og The Elder Scrolls:Skyrim. Som de klassikerne de er, behøver vel ikke de heller noe dypere beskrivelse, jeg kan bare si at begge er verdener jeg har litt fullstendig oppslukt av, man glemmer nesten at virkeligheten finnes.

 

Det siste jeg vil nevne, er igjen et bilspill, men et veldig spesielt et, og ikke minst overraskende. Truckingspill har alltid stått for meg som en merkelig genre, men det tok slutt for omtrent et år siden. Euro Truck Simulator 2 har vært en fantastisk opplevelse. Det høres sikkert gørr kjedelig ut, men jeg storkoser meg når jeg kan ta fatt på en lang kjøretur fra Odda(mod) i nord til Milano i syd. En tur som tar omtrent 2,5 timer i spillet, og ikke er kjedelig ett sekund. Måten spillet er skalert på, gjør at det skjelden blir kjedelig, man må alltid være på vakt, både for annen trafikk og for å ikke kjøre feil. Spillet føles veldig realistisk, og kjørefølelsen er helt topp, samtidig som "Open Europe" nesten oppleves som mer spennende enn "Open World".

[Boss-Znakemaster]

Trur mitt første møte med åpen verden må vært første GTA spill. Det var PS1 versjonen og det var på demo jeg prøvde det først. Var hekta fra første minutt

 

Siden har jeg utforsket mange åpne verdener, men de som jeg aldri kommer til å glemme:

 

GTAIV og V, Infamous 1 og 2, Assasins Creed 3, Just Cause 2.

 

Gleder meg sinnsykt til å spille Assassins Creed 4: Black Flag på PS4. for min del var det ikke snakk om å kjøpe det spillet på 360 for å få spille det tidligere.

 

Neste spill som jeg er üBerhypet over er nye infamous spillet selvfølgelig. Har runnet 1rn nærmere 8 gang og 2rn iallefall 6 gang.

 

Uten det så er jeg generelt hypet over å se hva utviklere nu vil klare med en ny generasjon av konsoller å gi oss av nye opplevelser i åpen verden spill. Mere zombier samtidig på skjermen i zombie spill. Utallige flere biler og folk i nytt GTA.

Husker tilbake 4 år når prototype kom til PS3 og 360. Var kult spill, men tenkte hvor mye bedre kunne spill vært om det hadde vært ett next gen spill ?

 

Er nå under en måned til PS4 står koblet til TVn i mange hjem i norge så er grunn til å glede seg

[rosetta stoned]

Takk for en fin artikkel, og takk for at du minte meg på Miami Vice og Heros Quest. Da er store deler av juleferien gått til farsken pga spilling på emulator! På 80-tallet var jeg max 11 år gammel, men minnene fra C64 og Amiga lever enda i aller beste velgående.

 

Av andre titler som kommer meg i minne er selvfølgelig Outcast, og diverse Sid Meier spill, som strengt tatt ikke er sandbøx, men det er heller ikke alle spillene i artikkelen.

[Wrathmont]

Spilte selv Star Control 2 sent (etter gamers artikkel om ur quan masters) og er dermed ikke farget av nostalgi når jeg tar frem det som et av de beste spillene i perioden det kom ut. Kan bare tenke meg hva slags forhold jeg ville hatt til spillet dersom jeg hadde spilt det i 1992.

[Joachim_F]

Så tilbake til det jeg alltid har vært mest glad i, RPG. De siste 10-12 årene vil jeg spesielt framheve to spill som har betydd veldig mye for meg, Gothic II og The Elder Scrolls:Skyrim. Som de klassikerne de er, behøver vel ikke de heller noe dypere beskrivelse, jeg kan bare si at begge er verdener jeg har litt fullstendig oppslukt av, man glemmer nesten at virkeligheten finnes.

Samme her. Skyrim hadde jeg med i listen hele tiden, men så kom et annet spill og presset seg inn. Jeg hadde lenge lyst til å bare kjøre 11 spill, men artikkelen ble for lang og siden jeg hadde Morrowind allerede var det Skyrim som ble ofret. Det på tross av at Skyrim kanskje er det beste rollespillet jeg har spilt siden nettopp Morrowind, og jeg synes verden er en av de aller beste i noe åpen verden-rollespill.

 

Gothic II ville jeg personlig byttet ut med Risen (fra samme studio). Det er også et spill som jeg gjerne ville hatt med i listen min. Jeg ble totalt forelsket i spillets verden, og det er få andre åpne verdener som har hatt like mange detaljer og belønninger for folk som liker å utforske. Jeg likte til og med spillets omdiskuterte siste del, som minner litt om Ultima Underworld-spillene.

Det siste jeg vil nevne, er igjen et bilspill, men et veldig spesielt et, og ikke minst overraskende. Truckingspill har alltid stått for meg som en merkelig genre, men det tok slutt for omtrent et år siden. Euro Truck Simulator 2 har vært en fantastisk opplevelse. Det høres sikkert gørr kjedelig ut, men jeg storkoser meg når jeg kan ta fatt på en lang kjøretur fra Odda(mod) i nord til Milano i syd. En tur som tar omtrent 2,5 timer i spillet, og ikke er kjedelig ett sekund. Måten spillet er skalert på, gjør at det skjelden blir kjedelig, man må alltid være på vakt, både for annen trafikk og for å ikke kjøre feil. Spillet føles veldig realistisk, og kjørefølelsen er helt topp, samtidig som "Open Europe" nesten oppleves som mer spennende enn "Open World".

 

Jeg kjenner meg definitivt igjen her. Hvis jeg hadde begrenset meg til nyere spill i denne artikkelen hadde jeg garantert tatt med Euro Truck Simulator 2 selv. Det er et spill som absolutt har noen svakere sider, både når man tenker på det som et "spill" og som en "simulator", men når man sitter der med nettradio eller en god podcast byr det på en veldig fin og ofte stemningsfull opplevelse. Jeg spilte det spesielt mye på kvelden, da jeg var litt for trett for andre spill og bare ville slappe litt av og la tankene vandre.

 

Dette minner meg forresten om at jeg nok burde nevnt Flight Simuator.

[Amix]

Det er et spill som du har glemt her og det er Hunter for Amiga. Det er jammen meg et av de første 3D spillene med åpent landskap.

 

Det går ikke ann å bare hoppe direkte på GTA III. Hunter er i vektor 3D og man kan bruke diverse båter, thanks og man kan vandre på øyer man besøker. Ellers en fin artikkel.

 

Kilde:

http://hol.abime.net/764

[rosetta stoned]

 

Så tilbake til det jeg alltid har vært mest glad i, RPG. De siste 10-12 årene vil jeg spesielt framheve to spill som har betydd veldig mye for meg, Gothic II og The Elder Scrolls:Skyrim. Som de klassikerne de er, behøver vel ikke de heller noe dypere beskrivelse, jeg kan bare si at begge er verdener jeg har litt fullstendig oppslukt av, man glemmer nesten at virkeligheten finnes.

Samme her. Skyrim hadde jeg med i listen hele tiden, men så kom et annet spill og presset seg inn. Jeg hadde lenge lyst til å bare kjøre 11 spill, men artikkelen ble for lang og siden jeg hadde Morrowind allerede var det Skyrim som ble ofret. Det på tross av at Skyrim kanskje er det beste rollespillet jeg har spilt siden nettopp Morrowind, og jeg synes verden er en av de aller beste i noe åpen verden-rollespill.

 

Gothic II ville jeg personlig byttet ut med Risen (fra samme studio). Det er også et spill som jeg gjerne ville hatt med i listen min. Jeg ble totalt forelsket i spillets verden, og det er få andre åpne verdener som har hatt like mange detaljer og belønninger for folk som liker å utforske. Jeg likte til og med spillets omdiskuterte siste del, som minner litt om Ultima Underworld-spillene.

Det siste jeg vil nevne, er igjen et bilspill, men et veldig spesielt et, og ikke minst overraskende. Truckingspill har alltid stått for meg som en merkelig genre, men det tok slutt for omtrent et år siden. Euro Truck Simulator 2 har vært en fantastisk opplevelse. Det høres sikkert gørr kjedelig ut, men jeg storkoser meg når jeg kan ta fatt på en lang kjøretur fra Odda(mod) i nord til Milano i syd. En tur som tar omtrent 2,5 timer i spillet, og ikke er kjedelig ett sekund. Måten spillet er skalert på, gjør at det skjelden blir kjedelig, man må alltid være på vakt, både for annen trafikk og for å ikke kjøre feil. Spillet føles veldig realistisk, og kjørefølelsen er helt topp, samtidig som "Open Europe" nesten oppleves som mer spennende enn "Open World".

 

Jeg kjenner meg definitivt igjen her. Hvis jeg hadde begrenset meg til nyere spill i denne artikkelen hadde jeg garantert tatt med Euro Truck Simulator 2 selv. Det er et spill som absolutt har noen svakere sider, både når man tenker på det som et "spill" og som en "simulator", men når man sitter der med nettradio eller en god podcast byr det på en veldig fin og ofte stemningsfull opplevelse. Jeg spilte det spesielt mye på kvelden, da jeg var litt for trett for andre spill og bare ville slappe litt av og la tankene vandre.

 

Dette minner meg forresten om at jeg nok burde nevnt Flight Simuator.

Ah Flight simulator, nå gikk Januar også til f....

 

Slutt å post ellers blir det naving neste år på meg

[Amix]

Det går heller ikke ann å glemme Pirates! Dette spillet er veldig åpent, da man kan seile hvor man vil. Man kan besøke landsbyer og mye mer. Det må heller ikke glemmes. CD32 versjonen er legendarisk.

 

Kilde:

http://hol.abime.net/1074

[Ping7]

Kommer nok sikkert til å ha mange som er uenige med meg om dette, men jeg må innrømme at World og Warcraft og Skyrim er de open-world spillene som jeg har likt aller best. Har spilt mange åpne spill i min barndom, men måten WoW bergtok meg første gang jeg spilte det er nok en følelse jeg innser at jeg aldri kommer til å få igjen. Etter å ha vært en stor fan av Warcraft så var WoW bare helt magisk på alle mulige måter.

 

Skyrim er så vakkert innimellom at jeg bare må stoppe opp for å nyte utsikten. Det er noe av det nydeligste jeg noen gang har spilt.

[Amix]

Chicago 90 må man heller ikke glemme. Dette spillet har kart og alt. Ganske fritt her ja.

 

Kilde:

http://hol.abime.net/3009

[Amix]

Frontier: Elite II er også glemt. Dette er vel et av verdens største åpne spillverden. Jeg husker kartet som fulgte med spillet for Amiga. Uendelig med planeter og annet gøy.

 

Kilde:

http://hol.abime.net/630

[Gjest Bruker-292501]

mitt første møte med åpen verden var a link to the past, fortsatt et av de beste spillene noensinne lagd:) 90 tallet hadde de beste spillene

[Joachim_F]

Frontier: Elite II er også glemt. Dette er vel et av verdens største åpne spillverden. Jeg husker kartet som fulgte med spillet for Amiga. Uendelig med planeter og annet gøy.

 

Hei Amix, jeg har ikke "glemt" noen av disse spillene. Dette er en personlig sak om hvilke åpen verden-spill som har vært viktige for _meg_. Jeg har spilt flere av de du nevner, og er enig i at noen av dem er viktige for utviklingen av spillmediet og/eller var svært nyskapende da de kom ut, men de har altså ikke spilt den samme rollen i mitt spill-liv som de titlene jeg har tatt med i listen.

[radiohodet]

Nå kommer du til å få Godsaker på nakken, siden du droppet Mount & Blade til fordel for Space Rangers 2. Fin artikkel. Er generelt ikke så veldig glad i spill med en åpen verden fordi utviklerne ikke klarer (gidder) å fylle den med noe interessant, men de du listet opp her har jo noe interessant i seg.

[Raven_Heart]

Hum ...

 

Jeg har aldri vært storfan av "åpen verden"-spill, men av de få jeg har vært borti er det ett jeg har syltet ned et betydelig antall timer i, nemlig X3: Terran Conflict.

 

Det ligger en romskipssimulator i bunnen, men X3TC er også et sandkassespill i ordets rette forstand da du blir kastet inn i en verden bestående av 230-ish sektorer av varierende størrelse og kan gjøre omtrent hva du vil. Vil du bygge en handelsflåte og skvise konkurrentene av banen? Det kan du gjøre. Vil du bygge egne romstasjoner og tjene en virtuell formue på å fylle lokale hull i økonomien? Det kan du også gjøre. Vil du futte rundt i universet på oppdagelsesferd? Yep, det kan du også gjøre. Vil du bli admiral med din egen flåtestyrke, pirat eller dusørjeger? Det er fritt fram for det også. Er du blitt lei av det vanlige spillet og vil modifisere det til det ugjenkjennelige? Det lar seg gjøre det og.

 

Av de "uåpne" spillene jeg har spilt er Dune 2 til Amiga det første som popper opp. Delvis fordi det var det aller første spillet jeg kjøpte, og dels fordi jeg brukte noen timer på å banke både Ordos, Atreiedes og Harkonnen over en lav sko. Gleden over å se min første Imperial Sardukar marsjere ut av brakka si sitter i ennå.

 

Jeg har også en del spill på lista som kanskje er mer ukjente, slik som K240 og Total Annihilation. K240 var til Amiga og var et strategispill der man skulle kolonisere asteroider, hente ut diverse mineraler med mer eller mindre kreative navn og selge disse, samtidig som man måtte forsvare seg mot romvesner som også var ute etter de samme mineralene. Jeg husker fremdeles gleden ved å sette igang et koordinert rakettangrep fra alle basene mine, slik at fienden bokstavelig talt fikk hundrevis av raketter i hodet samtidig. Det hadde selvsagt den fordelen at det overbelastet forsvarssystemene, slik at utryddelse var nærmest garantert og de som eventuelt overlevde det første angrepet døde pga ressursmangel.

 

Total Annihilation har en spesiell plass hos meg, da det var det første strategispillet der den kunstige intelligensen virkelig framsto som "intelligent" og det ikke nyttet å sette opp forsvar på 2-3 punkter og tro at man var trygg (hei, C&C). I tillegg måtte man ofte kjempe mot en etablert fiende, noe som gjorde at man hadde et visst tidspress på seg for å få en base opp og gå før den ble oppdaget av speidere og man fikk tanks og annen dævelskap på døra.

Følelsen av å vinne etter febrilsk basebygging, ekspandering og en drøy halvtime med konstant slåssing for å knekke den massive basen fienden hadde etablert ... Den var god, den.

 

Jeg kunne antageligvis ha gjort denne lista mye lenger, men jeg tror jeg skal runde av med et par som forhåpentligvis ikke trenger nærmere introduksjon, nemlig Batman: Arkham Asylum og Dishonored.

[Onkel Kompost]

Det er mange spill som jeg har spilt mye av. Baldurs Gate er allerede nevnt, samme med Pirates. Av spille som føltes åpne (for en ung versjon av meg) var X-Com gode ting. Men mest av alt vil jeg bare takk for en flott artikkel. Fikk nesten litt lyst til å spille AROM.

[Sirius Cobra]

Den første åpne verden jeg forelska meg i var Hunter på Amiga 500

[JediMindTriks]

Dere glemte tidenes beste åpenverden MMO.

 

Star wars Galaxies.

 

Utrolig stor og detaljert verden.

Skillbasert system, uten levels

Tidenes mest kompliserte crafting system

Uendelig endgame.

Ganske komplisert (par hakk under EvE)

34 professions (classes)

 

www.swgemu.com

[Knutgrus]

Carmageddon!

 

...om det er åpent nok