Spørsmål om Jesus oppstandelse

[LiamH]

Jeg ser det nødvendig å balansere denne trådens utvikling med litt rasjonell kunnskap. Dette blir en lang post, men emnet er stort og omfattende. Jeg skal likevel prøve å redegjøre for meg så kort som mulig:

 

Det blir helt feil å skulle påføre ytre elementer ansvar for våre følelser, noe alt for mange religiøse ofte gjør. Følelser har grobunn ene og alene i oss selv og vi gir dem ofte næring ved å jakte etter dem (f.eks. lykke) eller roe dem med ned/overdøve dem (f.eks. angst) med våre irrasjonelle tanker og handlinger. Det å "føle" eksistensen til Gud/Jesus/Den hellige ånd ved å delta i religiøs aktivitet er ikke mer spesielt enn å "føle" eksistensen til ondskap og onde ånder når man f.eks. ser The Shining.

 

Ekstremt mange mennesker legger mye "sannhet" i det de føler. De vet rett og slett ikke hva følelser faktisk er og hva de kommer av. Vi vet også at mennesker generelt sliter med å skille mellom hva som er reelt og hva som er et produkt av deres egen fantasi. Troverdigheten til følelser er likevel enkel å avkrefte. Her kommer bl.a. forelskelse som et veldig godt eksempel, der vi er over-lykkelige og besatt av å leve livet med mennesker vi kanskje ikke en gang kjenner eller egentlig vet noe om. Vi fyller derimot på og gir næring til forelskelsen med å gi personen alle mulige positive egenskaper rett fra våre egne fantasier og forestillinger. Jeg kommer tilbake til forelskelse lengre ned i innlegget. Fobier er også illustrerende og viser at vi kan være vettskremte når det ikke finnes noen reell fare der. Vi fyller også her på med våre egne forestillinger og katastrofetanker.

 

Religion appellerer til vår dødsangst og våre behov for å bli tatt vare på, samt vårt behov for å være "spesielle". Den gir svar/løsninger på vanskelige spørsmål som vi ikke liker å ha ubesvart i våre liv. Den appellerer dermed til følelse av trygghet. Religiøse deltar derfor i religiøse seremonier, søker bekreftelse hos religiøse mennesker og ledere, leser religiøs litteratur, synger religiøse sanger etc, som forsterker denne følelsen.

 

Følelsen forsterkes også ved å sette opp en motpol som er "skummel", nemlig døden eller djevelen. For å flykte unna denne ubehagelige/skumle følelsen, må man jobbe hardere for å dyrke og overdøve med den andre motpolen, nemlig evig liv og Gud. Religion kalles "opium for folket" av en grunn og det er en grunn til at alle religioner er bygget opp rundt straff og belønning.

 

Noen skremmes mer av døden, djevelen, helvete etc. enn andre og trenger derfor mer "trøst" enn andre. Man merker derfor at dess mer "gudfryktig" (les: redd) man er, dess mer fundamentalistisk og besatt er man av religion (les: trøsten). De mest "gudfryktige" er også ofte de mest irrasjonelle og som hører minst etter når man belyser problemstillinger ved religion. De praktiserer også en del "magisk tenking" for å få religionen til å passe inn med de behov man har. Derfor er "religiøse tolkninger" like personlige som følelsene (behovene) religionen dekker. Man plukker m.a.o. med seg det man trenger. Dess større behovet er, dess mer plukker man med seg, og dess mer fundamentalistisk/besatt blir man.

 

Følelser kommer fra oss selv og våre ubevisste tanker. Det å gi guder og demoner ansvaret for disse er like absurd som å tro at mennesker man forelsker seg i er helt spesielle eller at de styrer følelsene våre bare fordi vi plutselig blir så lykkelige eller emosjonelt påvirket av å se dem. Med en gang forelskelsen gir seg, så forsvinner alt det spesielle bort og man sitter igjen med en undring over hva man egentlig så i den personen. Den eneste som da har skjedd er at våre egne følelser har roet seg og man begynner å se komme seg ut av den tåka man har gått i. Personen man har vært forelsket i er akkurat den samme, men din oppfatning av han/hun er forandret.

 

Likevel, så fortsetter vi å tilføre masse positive egenskaper og neglisjerer de negative egenskapene til de personene man er forelsket i, rett og slett for å vedlikeholde "lykke-følelsen" av å ha funnet noen som er "helt spesiell". Man blir ukritisk og tanketom. Prøver noen å påpeke dårlige egenskaper eller negative sider hos personen man er forelsket i, så hører man sjelden etter og reagerer med sinne/frustrasjon. Man legger også ofte til en "du forstår ikke, hun/han er helt spesiell". Når forelskelsen gir seg, så ser man plutselig akkurat det samme som de rundt deg og man synes ikke dette individet er like spesielt lenger. Alt har likevel foregått i ditt eget hode.

 

Evnen til å tenke rasjonelt skiller ofte hvor ukritisk forelskede mennesker blir, i likhet med at rasjonell tenking ofte holder deg i vater i forhold religion. Man lar seg m.a.o. ikke "lure" så lett og man ser de mentale mekanismene og de logiske bristene som følelsene fremkaller. Dette kan utspille seg med at forelskede mennesker som er rasjonelle avventer litt før de følger følelsene sine og holder tilbake fremfor å gi næring til dem. På samme måte håndterer de religion på en annen og mer ateistisk/agnostisk måte. Man kan si at man "etterprøver" de "sannhetene" som følelsene forteller deg med rasjonell og kritisk tankegang ved å se på troverdigheten av dem. Religiøse er derfor kjent for å være mer ukritiske og de jobber mer med å bekrefte løsningen på døden/helvete, fremfor å se på om dette faktisk er noe å frykte og om løsningen faktisk er nødvendig/reell/troverdighet. De "føler før de tenker".

 

Religion er masse-suggesjon, i likhet med at millioner av små-jenter hyler og bærer seg over Justin Bieber. De bare VET at denne karen er helt spesiell, svaret på alle deres behov og han er "VERDENS BESTE SANGER!!!!". Det nytter ikke å si noe annet. Man må bare vente til følelsene roer seg og disse små-jentene begynner å få vurderingsevnen tilbake igjen. Disse jentene ser på bilder, skriver fan-mail, hører på sanger, går på konserter etc. for å få tilførsel og næring til sine følelser ovenfor sitt "hjertes utkårede" som skal gi dem evig lykke og for å føle nærhet. På samme måte leser religiøse bl.a. Bibelen, ber bønn, går i kirken, hører på religiøs musikk etc. for å få næring til sine følelser ovenfor sitt "hjertes utkårede" som skal gi dem evig lykke og for å føle nærhet. Det skal her understrekes at dette dreier seg om to forskjellige typer følelser og to forskjellige typer problemstillinger, men mekanismene og mentaliteten er bygget på samme prinsipper, nemlig følelser rundt fenomener og håndtering/tolkning av dem.

 

Når det kommer til religion i motsetning til f.eks. pop-stjerner, så adresserer religion helt andre og mer dyptgående følelser som er eksistensielle og gjerne indoktrinerte. Dermed vil behov for å forsvare religionen være mye mer omfattende og langvarig. I tillegg får man bekreftet sine følelser rundt religion over hele verden og i utallige sammenhenger siden religioner ofte er organiserte og etablerte. Pop-stjerner og deres fans vokser opp og man forandrer seg etterhver som man blir eldre, mens døden og våre eksistensielle kriser varer hele livet igjennom. Det har også vært normalt å "avlære" ukritisk adferd når det kommer til idoler og markedsføring, mens innen religion har det vært normalt å gi bekreftelse og næring. Kun i de senere år har religion blir utsatt for kritikk og spørsmål.

 

I likhet med at pop-stjerner har et stort apparat rundt seg for å promotere og holde følelser og besettelsen i live lengst mulig blant mennesker, så har religion det samme. Man ser det overalt og man eksponeres for det hele tiden. Dette dreier seg rett og slett ikke om noe annet enn å konstruere (helvete/døden/djevelen) og deretter dekke (himmelen/evig liv/Gud) følelsesmessige behov hos folk.

 

Det er grusomt demotiverende at så mange milliarder ikke klarer å knekke denne enkle koden. Religiøse mennesker finner derimot så mange urokkelige og absolutte "sannheter" i sine følelser, i likhet med at forelskede mennesker finner absolutte og urokkelige "sannheter" i sine. Begge grupper er likevel helt klar på og forsvarer at det de føler, av ulike årsaker, er ekte og styres av noe "helt spesielt". Det mest skremmende er den gjennomgående og åpenlyse uærligheten,samt de manipulerende metodene som benyttes når disse "sannhetene" skal forsvares, noe som bare ytterligere demolerer sjangsen for at noe guddomelig faktisk har del i dette.

 

Bak alt dette, er det likevel til syvende og sist vi selv som trekker i trådene og påfører ytre faktorer både spesielle egenskaper og evner, rett og slett for å enten vedlikeholde/øke vår personlige lykke eller avskaffe/dempe vår personlige angst. Alle opplever nok at følelsene kan ta overhånd og at følelser kan stemme, men setter man følelser som en sannhet fremfor fornuft, så er man blottet for forståelse for hva man faktisk bruker som kompass her i livet...

Endret 28. november 2013 av LiamH

[Romeren]

Jeg ser det nødvendig å balansere denne trådens utvikling med litt rasjonell kunnskap.

 

Religiøse er derfor kjent for å være mer ukritiske og de jobber mer med å bekrefte løsningen på døden/helvete, fremfor å se på om dette faktisk er noe å frykte og om løsningen faktisk er nødvendig/reell/troverdighet. De "føler før de tenker".

 

Jeg tenker at det du ikke tar med her er dette: den såkalt rasjonelle tenkningen besvarer ikke de spørsmålene om livet mange mennesker har.

 

"Vitenskapen er svaret, hva var spørsmålet igjen?"

[RWS]

Jeg tenker at det du ikke tar med her er dette: den såkalt rasjonelle tenkningen besvarer ikke de spørsmålene om livet mange mennesker har.

Hadde folk latt være å tro på fantasier når de klekker ut slike spørsmål og heller tenkt over det rasjonelt så ville vi hatt fred i verden Er min påstand. For de 2svarene" religion gir er rene gjettninger og rett og slett ikke verdig tenkende mennesker.

 

 

"Vitenskapen er svaret, hva var spørsmålet igjen?"

Vitenskap er ikke svaret nei, men vitenskap gir helt klart de beste svarene. Der religion støtter seg på rene gjettninger skrevet ned av ignorante menn i bronsealderen nærmer vitenskapen seg alt ved å se på hva fakta sier, SÅ lager man teorier. Hvem gir de beste svarene av fri fantasi og fakta igjen? LA meg gjette, siden du er kristen så tror du at bibelen kommer med svarene, problemet er at disse "svarene" er ren fantasi, ofte med bias som på toppen av det reklamerer for den guden du jo allerede favoritiserer. Ikke bare er dette en uærlig måte å anskue verden på, den er også fordummende da den lærer deg å godta alt mylig rart uten evidense også...

[Romeren]

LA meg gjette, siden du er kristen så tror du at bibelen kommer med svarene, problemet er at disse "svarene" er ren fantasi, ofte med bias som på toppen av det reklamerer for den guden du jo allerede favoritiserer.

Fortsatt bare om svarene og ikke et ord om spørsmålene. På tide dere begynner å vise mer menneskekunnskap?

[RWS]

Fortsatt bare om svarene og ikke et ord om spørsmålene. På tide dere begynner å vise mer menneskekunnskap?

Spørsmålene deler vi jo alle på denne kloden, så hva er det du vil frem til her? At du som kristen stiller andre spørsmål som passer til påstands svarene bibelen gir deg? Det kan vel være, men hvilken relevans har det?

[arthon]

Religiøsitet er en psykotisk tilstand hvor man skaper sin egen virkelighet basert på egne fantasier, som igjen er basert på reivsionistisk historie (Tohra/Bibelen) og indoktrinering fra andre mennesker som lever i liknende psykotisk tilstand, som de igjen har lært av andre (Foreldre/Besteforeldre/Prester/Predikanter) som heller ikke har vært villige til å leve i en normalisert virkelighet basert på en rasjonell og faktabasert tenkning.

 

Det er egentlig ikke annen mental forskjell mellom religiøse og folk som er innlagt på psykiatriske institusjoner enn at de fleste religiøse er såpass funksjonelle at de kan til en viss grad fungere i samfunnet.

 

Nå er tittelen på denne tråden Jesus Oppstandelse, som er en fin illustrasjon på den psykotiske virkelighet som religiøse mennesker er i, når de faktisk diskuterer dette som om det var en faktisk hendelse.

 

Fakta er jo at det finnes ingen beviser for, eller historiske nedtegnelser som beviser at en skikkelse som Jesus faktisk eksisterte.

De eneste historiene om Jesus ble nedskrevet lenge etter hans påståtte død og kan like gjerne være konstruerte historier av Romerske styresmakter som ønsket seg en ny religion for å kontrollere befolkningen.

Noe det finnes flere historiske beviser for enn beviser for Jesus faktiske eksistens.

 

Når vi i dag diskuterer med religiøse og vet hvor lite villige de er til å eksaminere og tilegne seg faktisk kunnskap om sin religions faktiske bakgrunn, men konsekvent argumenterer på en blanding av revisjonistisk historie og sin psykotiske virkelighet, så er det ganske gode argumenter på at kristendommen er en konstruksjon som er oppstått fra et politisk propagandistisk plattform fra tyranniske makthavere og folk rett og slett har "gått i fella" fordi tilgangen på historiske fakta ikke eksisterte i underkant av 2000 år siden.

 

[Romeren]

Spørsmålene deler vi jo alle på denne kloden, så hva er det du vil frem til her? At du som kristen stiller andre spørsmål som passer til påstands svarene bibelen gir deg? Det kan vel være, men hvilken relevans har det?

Det har den enkle relevans at dete med "logiske tenkning" ikke besvarer spørsmålene mange stiller seg rundt tilhørighet, kjærlighet, rettferdighet og meningen med livet.

 

Bare det å hevde at dere "tenker selv", bedre og mer enn andre signaliserer en forakt for disse som ingen kristne ønsker å slutte seg til.

 

For en troende et det dere kommer med ingen erstatning for troen.

[Anvilycus]

Jeg anbefaler denne dokumentaren. Alt du trenger å vite om bibelen og jesus

[limahc]

Fakta er jo at det finnes ingen beviser for, eller historiske nedtegnelser som beviser at en skikkelse som Jesus faktisk eksisterte.

 

Finnes vel heller ingen bevis, eller samtidskilder, på at Harald Hårfagre eksisterte. Sånn i tillegg til de aller fleste historiske personer gjennom tidene. Mener du derfor det er mer rasjonelt å konkludere med at Hårfarge ikke har eksistert enn det at han faktisk har eksistert?

Endret 28. november 2013 av limahc

[IHS]

....Fakta er jo at det finnes ingen beviser for, eller historiske nedtegnelser som beviser at en skikkelse som Jesus faktisk eksisterte....

 

Hæ ? Har du hørt om bøkene til Markus, Lukas, Matteus og brevene til Paulus alle skrevet i ti årene etter oppstandelsen ?

 

...De eneste historiene om Jesus ble nedskrevet lenge etter hans påståtte død og kan like gjerne være konstruerte historier av Romerske styresmakter som ønsket seg en ny religion for å kontrollere befolkningen...

 

 

Hvorfor i all verden skulle Romerske styresmakter skrive at de selv fornedret og plagde Jesus Kristus til døde ? for å starte en ny Romersk religion ?

Endret 28. november 2013 av IHS

[Delvis]

Jofesus:

Josefus er også den eneste tidlige ikke-bibelske forfatter, hvis bøker nevner Jesus. I Jødiske antikviteter (oldtidshistorie) 18.3.3 finner vi teksten som kalles Testimonium Flavianum, der Jesus omtales som Messias

[arthon]

 

Finnes vel heller ingen bevis, eller samtidskilder, på at Harald Hårfagre eksisterte. Sånn i tillegg til de aller fleste historiske personer gjennom tidene. Mener du derfor det er mer rasjonelt å konkludere med at Hårfarge ikke har eksistert enn det at han faktisk har eksistert?

Ingen samtids skildringer er riktig, men mange senere Historiske kilder som forteller om kongen i forskjellige i forskjellige versjoner eksisterer.

Når man kildekritisk setter disse kildene opp mot hverandre kan man få et relativt godt bilde av historiske fakta.

 

Historisk samtids kilde skrevet i hundreåret etter Jesus liv av jøden Joshepus som i stor detalj beskriver liv og politikk i Israel rundt den tiden Jesus er påstått å leve nevner ikke Jesus overhode. Noe som er ganske rart at en såpass stor hendelse at en person av den jødiske kongeslekt ble korsfestet og gjenoppsto fra de døde ikke er nevnt.

 

Noen mener at Jesus blir nevnt i Joshepus manuskripter, men de fleste historikere mener at dette er tilføyelse som er gjort senere.

Nesten 2000 år hvor kristendommen har hatt makten så er det ganske innlysende at de har prøvet å føre historiske bevis for Jesus eksistens utenfor de religiøse kildene.

 

Hæ ? Har du hørt om bøkene til Markus, Lukas, Matteus og brevene til Paulus alle skrevet i ti årene etter oppstandelsen ?

Det er vært diskutert i nesten 2000 år om disse skriftene er autentiske, og når de ble skrevet.

De original manuskriptene eksisterer ikke.

Hvem som helst kunne skrevet disse.

Det er ingen historiske uavhengige kilder om kristendommen før lenge etter at kristendommen ble påstått å oppstå.

 

I utgangspunktet så skapte hverken apostlene eller Jesus kristendommen.

Kristendommen er i tilfelle skapt av Paulus.

Det settes også store spørsmål om Paulus faktisk eksisterte.

 

Var det Paulus som skapte kristendommen og burde bli kaldt paulisme, eller ble kristendommen skapt av de Romerske Flavius keiserne som et pro-Romersk propaganda skrift for å prøve å slå ned på de jødiske opprørene, noe flere bøker påstår?

 

Bibelen ble ikke startet som en samlet bok før 325.AD basert på en mengde forskjellige skrifter som forskjellige menigheter hadde sendt til Nicea hvor dette foregikk.

Det var den Romerske keiseren Constantin som tok initiativet til dette møte.

Ingen av disse skriftene var i sin originale form fra tiden da Jesus er påstått å skulle ha levet.

Det var også masse krangling og revurdering om hva som skulle med og hva som ble utelatt.

Hva av viktige kilder som ble utelatt fordi det ikke passet inn i keiser Constantin og biskopenes agenda vet vi ikke.

Autentisiteten av biblenes kilder (NT) er ganske så suspekt.

 

Problemet de kristne har hatt i all sin tid er å føre uavhengige historiske beviser for Jesus eksistens.

Noe de ikke har klart, og faktisk får større og større problemer med nå som all historisk informasjon blir mer tilgjengelig og letter å sammenlikne de mest original kildene.

 

Hvem vet hva som skjuler seg i Vatikanets kjellere som Pave kirken helst ikke vil at vi skal ha tilgang til.

 

http://jesusneverexisted.com

Endret 28. november 2013 av arthon

[IHS]

... eksisterer ikke...

 

 

 

Jesus har ikke eksistert ? Paulus har ikke eksistert ? original skriftene eksisterer ikke ? kristendommen skapt av de Romerske Flavius keiserne ?

 

Alt dette er bare noe ulogisk tull forfatteren Joseph Atwill har kommet med i sin bok "Caesar's Messiah: The Roman Conspiracy to Invent Jesus"

 

http://www.youtube.com/watch?v=AnV0cJgTRiM

[IHS]

Hvem vet hva som skjuler seg i Vatikanets kjellere som Pave kirken helst ikke vil at vi skal ha tilgang til.

 

 

I "Vatikanets kjellere" dvs. Peter kirkens kjeller finner du en to tusen år gammel gravplass hvor apostelen Peter ble begravet etter at Romerske styresmakter henrettet ham i år 68 e.Kr

 

Endret 28. november 2013 av IHS

[LiamH]

Jeg tenker at det du ikke tar med her er dette: den såkalt rasjonelle tenkningen besvarer ikke de spørsmålene om livet mange mennesker har.

På tide dere begynner å vise mer menneskekunnskap?

 

Det er hele poenget. Vitenskapen aksepterer uvitenhet fremfor konstruerte sannheter. Det gjør ikke mange mennesker og dermed blir svaret religion. Ikke fordi dette svaret er troverdig eller korrekt, men fordi det er et svar mange liker.

 

Det geniale er at religion på samme tid setter opp premisser/krav som vi må oppfylle for at vi skal oppnå/få adgang til de sidene av religionen som gjør at vi tiltrekkes/velger den, og derfor er religion brukt til kontroll og makt over mennesker i flere tusen år.

 

Vitenskapen gir mange mennesker er troverdig svar som de ikke vil ha, nemlig at vi kommer fra evolusjon og at vi til slutt sannsynligvis bare dør og råtner bort. Derfor velger mange dette bort til fordel for "evig liv" og "paradis i himmelen".

 

Dette er essensen av følelser, nemlig selektivitet. Det å akspetere en sannhet betyr ofte å kjempe mot våre følelser som egentlig vil høre noe annet. Det er derfor brutal ærlighet er så sjelden. Folk tåler den ofte ikke. Det er også derfor vi har ulike sorgfaser når livet går oss i mot, der benektelse er en del av prosessen. På toppen av dette har vi utallige forsvarsmekanismer som pynter på virkeligheten for å skåne oss for ubehagelige følelser.

 

Følelser jobber ofte mot sannheter og sannheter jobber ofte mot følelser. Det er derfor helt feil å si at følelser representerer sannhet. Det å påstå noe annet er det som i realiteten er å vise mangel på "menneskekunnskap".

 

 

"Vitenskapen er svaret, hva var spørsmålet igjen?"

 

 

Feil. Vitenskapen leter ikke etter svar uten en problemstilling og den påstår overhodet ikke å alltid ha svaret. Den påstår derimot å ha den mest pålitelige tilnærmingen til sannheten.

 

Religion derimot kommer med løsninger/svar på eksestensielle problemer/spørsmål som den selv har konstruert premissene for, nemlig ved straff eller fravær av belønning. Den har heller ingen krav til troverdighet eller beviser, men dette er heller ikke nødvendig når dens tilhengere sjelden etterspør det. Derav tilsagnet: "Opium for folket".

 

Religion gir folket det de vil ha, i likhet med at rusmidler (opiater) gjør det samme, til tross for at ingen av delene løser reelle problemer. At begge deler dekker over negative følelser er derimot sant og det er hele poenget. Problemet er bare at baksiden av medaljen til alle former for rus er svært destruktiv og fører med seg ekstremt mye elendighet i kjølvannet av dens "positive effekter".

Endret 28. november 2013 av LiamH

[Budeia]

_{"Brutal ærlighet" kan av og til være pessimisme.}

_{Folk som er kristne i andre deler av verden er veldig modige, f.eks. de som bor i muslimske eller hinduistiske områder.}

Til dels krever det mot her i landet også for å preke over det som står i Bibelen og stå for det konservative.

[LiamH]

_{"Brutal ærlighet" kan av og til være pessimisme.}

_{Folk som er kristne i andre deler av verden er veldig modige, f.eks. de som bor i muslimske eller hinduistiske områder.}

Til dels krever det mot her i landet også for å preke over det som står i Bibelen og stå for det konservative.

 

Ærlighet kan helt fint være både pessimistisk og optimistisk, men det er som oftest mottakeren som står for en negativ tolkning. Brutal ærlighet er ofte benyttet der benektelse finner sted. Den som er ærlig vil da ha optimisme og positive motiver, men den med benektelsen finner ærligheten ubehagelig og vanskelig, og vil nok derfor definere den som pessimistisk og negativ.

 

Utover dette, så vet jeg ikke helt hva modighet har med dette å gjøre. Det å klamre seg fast til sitt livssyn er uansett motiv styrt av personlige behov (følelser). Det som her er tema er hvorvidt følelser representerer sannhet.

Endret 29. november 2013 av LiamH

[Budeia]

Hvis motivet er få et behageligere liv, er det ikke greit å ha et livssyn som i praksis setter kjepper i hjulene for deg hver eneste dag. Du setter da ikke dagsorden for denne tråden...

Det finnes tusenvis av historier om Guds praktiske inngripen, som ikke kun går på "følelser". F.eks. at misjonærer var i et rom og noen kom inn for å skyte dem. Men de som kom inn for å skyte dem, kunne ikke se at noen var i rommet. Hva har du å si til slike fortellinger som også går på praktisk inngripen?

[LiamH]

Hvis motivet er få et behageligere liv, er det ikke greit å ha et livssyn som i praksis setter kjepper i hjulene for deg hver eneste dag.

 

Jeg betviler virkelig ikke at motivet til religiøs tro er å få et behageligere liv, tvert imot. Velbehag (følelser) foran sannhet. Takk for at du understreket mine siste innlegg.

 

Du setter da ikke dagsorden for denne tråden...

 

 

Hvor i alle verden får du det i fra at jeg setter dagsorden for tråden?

 

Det finnes tusenvis av historier om Guds praktiske inngripen, som ikke kun går på "følelser". F.eks. at misjonærer var i et rom og noen kom inn for å skyte dem. Men de som kom inn for å skyte dem, kunne ikke se at noen var i rommet. Hva har du å si til slike fortellinger som også går på praktisk inngripen?

 

 

Det finnes også tusenvis av historier om den avskyelige snømannen, Tor og Odin, spøkelser, Loch Ness-monsteret, UFO'er, Illuminati etc etc etc.

 

Tror du på alt dette også?

Endret 29. november 2013 av LiamH

[Budeia]

Ja, mye av det har opprinnelse i den andre åndelige leiren.

Tv-programmet Åndenes makt har mye reelt i seg. Alle og enhver kan selvsagt gå inn et hus, late som man kjenner etter, og si at man fornemmer noen som bodde i huset. Og dikte opp noe om hvordan de var og hva de pleide å ha på seg.

Men det finnes dem som virkelig er synske, og som driver med en reell spiritisme. De kommer da i kontakt med "andre åndsmakter", som bl.a. førte til at det gikk galt med kong Saul (i GT).