Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Slutt med dama, nå er hun deppet


Anbefalte innlegg

Jeg har inntil nylig vært sammen med en jente i litt over ett år. Vi møttes sommeren 2012, og jeg gjorde det slutt for omtrent tre uker siden. Vi har hatt det mye moro. Vi har tilbragt mye tid sammen, vært flinke til å finne på ting (gå på museum o.l.) og reist på turer.

Rett før vi møttes mistet jenta moren sin i en bilulykke. Jeg var klar over dette fra starten av, og vi snakket en del om det i starten. Jeg har lite personlig erfaring med sorg og depresjon og gjorde de tingene jeg følte hjalp for å få henne til å føle seg bedre. I en lengre periode virket det som om jenta begynte å få det bedre.

Et par måneder før det ble slutt begynte jeg å bli lei en del sider ved denne jenta. Hun gadd ikke bli kjent med de jeg bodde med, var generelt sett lite sosialt engasjert og vi endte ofte opp med å ligge i senga og se på tv. Jeg måtte som regel ta iniativ på de fleste områder. Forholdet dabbet av. Jeg mistet interessen. Dette resulterte i et par krangler, hvor vi alltid ble enige om å bli flinkere.

Dagen hvor jeg bestemte meg for å gjøre det slutt hadde vi vært på bruktmarked. Jeg hadde invitert henne med og avtalt å møte henne der. Kvelden før spurte hun om når vi skulle møtes. Hun sendte i tillegg en etter min mening provoserende sms hvor hun skrev at hun fikk skyss hjem fra byen med to ukjente gutter.

Jeg ville være på markedet så tidlig som mulig siden ting blir solgt unna, mens hun hadde bedre tid fordi hun hadde vært sent oppe kvelden før. Det endte med at jeg dro i forveien mens hun kom etter. Når markedet var over spurte jeg om hun ville være med hjem til meg og spise lunsj. På vei hjem til meg tok jeg opp at jeg mislikte smsen hun hadde sendt kvelden før. Jeg forklarte at det gjorde meg bekymret for om hun kom seg trygt hjem og at det var slemt ovenfor meg. Etterhvert som vi gikk hjemover ble stemningen dårligere, vi hadde ingenting å snakke om og til slutt gikk vi nesten hver for oss. I det jeg vi kom til meg og jeg spurte om hun ville være med inn svarte hun "vet ikke", slik hun ofte gjør når hun blir spurt om noe. Jeg sa rett og slett at jeg hadde fått nok av å alltid måtte dra henne med på ting. Jeg sa også at jeg var usikker på forholdet. Vi ble sittende å snakke på en benk i nærheten, hvor en del skjulte kort ble lagt på bordet. Hun sa blant annet at hun hadde store problemer med sosiale settinger, og at hun har hatt dette hele livet. Hun forklarte at dette var noe hun HATER med seg selv. Noe hun sliter veldig med. Jeg hadde inntrykket av at hun var sjenert, men ikke på denne måten.

Jeg føler at jenta har vært sterkt følelsesmessig knyttet til meg fordi jeg har gitt livet hennes mening og bevist at noen bryr seg om henne. Hun sliter nå sterkt med negative tanker, ensomhet og sorg. Hun føler at hun ikke er verdt noe, at ingen ser henne eller tar henne på alvor og at det ikke er noen grunn til å stå opp om morgenen.

Selv om vi har gjort det slutt har jeg møtt henne et par ganger siden, blant annet på bursdagen hennes i går. Kvelden endte med at jeg trøstet henne til hun sovnet. Hun gråter og sliter veldig.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet. Jeg orker ikke se at hun har det vondt. Men jeg klarer heller ikke være i et forhold hvor jeg ikke har noen følelser. Jeg prøver å være der for henne, for å vise henne at noen bryr seg, at hun kan snakke med noen, men det føles ikke engang som om det gjør ting noe bedre! Det virker som alt hun tenker er negativt. Jeg er i tillegg redd for at hun kan skade seg selv, selv om det føles som et skrik etter hjelp mer som en trussel.

Hun har venninner, familie og folk rundt seg, men hun snakker ikke med de om følelser. Hun vil ikke belaste noen. Hun vil nesten ikke belaste meg. Hun går til psykolog, men det er ikke noe hun vil snakke så mye om heller.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 50f7e...a7f


Anonymous poster hash: b04ce...696



Anonymous poster hash: b04ce...696
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alle svar du får i denne posten fra meg, og fra andre, må du vise skjønn til om du skal følge eller ikke. Vi ser ikke alt på lik måte, og du alene er ansvarlig for hvilke råd du velger å bruke.

 

Jeg vil tro hun sliter med sosial angst, men det er vel ikke det denne tråden handler om. Jeg har selv opplevd at når man gjør det slutt med en person, har det fungert best for meg og den andre part at vi ikke har noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. Da får sorgfasen en pangstart, samtidig som restitusjonsfasen kan starte og fullføres raskere. Dette er nødvendigvis ikke det riktige i denne situasjonen, hvis hun sliter med seg selv. Da kan du være en viktig nøkkelspiller for at hun skal få det bra. Har hun venner som hun kan omgås og snakke med? Når et forhold ender, syntes jeg det er viktig at begge involverte parter bruker minst mulig tid alene. Tid for å reflektere med seg selv er greit, men hvis man bare er lei seg så tror jeg det vil ha negative virkninger.

 

Over til samvittigheten din. Du må faktisk tenke helt på deg selv her. Hvis du ikke tror dere kan ha en framtid sammen, så kan ikke du kaste bort din (og hennes) tid ved å være sammen. Det jeg gjorde da jeg gjorde slutt med min eks, var å skrive til hennes bestevenninne over Facebook, at "nå håper jeg virkelig at du kan være der for henne, siden jeg ikke kan lengre.. Hun kommer til å trenge en god venninne nå mer enn noen gang" (noe i den dur).

 

Med tanke på at du tror hun kan skade seg, kan det være lurt å involvere en tredje part? Faren kanskje? Selv ville jeg holdt en finger på en onkel eller tante som du vet hun har et godt forhold til (eller som du vet er en henholdsvis snill person).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...