Kristifobi jfr(?) Homofobi

[Zepticon]

Nå pekte jeg på det jeg kaller ekstremateister, altså de som er betent opptatt av å ville Kristendom til livs på nettsteder. De kaller seg ateister, men har tydeligvis noe mer på agendaen enn kun "fravær av tro". Litt i samme gate som Hedningesamfunnet (hvis de eksisterer lenger? Hadde ofte stands på Karl johan før).

 

Klart de har noe mer på agendaen. At man skal bruke milioner av offentlige kroner i hele verden på å tilbe folks fantasivenner er en enorm sløsing av penger. Bare se på den Katoslek kirke, som har eiendommer og verdier for miliarder av kroner, og kunne langt på vei ha løst fatigdommsproblemene i verden med disse.

 

Så der er agendaen.

 

 

Og det er jo ikke legning det går på, det er påstander om kamuflering av eget ståsted, ved å framstå som motsatt. Da går det holdning og motsetninger, samme om det dreier seg om legning eller annet. Fobien er det uansett den andre part som er i besittelse av. Altså den det da påstås at har den eventuelle legning, tro eller hva det måtte være.

Hva skulle en kristen ha å tjene på å fremstå som atesit? det er litt som at en hetrofil påstår han er homo, ikke motsatt. Det er jo ateisten som er homo her, for å sette det i sammenheng med hva som er "nytt" og uglesett.

[Delvis]

Bare for orden skyld; Nei, nå snur du nok på flisa.

 

Man påstår at homofober er homofile som framstår som heterofile.

 

Det tilsvarende blir da at Kristofobe er Kristne som framstår som ateister.

[Zepticon]

Bare for orden skyld; Nei, nå snur du nok på flisa.

 

Man påstår at homofober er homofile som framstår som heterofile.

 

Det tilsvarende blir da at Kristofobe er Kristne som framstår som ateister.

Feil.

 

Hetrofili/Kristen har vært det regjerende og vanlige legning/standpunkt.

 

Det nye og unormale er da homofili/ateist.

 

Det riktige er da å likestille homofobi og ateistofobi.

 

Konklusjon: ateistofobiske kristne er egentlig ateister som ikke vil tape ansikt, eller som lider av kognitiv dissonans.

[Delvis]

Feil.

 

Hetrofili/Kristen har vært det regjerende og vanlige legning/standpunkt.

 

Det nye og unormale er da homofili/ateist.

 

Det riktige er da å likestille homofobi og ateistofobi.

 

Konklusjon: ateistofobiske kristne er egentlig ateister som ikke vil tape ansikt, eller som lider av kognitiv dissonans.

 

Å si at Kristen har vært det "regjerende" (eller rettere sagt rådende) , vanlige standpunkt kan mildt sagt diskuteres.

 

For de fleste i vår tids generasjoner har det vært mest akseptabelt - eller hvertfall enklere å være ukristen enn å være Kristen. Enten man kaller seg ateist, hedning eller bare ukristen. På samme måte som det er enklere å være heterofil.

 

Det har vært en større belastning å være Kristen. På samme måte som med homofili, er det noe man bekjenner seg/tør å ta skrittet stå fram som, og lett kan bli mobbet og trakkasert for osv.

 

Derfor er det riktige å sidestille Kristne med homofile i denne sammehengen.

Endret 4. november 2013 av Delvis

[G]

 

Nå pekte jeg på det jeg kaller ekstremateister, altså de som er betent opptatt av å ville Kristendom til livs på nettsteder. De kaller seg ateister, men har tydeligvis noe mer på agendaen enn kun "fravær av tro". Litt i samme gate som Hedningesamfunnet (hvis de eksisterer lenger? Hadde ofte stands på Karl johan før).

 

Jeg tror noe slikt er mer i riktig gate enn begrepet ateist:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Criticism_of_religion

 

 

Her uttaler en selvhevdet ateist seg, ganske lærerikt (ateister er lite i konflikt med kristne i utgangspunktet):

http://www.youtube.com/watch?v=vNjEbPfc2d0

Endret 4. november 2013 av G

[Budeia]

Hvis det er 15 ting ateister absolutt ikke må få høre, er det rart de konstant oppsøker fora der det er kristne.

 

Litt sånn: "Offf, det er ting jeg blir dårlig av å høre, men jeg oppsøker deg likevel for at du skal si alt sammen."

 

Forresten er det ganske mange land i verden der folk den dag i dag stilles på valg om de skal oppgi sin tro, eller bli martyrer. I muslimske land, i Kina, i Nigeria.

[jegersåmongo]

Husk at kristendommen begynte med bare 10-12 personer.

I kriseperioder har jo martyrdød ført til at kristendommen i stedet har vokst.

 

Og nå har informasjonsalderen kommet, og der informasjon spres dør religionene.

 

Vi vinner.

[jegersåmongo]

 

Nei. På medisinsk grunnlag mener jeg du plasserer de kristne feil. For det første så snakker du om en gruppe mennesker, og det i seg selv er et meeeget dårlig grunnlag å medisinere for.

 

Du har altså intet grunnlag. Absolutt alle kristen er psykotiske og burde i anstendighetens navn motta den hjelp vi kan tilby dem. Ingen fortjener å leve et liv avsondret fra virkeligheten.

 

Vi har all grunn til å ta grep, tiden da kristendom var uskyldig og rett er over.

 

Sett deg inn i diagnosen du, så våkner du nok.

[G]

 

Du har altså intet grunnlag. Absolutt alle kristen er psykotiske og burde i anstendighetens navn motta den hjelp vi kan tilby dem. Ingen fortjener å leve et liv avsondret fra virkeligheten.

 

Vi har all grunn til å ta grep, tiden da kristendom var uskyldig og rett er over.

 

Sett deg inn i diagnosen du, så våkner du nok.

 

Det jeg mener er at hvert individ er forskjellig, og man kan ikke drive med gruppediagnostisering.

Dessuten så tror jeg at svært få blant de kristne passer til merkelappen psykotisk, som jo også er en midlertidig tilstand kroppen befinner seg i.

 

Jeg tror du vet for lite om psykose til at du kan bruke begrepet.

[G]

Hvis det er 15 ting ateister absolutt ikke må få høre, er det rart de konstant oppsøker fora der det er kristne.

 

Litt sånn: "Offf, det er ting jeg blir dårlig av å høre, men jeg oppsøker deg likevel for at du skal si alt sammen."

 

Forresten er det ganske mange land i verden der folk den dag i dag stilles på valg om de skal oppgi sin tro, eller bli martyrer. I muslimske land, i Kina, i Nigeria.

 

Ateister er vel som folk flest i forum, de leser og engasjerer seg. Det er ikke en svart-hvit verden hvor alle som tilhører en ateist-merkelapp vil opptre på samme måte.

 

Det er nok noen land i verden som mangler religionsfrihet ja. Martyrspørsmålet er likevel en sekundær ting, tror du ikke det? Det blir uansett lite aktuellt for meg å hylle og rose disse menneskene opp i skyene, eller utdele helgenstatus over slik atferd. Jeg har sagt at jeg synes det er riktig ille at mennesker kan ty til slikt som martyrdød. En indirekte form for selvmord.

 

Selvmord er i kristne rekker ikke særlig akseptabel måte å takle livet på. Så hvorfor noen kristne fikk for seg idéen om at martyrdød er best, det er ganske spesiellt spør du meg.

[Budeia]

Nja... det er jo ikke helt bra å fornekte Jesus. Det er mye sitert at Peter sviktet Jesus tre ganger. Peter hadde på forhånd forsikret om at han aldri kom til å svikte Jesus, men Jesus sa: Før hanen galer, kommer du til å ha fornektet meg tre ganger.

 

Og fortsatt holder jeg på å svarer på anklager mot kristendommen, i en tråd som ikke handler om det.

[Gjest Bruker-95147]

Tråden fungerer finfint etter min forståelse - spesielt når noen setter seg såpass høyt at de slenger rundt seg med "diagnoser". Det får meg til å innlemme "nett-hobbypykkologi" som et eget fag som følger rette etter annen mer normal skittkasting, og er indikasjon på at avsender er rette eier

 

Det som er mer pussig, er at sånt får lov å foregå

 

[Zepticon]

Å si at Kristen har vært det "regjerende" (eller rettere sagt rådende) , vanlige standpunkt kan mildt sagt diskuteres.

Jasså Så det at vi frem til i fjor hadde en statskirke har ingenting med dette å gjøre? At vi fremdeles har en regjering der majoriteten av regjeringen sverger en kristen ed?

 

 

 

For de fleste i vår tids generasjoner har det vært mest akseptabelt - eller hvertfall enklere å være ukristen enn å være Kristen. Enten man kaller seg ateist, hedning eller bare ukristen. På samme måte som det er enklere å være heterofil.

 

Det kommer ann på hvor du er fra. Og det er en følge av at vi blir mer siviliserte. Religion har ikke noen plass i et sivilisert og opplyst samfunn.

 

Jeg ser heller ikke hvorfor det er noe enklere å være hetrofil enn homo? Det er stortsett de kristne som ikke liker homofile, så de får feie for egen dør.

 

Det har vært en større belastning å være Kristen. På samme måte som med homofili, er det noe man bekjenner seg/tør å ta skrittet stå fram som, og lett kan bli mobbet og trakkasert for osv.

 

Derfor er det riktige å sidestille Kristne med homofile i denne sammehengen.

 

Vet du hvordan Ateister behandles i resten av verden? I USA mobbes de på det groveste, og grunnleggende rettigheter opprettholdes ikke av hverken skoler eller lokalsamfunn. I andre deler av verden aresteres de, eller så er det forbudt med lov. Jeg vil faktisk påstå at det er mer akseptert å være homofil enn ateist i USA. Og om vi tar ett aldri så lite historisk tilbakeblikk så ser det ikke særlig bra ut der heller.

Abrahamske religioner har bestandig vært flinke til å forfølge andre (i bunn og grunn fordi YHWE er en krigsgud) og ateistene er det eneste de klaere å enes om at er avskum.

 

Men igjen, i følge din egen logikk, så er sterkt kristne folk egentlig skap ateister? Men det var vell ikke akkurat slik du tenkte deg at den skulle brukes? Dumt dette, at logikk og argumenter må være universale for å ha verdi.

[Zepticon]

Nja... det er jo ikke helt bra å fornekte Jesus. Det er mye sitert at Peter sviktet Jesus tre ganger. Peter hadde på forhånd forsikret om at han aldri kom til å svikte Jesus, men Jesus sa: Før hanen galer, kommer du til å ha fornektet meg tre ganger.

 

Logikk 101:

Dersom Jesus viste at dette kom til å skje, så var det jo forutbestemt, noe som tyder på at Peter ikke hadde ett fritt valg. Altså kan han ikke klandres for dette.

Det samme kan man si om Judas. Dersom Jesus vet at judas kommer til å forråde jesus, har ikke judas ett fritt valg, og kan derfor ikke klandres.

 

Disse to spesifike historiene i bibelen sier klart at mennesket ikke har fri vilje. Fordi fri vilje er uforenelig med å forutse fremtiden, fordi en slik forutsigbarhet forutsetter en lineær tidsprogresjon.

 

Dette har ringvirknigner ut i kristendommen, og er direkte i strid med en mengde bortforklaringer, spesielt omkring det ondes problem. Og forklaringene om det ondes problem er ganske lite vanntette fra før av.

 

Videre, så regner jeg med at en kristen som deg, har lest bibelen, og gjort research, og vet da at Judas skrev et eget evangelium? Dette ble dog forkastet av kirken da det ikke var forenelig med den historien og imaget de ønsket å formidle. Denne historien forteller et ganske annet bilde av den historien vi alle tror vi kjenner så godt.

[Delvis]

Jasså Så det at vi frem til i fjor hadde en statskirke har ingenting med dette å gjøre? At vi fremdeles har en regjering der majoriteten av regjeringen sverger en kristen ed?

 

 

 

Det kommer ann på hvor du er fra. Og det er en følge av at vi blir mer siviliserte. Religion har ikke noen plass i et sivilisert og opplyst samfunn.

 

Jeg ser heller ikke hvorfor det er noe enklere å være hetrofil enn homo? Det er stortsett de kristne som ikke liker homofile, så de får feie for egen dør.

 

 

Vet du hvordan Ateister behandles i resten av verden? I USA mobbes de på det groveste, og grunnleggende rettigheter opprettholdes ikke av hverken skoler eller lokalsamfunn. I andre deler av verden aresteres de, eller så er det forbudt med lov. Jeg vil faktisk påstå at det er mer akseptert å være homofil enn ateist i USA. Og om vi tar ett aldri så lite historisk tilbakeblikk så ser det ikke særlig bra ut der heller.

Abrahamske religioner har bestandig vært flinke til å forfølge andre (i bunn og grunn fordi YHWE er en krigsgud) og ateistene er det eneste de klaere å enes om at er avskum.

 

Men igjen, i følge din egen logikk, så er sterkt kristne folk egentlig skap ateister? Men det var vell ikke akkurat slik du tenkte deg at den skulle brukes? Dumt dette, at logikk og argumenter må være universale for å ha verdi.

 

Kan jo være.

 

Men nå snakker vi for det første om vår del av verden, og menigmann generelt. De fleste går ikke rundt og kaller seg ateister, men de har heller ingen problem med å si at de ikke er kristne/troende/frelst. - den dagen man sier det, tar man et vågalt skritt i forhold til omgivelsene. Mye på samme måte som en som erkjenner å være homofil.

Sånn har det vært her i Norge hvertfall så lnge jeg kan huske.

 

At det der er så mye mer annerledes blant menigmann i USA, er jeg ikke så sikker på. Men det får ev. være din påstand.

 

Vil presisere at her snakker vi jo da altså om såkalt personlig Kristne. Ikke om enhver som er døpt i Kirka, konfirmert osv uten å legge noe personlig i det. Det gjelder jo de fleste av oss.

[Maxi1234]

Hvis det er 15 ting ateister absolutt ikke må få høre, er det rart de konstant oppsøker fora der det er kristne.

 

Det er vel litt fordi at det er litt morsomt å høre hva disse menneskene klarer å tro på, ting som er helt ulogiske og tatt fra intet (eller en bok). Sånt blir det jo gjerne diskusjoner av. Logikk og tro er to forskjellige ting.

[RWS]

 

De fleste går ikke rundt og kaller seg ateister, men de har heller ingen problem med å si at de ikke er kristne/troende/frelst. - den dagen man sier det, tar man et vågalt skritt i forhold til omgivelsene. Mye på samme måte som en som erkjenner å være homofil.

 

 

Næææ. Kan ikke si at det å si at jeg ikke tror på noen gud kan sidestilles med det, sikkert, tunge valget en som er homofil må igjennom når h*n avslører sin legning.... Hverken i dag eller da jeg ramlet ut av kristendommen... Det var bare helt naturlig for meg å begynne å tvile på påstandene når jeg ble tretten og da jeg ikke fikk et eneste adekvat svar på mine spørsmål om selvmotsigelsene og påstandene, (jeg fikk bare grove trusler og svovel preken fra presten, men sånt har aldri bitt på meg, tvert i mot liker jeg utfordringen ...), så var det naturlig for meg å gå vekk fra påstandene og begynne å lete andre steder etter svarene jeg ville ha...

 

Har vært til stede ved et par anledninger der homofile har ramlet ut av skapet, den ene gangen var det en venn av brudgommen som vi skulle drikke ut for ganske mange år siden som reiste seg, plinget på glasset og "kom ut" av skapet som homofil (vi andre visste det egentlig allerede, eller hadde i det minste store mistanker om hans legning.... man er liksom ikke 26 år og ikke titter på damer i det hele tatt på en måte......) og siden ingen av oss som satt der hadde noen religiøse dogmer vi måtte følge var det helt OK for oss at han var homofil og han satte i å gråte av glede da han skjønte at vi ikke bare "visste" det på forhånd, men at vi også selvfølgelig godtok hans legning og ikke hadde noen problemer med det. Og sånn har jeg aldri følt at å komme med min ateisme har vært i nærheten av...

 

Den andre gangen jeg var til stede når en kom ut av skapet var en arbeids kollega av meg. Han kalte alle sammen inn på spiserommet i lunchen og buste rett ut i åsyn av alle at han var homofil, noe INGEN av oss hadde hatt den minste mistanke om... Stillheten som fulgte var så stille fordi vi alle satt og gjorde opp status om hva vi hadde sagt om homofili (vi var bare menn der og da faller det ofte temmelig nedsettende bemerkninger om homofile, ihvertfall gjorde det det den gangen, i begynnelsen av nitti tallet. Nå har homi hetsing roet seg betraktelig, folk er smartere tydeligvis...). Han forsto det og innrømmet at han, for ikke å skille seg ut, hadde hatt en del temmelig grove bemerkninger selv om homofili, og ville vi skulle glemme det. De neste ordene hans husker jeg spesielt godt, for de endret hele sceansen: "Jeg må, i likhet med dere, forelske meg jeg også og slapp av gutter, jeg er ikke forelsket i noen av dere!!". En liten stillhet hørtes før et halvfornærmet "Hæ?", "Hvorfor ikke det, er vi ikke pene nok vi eller?", hørtes og vi brølte av latter hele gjengen. Etter det falt det ikke et vondt ord om homofile, alle aksepterte umiddelbart hans legning og heller ikke her kan jeg si at det å si at jeg er ateist kan sidestilles det å si at man er homofil...

 

Så nei, jeg ser ikke sammenligningen din i det hele tatt... Og ihvertfall ikke i dag, da det er langt mer flaut å si at man er kristen/religiøs (folk tar et mentalt skitt tilbake og lar tulling alarmen gå..) enn at man er ateist, de fleste jeg kjenner ihvertfall er ateister by default, så nei, det er overhodet ikke flaut eller brysomt å si at man er ateist, det er, ihvertfall for meg, default posisjonen til de jeg treffer og kjenner ihvertfall... Å komme til de jeg kjenner og bekjenne seg som kristen må nok føles som å komme ut av skapet, bare mye flauere, da homofili er en legning man er født med og som man ikke velger mens religiøse fantasier er noe man må lære og kanskje mest flaut, tro på og hvor flaut må det ikke være når alle vet at det ikke finnes et fnugg av bevis for det du tror på?

 

Det er ihvertfall slik jeg opplever det med de jeg kjenner. Men så kjenner jeg kanskje for mange homoer og for lite kristne...? Kan være...

[Delvis]

Ja, men da er du jo enig i det jeg hevder (om du eventuelt ikke ser det selv i forvirringen? heh )

[RWS]

Diamentralt omvendt altså? OK

[G]

 

Næææ. Kan ikke si at det å si at jeg ikke tror på noen gud kan sidestilles med det, sikkert, tunge valget en som er homofil må igjennom når h*n avslører sin legning.... Hverken i dag eller da jeg ramlet ut av kristendommen... Det var bare helt naturlig for meg å begynne å tvile på påstandene når jeg ble tretten og da jeg ikke fikk et eneste adekvat svar på mine spørsmål om selvmotsigelsene og påstandene, (jeg fikk bare grove trusler og svovel preken fra presten, men sånt har aldri bitt på meg, tvert i mot liker jeg utfordringen ...), så var det naturlig for meg å gå vekk fra påstandene og begynne å lete andre steder etter svarene jeg ville ha...

 

Har vært til stede ved et par anledninger der homofile har ramlet ut av skapet, den ene gangen var det en venn av brudgommen som vi skulle drikke ut for ganske mange år siden som reiste seg, plinget på glasset og "kom ut" av skapet som homofil (vi andre visste det egentlig allerede, eller hadde i det minste store mistanker om hans legning.... man er liksom ikke 26 år og ikke titter på damer i det hele tatt på en måte......) og siden ingen av oss som satt der hadde noen religiøse dogmer vi måtte følge var det helt OK for oss at han var homofil og han satte i å gråte av glede da han skjønte at vi ikke bare "visste" det på forhånd, men at vi også selvfølgelig godtok hans legning og ikke hadde noen problemer med det. Og sånn har jeg aldri følt at å komme med min ateisme har vært i nærheten av...

 

Den andre gangen jeg var til stede når en kom ut av skapet var en arbeids kollega av meg. Han kalte alle sammen inn på spiserommet i lunchen og buste rett ut i åsyn av alle at han var homofil, noe INGEN av oss hadde hatt den minste mistanke om... Stillheten som fulgte var så stille fordi vi alle satt og gjorde opp status om hva vi hadde sagt om homofili (vi var bare menn der og da faller det ofte temmelig nedsettende bemerkninger om homofile, ihvertfall gjorde det det den gangen, i begynnelsen av nitti tallet. Nå har homi hetsing roet seg betraktelig, folk er smartere tydeligvis...). Han forsto det og innrømmet at han, for ikke å skille seg ut, hadde hatt en del temmelig grove bemerkninger selv om homofili, og ville vi skulle glemme det. De neste ordene hans husker jeg spesielt godt, for de endret hele sceansen: "Jeg må, i likhet med dere, forelske meg jeg også og slapp av gutter, jeg er ikke forelsket i noen av dere!!". En liten stillhet hørtes før et halvfornærmet "Hæ?", "Hvorfor ikke det, er vi ikke pene nok vi eller?", hørtes og vi brølte av latter hele gjengen. Etter det falt det ikke et vondt ord om homofile, alle aksepterte umiddelbart hans legning og heller ikke her kan jeg si at det å si at jeg er ateist kan sidestilles det å si at man er homofil...

 

Så nei, jeg ser ikke sammenligningen din i det hele tatt... Og ihvertfall ikke i dag, da det er langt mer flaut å si at man er kristen/religiøs (folk tar et mentalt skitt tilbake og lar tulling alarmen gå..) enn at man er ateist, de fleste jeg kjenner ihvertfall er ateister by default, så nei, det er overhodet ikke flaut eller brysomt å si at man er ateist, det er, ihvertfall for meg, default posisjonen til de jeg treffer og kjenner ihvertfall... Å komme til de jeg kjenner og bekjenne seg som kristen må nok føles som å komme ut av skapet, bare mye flauere, da homofili er en legning man er født med og som man ikke velger mens religiøse fantasier er noe man må lære og kanskje mest flaut, tro på og hvor flaut må det ikke være når alle vet at det ikke finnes et fnugg av bevis for det du tror på?

 

Det er ihvertfall slik jeg opplever det med de jeg kjenner. Men så kjenner jeg kanskje for mange homoer og for lite kristne...? Kan være...

 

Må si jeg kjenner litt få homofile. Men, ja jeg har både blitt sjekket opp som unggutt av vilt fremmede homofile på gaten. På ferie. På reise gjennom Oslo S. Følt meg "stalket" på biblioteket og butikk. 2 av disse kom bort til meg og spurte meg direkte om jeg var interessert i å følge med dem et eller annet sted. Takket høflig nei.

 

Så har jeg hatt en arbeidskollega som det oste litt homofil av. Men, han sjekket meg aldri opp. Senere fikk jeg høre at han giftet seg med en homofil. hehe

 

Jeg har også en venn som jeg tenker har noe homotendenser. Men det å snakke åpent ut om det er tydeligvis ikke noe rett fram, selv i 2013. Dessuten er det så mange forskjellig kryssvarianter, av alt fra homofili, homoseksualitet, bifil, og alle de andre -file tingene. Man vet aldri helt hvor man kan plassere noen, før de ærlig forteller hva de er.

 

Homofile er alt fra litt feminine til det at man ikke kan se forskjell på en heterofil og homofil. Og selv det feminine trenger ikke bety homofili (se KrF-leder Hareide som er meget femi, men er kristen). Om Hareide er skaphomo, tja.. det blir bare å spekulere i, men jeg tror han er nokså standard heterofil som han offentlig gir inntrykk av. Noen har lysere stemmer og mykere verdier blant oss.