Tørr ikke bli forelsket mer?

[AnonymDiskusjon]

Det dere skriver virker kjempelogisk, jeg burde såklart ta mye mer hensyn til meg selv. Det har endt med at jeg ikke kan definere meg som person mer, hvis noen spør meg om hva jeg liker å gjøre, så ender svaret med "Jeg vet ikke, jeg." Hva er interessene mine? Aner ikke.

 

Jeg har nå i det siste å sitte veldig mye alene. Jeg er ikke en avsosial person i seg selv, men etter jeg kuttet ut en del dårlige venner, så har jeg bare noen få gode igjen, men disse er jo ikke like tilgjengelig til enhver tid.

 

Jeg burde absolutt finne meg en hobby, noe å holde på med, holde meg ute av huset så lenge som mulig hver dag, for med en gang jeg stepper inn døra hjemme, så ender det med at jeg sitter og glor i veggen, og tenker alt for mye. Jeg overtenker for mye, og kan tenke på meg angst om jeg ikke holder opp i tide.

 

Dette var en digresjon, men kan kanskje skape et bilde av åssen jeg er utenom smilet jeg gir til folk, og humoren jeg sprer.

 

Tvillingsjel, jeg er ikke så keen på å skrive hvilken diagnose det er, da den ikke er så veldig kjent og jeg ikke føler for at folk skal kjenne meg igjen her. Men jeg kan si at det resulterte i utseendemessig noe som gjorde at jeg ble mobbet, og jeg ble vanligvis utsatt for "pek & le" hver gang jeg gikk ut av døren hjemme og var ute blandt mennesker som ikke var venner av meg. Kunne fortalt om enda flere ting, men det er kanskje ikke så relevant. Er du interessert i å vite mer om det, så kan jeg eventuelt sende deg en PM.

 

Kanskje det er hele personligheten min som gjør meg uattraktiv? Kanskje dem ègentlig ser forbi det "snille" og kjæresteegenskapene jeg "vistnok" har? Som du sier, det er jo flere overvektige som har kjæreste, så noe må det jo være. Det ligger nok i selvtilliten min. Det er litt dumt, for jeg tror at å få meg en kjæreste kunne løst opp i det. At jeg fikk se at noen faktisk elsket meg for den jeg var, og at jeg slapp å være redd for at jeg ender opp som førstegangs-forhold når jeg er 30.

 

Igjen, dere har jo helt rett. Men det er som å gå i mot mitt eget hode, gå stritt i mot komfortsonen min.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Send gjerne pm til meg om du det vil. Forstår at du ikke ønsker å utlevere alt her hvor det er åpent.

 

Kan ikke forestille meg hvordan det er når folk peker og ler, men det høres veldig kjipt ut. Var det mer før? Hjelper nok ikke direkte på selvtilliten det nei.

 

Hvis jeg spør om hvem du er, hva svarer du? Hva liker du? Film? Musikk? Reiser? Serier? Bøker? Er du nerdete? Det er forøvrig jeg, så mener ikke det negativt

 

Kanskje du heller skal se på noe enn å tenke, virker som du overtenker og analyserer mye.

 

Humor er bra, hva synes du er morsomt?

 

Selvtillit er viktig og det høres ut som din trenger å jobbes med. Det høres ut som du er godt likt av folk da og det er ikke noe dårlig utgangspunkt

 

Hvilke kjæresteegenskaper har du? Noe folk har fortalt deg?

[AnonymDiskusjon]

Hvis du spør hvem jeg er, så sier jeg bare det som er basic, hva jeg heter, hvor jeg er fra, hvor gammel jeg er, og at jeg går på høgskole. Hva slags serier jeg ser på, hva slags musikk jeg hører på osv føler jeg ikke er relevant i en introduksjon, med mindre du spør om dette nå da, og ikke illustrerte at du spurte om noe, hehe.

 

Og ja, jeg blir da godt likt tror jeg, folk ler mye når de er med meg, har mine momenter. Om det er til fordel, eller at jeg blir ansett som merklig, aner jeg ikke, though.

 

Når jeg skrev kjærestegenskaper, så er det egentlig bare basert på hva jeg har hørt av de som har friendzonet meg. Den klassiske "kan ikke alle gutter væer som deg, snill, empatisk, bryr seg, glad i fysisk kontakt" osv. Jeg aner dog ikke om de mener dette, eller om det bare er noe de sier for å dempe utfallet når jeg ble avslått.

 

Blir egentlig litt lei meg, når jeg ser et kjærestepar. Altså, for all del, det er kjempefint for dem, å se at noen er glad i hverandre er jo kjempefint, men jeg ønsker liksom at jeg var der selv. Jeg virker kanskje desperat når jeg skriver dette, men jeg èr egentlig ikke det. Men jeg vil også være den som holder rundt ei jeg elsker, og vise dette.

 

Fortsett gjerne å svare i denne tråden, jeg kan sende deg en PM etterpå når migrena roer seg litt ned, hehe.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Kammizez]

Som jeg sa tidligere, når jenter sier at de ønsket at alle gutter som var som deg, så mener de altså egenskaper som gjør deg til en likbar person. Og det er du helt sikkert. Men det krever mer enn det for å tiltrekke jenter. Tiltrekkende egenskaper, som mange jenter ikke enser selv. Det hjelper selvsagt ikke å høre på jenter som har friendzonet deg, for der har du åpenbart gjort noe galt, eller, mangel på å gjøre det riktige.

[Tvillingsjel]

Usjda, migrene? Kjipt.

 

Tror ikke det finnes noen fasit på hvordan man skal tiltrekke seg jenter. Det finnes sikkert noen generelle tips som funker, men jenter er også forskjellige og tiltrekkes av forskjellige ting.

 

Når du har så stort ønske om å få deg kjæreste, så er det ikke så rart at du blir litt lei deg om du ser kjærestepar. Kan forstå ønsket om å ha noen i livet, noen å være glad i. Synes ikke du virker desperat bare av den grunn.

 

Hvordan er du på flørting etc? Når du prater med nye jenter, jenter du potensielt er interessert i - prøver du å flørte litt med dem og lar dem skjønne at du er interessert? Vi er vel tilbake til det med selvtillit igjen forsåvidt

[AnonymDiskusjon]

Hehe nei, det finnes nok ikke noen fasit, men det å finne en som faktisk tar deg for den du er om du er meget unik sånt sett, er kanskje ikke så lett.

 

Og jeg vil jo ikke virke desperat som sagt, og kan sikkert virke som om jeg er det, i og med at det er så "viktig" for meg, men jeg synes det egentlig bare er greit. Altså, de sier jo hele tiden "Nei faen, vær singel, mye bedre!" men det kan jeg jo ikke si, for jeg har ikke vært i noe forhold før, må liksom være på begge sider av gjerdet før man kan uttale seg, liksom, hehe.

 

Vel, flørting, uhm. Jeg føler jo som sagt ikke den "motivasjonen" til å flørte mer, i og med at jeg ikke har forventninger til at jeg skal få noe utav det annet enn avvisning. Altså, jeg får jo jenter til å le, og det er forsåvidt "med meg" også, men vet ikke om jeg kanskje virker klumsete eller "for morsom" til slutt, men men. Jeg har jo også mine momenter hvor jeg får sniki inn en kommentar eller to. Men jeg er usikker egentlig, for som sagt så har jeg liksom skremt dem når jeg har vist interesse, blir kanskje innpåsliten, klarer ikke den "Push&pull" metoden. Flørter jo enklere når jeg drikker, men det er liksom ikke noe rush for det, på en måte.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Spørs vel hva man er ute etter det. Personlig synes jeg det er bedre å være i forhold enn å være singel. Nå har jeg vel knapt nok vært singel etter at jeg fylte atten, men jeg foretrekkeri alle fall forhold.

 

Å finne den rette er lettere sagt enn gjort. Det finnesnok flere rette og flere grader av hvor rett de er også. Jeg har vært heldig og funnet min rette.

 

Når vi ble kjent, så merket vi en utrolig kjemi fra første stund. Klarer ikke å forklare det egentlig. Når det skjer, så vet man.

 

Så du vil ha kjæreste, men du vil ikke lete og flørte og er redd for å bli forelsket fordi du er redd for å bli avvist?

[AnonymDiskusjon]

Joda, jeg vil jo lete, og jeg "vil" jo flørte, men jeg har på en måte skapt en eller annen form for bestemmelse på forhånd, i og med at jeg har blitt avvist så mange ganger, så er det liksom en frykt for å ødelegge noe, at om jeg viser interesse til noen, så vil eventuelt et vennskap bli veldig forandret kanskje, eller at hun vil prøve å ro seg mer og mer unna meg?

 

Og jeg aner ikke hvorfor, men som nevnt i førstepost så kan jeg ikke huske sist jeg fikk den sommerfugler-i-magen følelsen, den gleden av å være forelsket, vet ikke hvor den tok veien.

 

Kanskje jeg ègentlig ikke har funnet noen å bli forelsket i? Man kan jo ikke styre forelskelsen, kanskje jeg bare indirekte ubevisst har filtrert ut personer jeg ikke har riktig kjemi med?

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Gjest Bruker-182691]

Sånn på tampen har jeg et tips du ikke vil høre men som kan være løsningen på alle dine problemer.

 

Bli fit. Kjør deg hardt, legg fra deg hobbyer og snop, start et strengt treningsregime og lag en blogg eller treningslogg her på forumet slik at du kan få skryt og unngå unnasluntring. Undersøk ulike harde og effektive treningsprogram, det kan være verd pengene! P90X faller i tankene. Alle kan bli fit, det er bare sinnsykt mye arbeid og det kan være realistisk med 2-3 år knallhardt slit for å se ordentlig fit og stram ut, men jentene digger det. Så da er det vel verd det da? Personligheten har du jo fra før av.

[AnonymDiskusjon]

NikolaH, det skulle jeg virkelig gjort, men av helsemessige grunner så kan jeg ikke trene for hardt, derav for høyt blodtrykk og høy puls over lengere tid. Burde også unngå bukpress.

 

Jeg hadde ambisjoner om å hardtrene før jeg fikk denne diagnosen, jeg var bestemt på at trene, det skulle bli min hobby! Men jeg mistet totalt motivasjon når jeg fikk slengt på bordet at nei, gjør jeg det så kan det få veldig fatale følger.

 

Så jeg prøver nå å finne motivasjon i trening med mindre kg og mer reps.

 

Men ellers et flott tips, takk!

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Spise mindre usunt, gå turer etc - slikt hjelper også. Man vil føle seg mer vel når man går ned og det vil hjelpe på selvtilliten.

 

Ikke sikkert du har funnet noen du har riktig kjemi med enda. Rette kjemien kan komme når man minst aner det og bare suge en inn, om du forstår hva jeg mener

 

Forelskelse er skummelt også. Man satser mye og risikerer å bli såret. Selv når begge er forelsket så er det litt skummelt

[AnonymDiskusjon]

Ja, får håpe det ordner seg på et vis, kjedelig om jeg ikke får den følelsen mer, hehe.

 

Og ja, det er ganske skummelt, vil ikke miste noen jentevenner pga noe sånt, hehe.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a