Gå til innhold

Burde demokratiet være mest mulig demokratisk?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Dette er et lite dilemma. Vi har i Norge indirekte demokrati, og i hvert fall jeg vil påstå det ikke er det ultimate systemet for å fordele makt.

 

Om da å fordele makt, og gi mest mulig makt til flest mulig personer, gjør systemet mer demokratisk. Vil dette være noe man burde prøve å oppnå?

 

Noen potensielle argumenter mot mer "demokratisering":

- Tregere prosesser.

- Dyrere å gjennomføre politiske vedtak.

- "Flertallstyranni", i det at majoriteten kan lage lover som går utover minoriteten.

 

Argumentet for mer demokratisering; er bedre fordeling av makt. Som vil reflekteres i at lover og regler vil bli mer i henhold til hva den enkelte tenker om saken.

Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vi kan godt ha flere folkeavstemninger, men det er MANGE avgjørelser folket som helhet ikke bør ta. Mye rundt skatter og avgifter vil være basert på egoistiske motiver, og vil kun gjøre at de i ytterkantene vil miste rettigheter. Vi kan f.eks. ikke innføre Rødt sitt for slag om 100% skatt over 1.5mill. i inntekt ved hjelp av en folkeavstemning, da både de som tjener over eller under denne summen er inhabile. Det er vel kun de som stemmer mot sin egen vinning som i ettertid kan sies å være helt habile i en slik sak. Når det gjelder EU-medlemskap og slikte ting er det dog langt enklere.

Lenke til kommentar

Lover og regler vil ikke bli "mer i henhold til hva den enkelte tenker om saken" - i realiteten vil ikke den enkelte rekke å tenke noe særlig om saken. Det er ikke praktisk mulig å sette seg inn i alle de sakene Stortinget skal ta stilling til i løpet av ett år ved siden av tilnærmet full stilling.

Trenger man å sette seg inn i alle saker? Trenger man å innføre så mange lover som vi i dag innfører (jeg er faktisk for å fjerne flest mulig lover)?
Lenke til kommentar

Vel, alternativet jeg ser for meg til at den enkelte setter seg inn i de sakene som skal ut på avstemning er et uopplyst elektorat.

 

I 2013 har vi innført hele fire nye lover (som ikke er en videreføring av tidligere lovgivning) - bokloven, EØS-vareloven, lov om Statens Innkrevingssentral, og kulturrådsloven. To av disse lovene regulerer statens organisering av seg selv. Jeg synes ikke det er særlig mange. Av lover som viderefører tidligere lovgivning har vi skipsarbeiderloven (viderefører sjømannsloven), jordskiftelova, diskrimineringslovgivningen (likestillingsloven, diskrimineringsloven for etnisitet, diskrimineringsloven for seksuell orientering, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

Vel, alternativet jeg ser for meg til at den enkelte setter seg inn i de sakene som skal ut på avstemning er et uopplyst elektorat.

 

I 2013 har vi innført hele tre nye lover (som ikke er en videreføring av tidligere lovgivning) - bokloven, EØS-vareloven, og kulturrådsloven. Jeg synes ikke det er særlig mange.

Så da hadde det ikke vært noe problem og hatt en folkeavstemning på disse tre lovene.
Lenke til kommentar

Vi kan godt ha flere folkeavstemninger, men det er MANGE avgjørelser folket som helhet ikke bør ta. Mye rundt skatter og avgifter vil være basert på egoistiske motiver, og vil kun gjøre at de i ytterkantene vil miste rettigheter. Vi kan f.eks. ikke innføre Rødt sitt for slag om 100% skatt over 1.5mill. i inntekt ved hjelp av en folkeavstemning, da både de som tjener over eller under denne summen er inhabile. Det er vel kun de som stemmer mot sin egen vinning som i ettertid kan sies å være helt habile i en slik sak. Når det gjelder EU-medlemskap og slikte ting er det dog langt enklere.

Er flertallet av Norges befolkning for Rødts forslag om 100% skatt på inntekter over 1,5 millioner? Jeg tviler.

 

Noen saker vil alle være inhabile. Og jeg vil påstå av politikerne på Stortinget har samme problem med inhabilitet, som mannen i gata. Kanskje til og med større inhabilitet da de får betalt ca det samme (så vidt jeg vet), og dermed i stor grad er i samme "øknomiske gruppe".

 

Men ja, dilemmaet med "flertalldiktatur" dukker opp. Er det greit at flertallet som ikke har så mye, forventer at minoriteten som har mer, skal gi fra seg deler av det de har?

 

Forarbeidene til bokloven er på 64 sider, SI-loven på 71, EØS-vareloven på 114, og kulturrådsloven på 40. Så ja, disse lovene er egnet for folkeavstemning.

 

Men poenget ditt var visstnok at vi innførte for mange lover?

Kunne man skrevet om essensen for hva hver lov går ut på, på la oss si 5-10 sider? Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar

Gaddafis Libya hadde direkte demokrati og det er bare å se hva det internasjonale samfunnet gjorde med den saken. Det er klart det er et mere sunt og rettferdig system, men dessverre så kommer krig til å bli erklært mot en nasjon som er såpass opplyst at den løsriver seg fra de internasjonale finansspekulantenes trelldom.

Libya er veldig interessant. Jeg har fått mange gode ide'er fra Gaddafis "Den Grønne bok". Men nå har jo Sveits så vidt jeg har forstått, et direkte demokrati av noe slag.
Lenke til kommentar

Lover og regler vil ikke bli "mer i henhold til hva den enkelte tenker om saken" - i realiteten vil ikke den enkelte rekke å tenke noe særlig om saken. Det er ikke praktisk mulig å sette seg inn i alle de sakene Stortinget skal ta stilling til i løpet av ett år ved siden av tilnærmet full stilling.

Enig, det er ikke praktisk mulig for alle stortingsrepresentantene å sette seg inn i alle de sakene Stortinget skal ta stilling til i løpet av ett år

 

Mao, de gjør som de får beskjed om av byråkratene. Norge har ikke demokrati, men byråkrati ;)

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Enig, det er ikke praktisk mulig for alle stortingsrepresentantene å sette seg inn i alle de sakene Stortinget skal ta stilling til i løpet av ett år

 

Mao, de gjør som de får beskjed om av byråkratene. Norge har ikke demokrati, men byråkrati ;)

Hva mener du er "løsningen"? Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar

 

Vel, spørsmålet er altså hva folk skal gjøre med sin egen person og eiendom.

 

Dette spørsmålet bør da besvares av:

 

A. Stortinget/Regjering

B. Den som eier nevnte kropp og eiendom

 

Jeg finner argumentet med at A har mer/bedre informasjon enn B noe vanskelig å tro.

Bør det være en stat? I så fall, bør det være demokrati? I så fall, bør demokratiet være så demokratisk som mulig?
Lenke til kommentar

Bør det være en stat?

Hver og en burde vel fritt vurdere om han ønsker å være medlemm i ett slikt "dugnadslag" eller ikke? Inkludert muligheten til å forlate dugnadslaget når han vil, eller bytte til ett annet dugnadslag om han skulle foretrekke det?

 

I så fall, bør det være demokrati?

Selv liker jeg demokrati, og hadde gjerne sett noe slikt innført i Norge
Lenke til kommentar

Hver og en burde vel fritt vurdere om han ønsker å være medlemm i ett slikt "dugnadslag" eller ikke? Inkludert muligheten til å forlate dugnadslaget når han vil, eller bytte til ett annet dugnadslag om han skulle foretrekke det?

Om man velger å forlate dugnadslaget, hvor kan man dra da? Kan staten legge beslag på landområder og kalle det for et rike, for så å nekte et individ som har meldt seg ut fra staten, fra å bruke landområdet?
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...