Holde av lønn - skriftlig avtale?

[hean]

Men hvordan vil det fungere i praksis?

 

La oss si TS arbeider 1000 timer i år, 1000 timer i 2014 og 1000 timer i 2015. Ingenting faktureres når arbeidet utføres.

 

TS er under uttdanning som avsluttes i 2015... etter endt utdanning så får TS omgjort den delen av lånet til stipend som er mulig å få omgjort etter bestått eksamen.

 

I 2016 faktureres 1000 timer for 2013, 1000 timer for 2014 og 1000 timer for 2015.

 

Mener du stipendet blir gjort om til lån igjen da?

[hean]

Nei, du fakturerer når du vil, men inntekten oppstår når arbeidet utføres. Driver ikke du liksom egen bedrift? At det er transaksjonsprinsippet og ikke kontantprinsippet som er det sentrale prinsipp for tidsfesting av inntekter er virkelig grunnleggende. Idet du utfører arbeidet får du en fordring, og denne behandles på samme måte som bankinnskudd. Det du da gjør er å selge på kreditt, og inntekten oppstår da når salget gjennomføres, ikke når pengene kommer.

 

Det er selvsagt greit og forstått for lenge siden men man må svare i forhold til tråden og jeg vil nok tro at stipendet ikke vil bli omgjort til lån igjen på grunn av en slik forsinket faktura.

[Arne]

Var ikke hele poenget med å fakturere via foretak å finne en lovlig løsning på det? Hvis du bryter regnskapsloven i samme slengen så er vi like langt.

[Herr Brun]

 

Det er selvsagt greit og forstått for lenge siden men man må svare i forhold til tråden og jeg vil nok tro at stipendet ikke vil bli omgjort til lån igjen på grunn av en slik forsinket faktura.

Okei, så heller enn å velge en litt tvilsom variant med lønn, så skal man velge en klart ulovlig variant med fakturering? For en flott løsning.

Men hvordan vil det fungere i praksis?

 

La oss si TS arbeider 1000 timer i år, 1000 timer i 2014 og 1000 timer i 2015. Ingenting faktureres når arbeidet utføres.

 

TS er under uttdanning som avsluttes i 2015... etter endt utdanning så får TS omgjort den delen av lånet til stipend som er mulig å få omgjort etter bestått eksamen.

 

I 2016 faktureres 1000 timer for 2013, 1000 timer for 2014 og 1000 timer for 2015.

 

Mener du stipendet blir gjort om til lån igjen da?

Siden løsningen din er ulovlig så forutsetter det selvfølgelig at han blir tatt.

[hean]

Okei, så heller enn å velge en litt tvilsom variant med lønn, så skal man velge en klart ulovlig variant med fakturering? For en flott løsning.

 

Men hvorfor er det ulovlig... fint om du svarer på spørsmålet i innlegg 21.

[Herr Brun]

Det er ulovlig fordi en inntekt opptjenes når du får en "ubetinget rett" til motytelsen, jf. skatteloven § 14-2. Når du har utført tjenesten har du en ubetinget rett til motytelsen. Når du velger å benytte deg av denne retten er ikke relevant.

[Horge]

Hvor har du det fra?

Det har jeg fra den statlige høyskolen hvor jeg de siste 17 årene har undervist i bedriftsøkonomi og finans for klassene revisjon og økadm.

[Horge]

La oss si TS arbeider 1000 timer i år, 1000 timer i 2014 og 1000 timer i 2015. Ingenting faktureres når arbeidet utføres.

Du kan forskjell på resultatregnskap og balanse?

 

Dersom man ikke fakturerer for timene som er utført i 2013, så skal foretaket like fullt periodisere en inntekt som tilsvarer ytelsen. Foretaket må altså føre opp inntekten, men ettersom dette ikke faktureres, så blir det i balansen oppført som en kundefordring i stedet for penger på bok.

 

Det påvirker altså cashflow, men ikke resultatet.

[hean]

Det er ulovlig fordi en inntekt opptjenes når du får en "ubetinget rett" til motytelsen, jf. skatteloven § 14-2. Når du har utført tjenesten har du en ubetinget rett til motytelsen. Når du velger å benytte deg av denne retten er ikke relevant.

 

Ok men hvorfor er dette en MYE mer ulovlig måte å gjøre det på enn å arbeide som ansatt?

 

En annen ting... hva om motytelsen ikke er avtalt, trenger jo ikke være penger?

[Horge]

En annen ting... hva om motytelsen ikke er avtalt, trenger jo ikke være penger?

Mmm... barteravtaler. Gjett om skattefuten synes det er gøy å slå ned på slikt, når ingen av foretakene har regnskapsført og eventuelt skattet av avtalen. Særlig hvis man i tillegg ikke har meldt inn mva, da er man på tynn is over dypt vann.

 

Les gjerne mer her: http://www.frilansinfo.no/hva-er-en-barteravtale

 

edit: presisering

Endret 3. november 2013 av Horge

[hean]

Mmm... barteravtaler. Gjett om skattefuten synes det er gøy å slå ned på slikt, når ingen av foretakene har regnskapsført og eventuelt skattet av avtalen. Særlig hvis man i tillegg ikke har meldt inn mva, da er man på tynn is over dypt vann.

 

Les gjerne mer her: http://www.frilansinfo.no/hva-er-en-barteravtale

 

edit: presisering

 

 

Haha... leste barte-avtale her. Trodde du kødda med meg fordi jeg bor i Trondheim

 

Innholdet er ihvertfall mottatt og forstått

[Ståle Nordlie]

(Jeg er ikke jurist.)

 

 

Tar jeg ikke helt feil må han ikke skatte før pengene blir utbetalt (jf. kontantprinsippet og Rt. 1976 s. 1317 Harnoll). Men det er jo mulig det er et unntak jeg har oversett.

 

For å følge opp mitt eget innlegg: Jeg har sett litt mer på saken, og jeg finner fortsatt ingen unntak som tilsier at planen til TS er grunnleggende ugjennomførbar. Det nærmeste er reglene om ansattefond, men jeg tror ikke de vil gjelde her.

 

(Jeg fant til og med en henvisning til at praksis i skatteetaten er å godkjenne noe liknende avtaler i forhold til feriepenger. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21171/Opg2504.pdf?sequence=1, side 33.)

 

Ett problem jeg oppdaget da jeg leste OPen igjen:

 

 

Jeg har gjort en avtale med arbeidsgiver om at alt jeg tjener over en viss sum skal holdes tilbake. Tanken er at dette skal utbetales senere når jeg slutter (dette blir antageligvis flere år frem i tid), evt ved et senere tidspunkt om jeg skulle få behov for pengene.

 

Den tror jeg ikke du slipper unna med. Skal dette fungere må du gå "all the way", og avtalen må være klar på at du ikke får utbetalt pengene før tidspunkt X. (Det kunne antakelig gå å avtale at pengene utbetales etter ferdige studier. Eller "etter ferdige studer eller X år", avhengig av hva som kommer først.)

 

Det er også et poeng at det må være arbeidsgiver som skylder pengene - dere kan ikke avtale at arbeidsgiver setter pengene inn på en sperret konto hos tredjepart.

 

Og kravet bør være knyttet til deg personlig, slik at du ikke får et gjeldsbrev du på en måte kan bruke som "penger".

 

 

 

Alt dette er basert på skatterett, og Lånekassen baserer seg på skattepliktig inntekt, så jeg tror du skal ha ditt på det tørre i forhold til Lånekassen.

[Herr Brun]

Ok men hvorfor er dette en MYE mer ulovlig måte å gjøre det på enn å arbeide som ansatt?

 

En annen ting... hva om motytelsen ikke er avtalt, trenger jo ikke være penger?

Fordi reglene er strengere for næringsdrivende enn for lønnsmottakere.

[Bjarnemann]

Har sett litt på muligheten for å opprette enkeltmannsforetak, jeg også. Grunnen til at jeg slo dette fra meg var at det virket som en relativt komplisert prosess, der jeg først må ha et formål (som da er å snike seg unna grensen for stipend og snyte staten for penger?!), samt føre eget regnskap. Det virket som en altfor komplisert prosess for meg som lekmann.

 

Så derfor landet jeg på dette med tilbakeholdelse av lønn. Optimalt er det ikke, da jeg ikke får renter. Over et fem års studieløp, og med så store summer det kommer til å bli snakk om vil tapte renter utgjøre et betydelig beløp. Men denne løsningen er dog fortsatt bedre enn å ikke jobbe.

 

Men, om jeg har forstått det riktig: Det er altså lovlig å holde tilbake lønn? Forutsatt at den blir holdt tilbake til et bestemt tidspunkt. I tillegg, så gjør vi da altså slik som planlagt, at arbeidsgiver skylder meg pengene (det kan også kanskje forklare hvorfor jeg ikke får rente på beløpet, iom. at de ikke blir sperret på en konto), og at de når den tid kommer blir utbetalt rett fra sekken deres?

 

Er ovennevnte oppsummering en korrekt forståelse, og også da gjennomførbar mtp juss?

 

Igjen, takk for alle gode og utførlige svar (jeg er overrasket over hjelpsomheten jeg her har møtt)!

 

Edit: Vi har skriftlig fra lønningskontoret at dette er OK. Selv uten at en eksakt dato er avtalt for utbetaling. Men da med nevnte løsning at pengene ikke "fysisk" holdes av. OM det skulle oppstå noe problemer av juridisk art: vil mine penger da forsvinne i dragsuget, eller er det nok for meg og vise til skriftlig godkjenning fra lønningskontoret og muntlig avtale med overordnet? Vil jeg som "svak og uvitende part" likevel kunne heve tilbakeholdt lønn, iom. at det er denne avtalen (uten forutsetning for å forstå eventuelle juridiske komplikasjoner) jeg har forholdt meg til?

Endret 4. november 2013 av Bjarnemann

[krikkert]

Dette avskjærer selvsagt ikke Lånekassens og Skatteetatens mulighet til å benytte seg av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen - her bedriver du åpenbart illojal bruk av skattereglene for å oppnå en utilsiktet uberettiget fordel.

[Ståle Nordlie]

Dette avskjærer selvsagt ikke Lånekassens og Skatteetatens mulighet til å benytte seg av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen - her bedriver du åpenbart illojal bruk av skattereglene for å oppnå en utilsiktet uberettiget fordel.

 

Opererer man i det hele tatt med noen gjennomskjæringsregel/omgåelsesnorm i Lånekassen?

 

Og jeg er ikke enig i at en ordning som TS beskriver nødvendigvis er i strid med reglene hensikt i Lånekassen. Han får jo faktisk ikke pengene det er snakk om utbetalt.

 

 

Når det gjelder Skatteetaten kan jeg sitere Zimmer:

 

"... Høyesterett har godkjent avtalebestemt forfall langt fram i tid også i tilfeller hvor skatteyter kunne ha betinget seg oppgjør tidligere, og hvor valg av forfallstidspunkt i det vesentlige var skattemessig motivert, se Rt. 1976 s. 1317 Harnoll." -- Frederik Zimmer, Lærebok i Skatterett, 6. utg, s. 321.

 

 

I Harnoll-saken hadde Harnoll avtalt at deler av et beløp skulle betales etter hans død (!), med det ganske klare formål å unngå skatt fullstendig. Dette ble godtatt av Høyesterett.

Endret 5. november 2013 av Ståle Nordlie

[Bjarnemann]

Fett! Så da er det vel bare å kjøre på, da?

 

Tilleggsspørsmål: Rent hypotetisk:Om vi avtaler en utbetaling langt frem i tid, vil det likevel være rom for å utbetale pengene før, om det skulle være behov for det?

[Horge]

Fett! Så da er det vel bare å kjøre på, da?

 

Ja jøss, tut og kjør. Merk bare at hvis skattefuten ikke synes det er like fett, så risikerer du ganske harde sanksjoner på den andre siden.

 

Fra kemneren kan det vanke skjønnslikning og full straffeskatt, og konsekvensen av dette blir at du hos lånekassen kan bli svartelistet samtidig som lånet blir sagt opp på dagen. Stort kjipere kreditor enn Staten er det vrient å finne utenfor kriminelle miljøer.

 

Husk å holde oss oppdatert på om det går bra, og ikke minst hva de eventuelt svarer på argumentasjonen om at du mener din sak har klare paralleller med Harnoll-saken. Hvis dommen er fra 1976, så falt den mens kontantprinsippet fremdeles var normen (realisasjonsprinsippet kom på starten av 90-tallet). Det er nesten så man skulle tro at Harnoll-saken var en bakenforliggende motivasjon for å innføre realisasjonsprinsippet, for hele poenget er nettopp at inntekter skal beskattes på samme tidspunkt som de innvinnes.

 

Så langt jeg kan se, så handlet saken om skattepliktig gevinst på salg av tomt hvor kjøper først betalte kostpris for tomtene, mens resten av betalingen skulles gjøres til selgers dødsbo - åpenbart etter selgers død. Jeg underviser i økonomi og ikke juss, så noen andre får om nødvendig presisere, men salg av tomt høres ut som avtalerett. Utbetaling av lønn er ikke regulert i avtalerett, men i arbeidsmiljøloven.

 

PS: Du kan jo vurdere å høre direkte med skattekontoret. Sier de ja, så sørg for å få det skriftlig med stempel og segl i minst tre eksemplarer. Dersom de først sier nei, så husk å henvise til Harnoll!

 

PS2: Det som skremmer meg mest med denne saken, er at lønningskontoret tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter. Arbeidsgiver risikerer å bli tatt for manglende arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, og som Herr Brun allerede har poengtert, så er arbeidsgiver en profesjonell part hvor slingringsmonnet er mindre og strafferammene strengere.

[Horge]

 

Han får jo faktisk ikke pengene det er snakk om utbetalt.

 

Jeg tror nok akkurat dette vil være den viktige definisjonen, og merk at det i første rekke er skattefuten som bryr seg - ikke lånekassen (de ser bare på likningen).

 

På noen arbeidsplasser så betales lønn ut etterskuddsvis, hvor f.eks. lønnen man får utbetalt medio januar kan være for arbeidet som ble utført i desember. I slike tilfeller så blir lønnen like fullt skattet ved utbetalingstidspunkt, dette ganske enkelt av praktiske årsaker.

 

Tilsvarende kan man i noen tilfeller få etterbetalt lønn, typisk fordi det har oppstått en feil, og dersom etterbetalingen skjer i påfølgende år, så er det igjen utbetalingstidspunkt som blir gjeldende for beskatning.

 

Jeg har også sett tilfeller hvor en bedrift har gått dårlig, og de ansatte har gått med på en kortere periode med lønnsreduksjon, men hvor differansen skulle utbetales på et senere tidspunkt når/hvis bedriftens økonomi bedret seg. I slike tilfeller måtte bedriften balanseføre den tilbakeholdte lønnen som et lån til de ansatte, man bedriften slapp arbeidsgiveravgift inntil lønnen ble etterbetalt. Tilsvarende fikk også de ansatte utsatt skatten til utbetalingstidspunktet.

 

Alle disse tilfellene tilsier at utbetalingstidspunktet er gjeldende for skattleggingen. Like fullt er de to siste tilfellene resultat av en unormalitet, og i det første tilfellet er tidsrommet så lite at det praktiske hensynet går foran.

 

Det interessante blir da om man kan avtalefeste at lønn ikke skal utbetales. Arbeidsmiljøloven er ganske klar på at lønn skal utbetales regelmessig, og selv om det er rom for at annet kan avtales, så skal det mye til for å lage avtaler som går i den uprofesjonelles disfavør. I dette tilfellet kan man selvfølgelig innvende at en slik avtale faktisk er til fordel for den ansatte, nettopp fordi man ønsker å omgå lånekassens regelverk, men argumentasjonen må forsiktig kunne sies å være noe tynn.

 

For TS blir spørsmålet om han er villig til å ta risikoen. Hvis han gambler og taper, så blir det ikke akkurat noen flying start på voksenlivet - det kommer statens innkrevingssentral til å påse.

[Ståle Nordlie]

Fett! Så da er det vel bare å kjøre på, da?

Tja, helt skråsikker er det vanskelig å være (jeg er som sagt ikke jurist, eller noen som helst ekspert på skatterett), men jeg kan ikke finne noe som tilsier at det er umulig.

 

Det sikreste er nok å be om en bindende forhåndsuttalelse. (Men da tiltrekker du deg oppmerksomhet, og selv om du skulle ha rett rent juridisk har du antakelig ikke lyst til å ta saken til retten hvis Skattetaten er vrange.)

 

Tilleggsspørsmål: Rent hypotetisk:Om vi avtaler en utbetaling langt frem i tid, vil det likevel være rom for å utbetale pengene før, om det skulle være behov for det?

Det tror jeg du skal være veldig forsiktig med. Så snart du har "adgang til å få beløpet utbetalt" er det skattbar inntekt for det året. Du måtte evt. ta med i avtalen athele beløpet skal utbetales under visse konkrete betingelser, som du selv ikke har kontroll over, og som gjør at du trenger pengene. Men det virker risikabelt.