Tørr ikke bli forelsket mer?

[AnonymDiskusjon]

Hallo.

 

Jeg er en kar i starten av 20-årene, aldri vært i noe forhold, og er heller ikke midt på treet når det kommer til utseende-skalaen en gang. Har også vært mye deprimert de siste 2-3 årene, og mye hele livet egentlig.

 

Greia er nå at jeg ikke tørr å bli forelsket mer.

 

Ja, jeg har da hatt følelser for jenter mange ganger, og hver eneste gang så har det endt èn vei, enten skremt dem bort,blitt bedre venner.

 

Jeg kan ikke huske sist gang jeg har hatt den "forelskelses-følelsen" nå, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det er frykten for å ødelegge et vennskap, eller frykten for å bli avvist.

 

Hva føler jeg, spør du? Jeg aner ikke. Jeg føler heller angst, overanalyserer, og blir egentlig lei meg til tider. Men jeg klarer ikke oppnå den gleden, den følelsen av likesinnet kontakt, forelskelse, å være betatt, og jeg savner det egentlig. Det dopamin-kræsjet man fikk når man var forelsket er ikke der mer liksom.

 

Eneste jeg har følt et par ganger, er angst. Angst for overnevnte, angst for å ødelegge alt.

 

Er jeg dømt til å aldri ha noe følelsesliv når det kommer til damer igjen?

Kan det være på grunn av hyppig onanering? (Intervallene er vel annenhver dag, antar jeg. Om sjangsen byr seg, vel og merke.)

 

Er det noen som har hatt det samme som meg?

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Muggkaare]

Det kommer når du minst venter det.

 

Og onanering har ingenting med saken å gjøre.

[AnonymDiskusjon]

Joda, greit nok dèt, men jeg har jo ikke fått dette "rushet" av forelskelse på disse 2-3 årene. Jeg har ikke det "innstinktet" som gutter på en måte har, det innitiativet-presset om å prøve seg, om å bli forelsket.

 

Det er litt vanskelig å forklare, og er ikke meningen å virke sutrete og vanskelig, hehe.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Kammizez]

Å være deprimert er ofte en årsak til at man ikke klarer å føle glede, og i ditt tilfelle, forelskelse.

[Rescue me]

Begynn å interaktere med flere jenter. Så finner du ut.

[Gjakmarrja]

Hold på med det du elsker. Gjør en innsats. Er du sosial skal det godt gjøres å ikke ende opp sammen med en jente. Har du normal kroppshygiene og ca. symmetrisk ansikt vil du finne noen. Bare ikke press det frem. Jeg er i motsatt situasjon. Jeg vil for alt i verden ikke ende opp i et nytt forhold. Jeg eeeelsker å være singel. Men du må kanskje ha vært i et forhold for å se det på den måten.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil da si at jeg har god hygiene, og har da fått høre at jeg har et fint ansikt, selvom jeg er overvektig.

 

Kanskje rett og slett depresjoner problemet? Jeg er da grei nok sosial, har ingen problemer med å prate med det motsatte kjønn, omså bekjent eller ei.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Depresjonen hjelper nok ikke. Du prater om å være redd også. Redd for å bli såret? Kan hende at disse tingene gjør at du ubevisst holder andre unna deg.

[AnonymDiskusjon]

Åssen skulle jeg eventuelt fikset dette?

Enkleste hadde jo vært og ventet til èn jente fant meg tiltrekkende og ville noe mer enn en venn, men det er jo ikke noe som løser seg selv.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Kammizez]

 

Åssen skulle jeg eventuelt fikset dette?

 

Enkleste hadde jo vært og ventet til èn jente fant meg tiltrekkende og ville noe mer enn en venn, men det er jo ikke noe som løser seg selv.

 

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

 

Ta deg en tur til psykolog. Der får du terapi, og evt. medisiner om det skulle være nødvendig.

 

At en jente finner deg tiltrekkende, betyr ikke nødvendigvis at du vil føle det samme tilbake, eller at du plutselig blir forelsket i denne jenta. Jeg mener personlig at ting sjelden bare løser seg selv. Det krever som regel handling for å endre noe. Om du fortsetter i samme spor som du så langt har gjort, vil du etter all sannsynlighet fortsette å føle akkurat det samme som du føler nå.

[AnonymDiskusjon]

Psykolog har jeg forsøkt i lengre perioder en 2-3 ganger, har ikke fungert for min del, og medisinene demmes er jeg heller ikke så interessert i noe mer.

 

Men jeg forstår såklart poenget ditt, er jeg som må endre meg på et vis!

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Er som Kammizez sier, selv om ei jente blir tiltrukket av deg så er det ikke sikkert du blir tiltrukket av henne eller forelsket.

 

Du må prøvd å jobbe med frykten og depresjonen. Å være forelsket er skummelt, man gir mye av seg selv og risikerer å bli såret.

[Rescue me]

Depresjonen hjelper nok ikke. Du prater om å være redd også. Redd for å bli såret? Kan hende at disse tingene gjør at du ubevisst holder andre unna deg.

Jeg tror depresjon ofte kan være et sympton på frykt.

[Gjest Bruker-182691]

Jobb med deg selv, du ville neppe taklet et forhold bra slik som du beskriver situasjonen idag.

[Tvillingsjel]

Jeg tror depresjon ofte kan være et sympton på frykt.

Hmmm ja, det kan være. Redd for endringer? Redd for livet? Redd for å gå ut? - dvs alt avhengig av hva som gjør at man er deprimert.

 

Jeg tror i alle fall at TS må ta tak i seg selv og prøve å jobbe med disse tingene. Han sa vel noe om at psykolog ikke hjalp for ham. TS - har du noen andre å prate med om ting som plager deg? Jeg er jente da, så hva vet vel jeg om hvordan dere gutter fungerer - men for meg hjelper det veldig å få pratet ut om ting

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Ja, jeg har kanskje blitt litt redd for å bryte vaner, gå ut av komfort-sonen osv.

 

 

Og til Tvillingsjel, jeg har ikke så mange jeg føler jeg kan prate med det om. Enten får jeg høre "Det kommer etterhvert, du finner nok ei jente en dag du og! : - )" eller så sier dem "Vær deg selv, det var jeg!" Men hva om meg selv ikke er bra nok, rett og slett? Det er da ikke umulig. For all del, jeg forventer jo ikke at folk vet hva de skal si når noen stiller spørsmål som meg, men det der er som oftest standardsvar jeg får, så har ikke så mange andre å prate med akuratt det der om, føler jeg.

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Tvillingsjel]

Kanskje du skal prøve å utfordre deg selv? Prøve å bryte vaner? Prøve å gå ut av komfortsonen? Kanskje du kan prøve å prate med jenter du møter, eller bare begynne med småvaner du vet du har og så endre på disse?

 

Om det er noen hjelp, så kan du prate med meg. Det er mager trøst å høre at det kommer etterhvert og at man skal være seg selv, men være deg selv det må du altså. Det hjelper ikke å utgi seg for å være noen man ikke er. Og du, kjære TS - jeg er sikker på at du er bra nok. Mange sliter med følelsen av å ikke være bra nok. Da jeg var rundt 18 så var jeg overbevist om at jeg aldri kom til å møte noen og at jeg kom til å gå gjennom livet uten å noensinne ha hatt en kjæreste. Dette har ikke skjedd. Hadde jeg møtt meg selv i den alderen så vet jeg mye jeg ville ha sagt til meg selv... Jeg hadde neppe hørt etter da, for jeg var så for j... påståelig . Jeg har ikke alltid den beste selvtilliten selv, så hender jeg også har tanker om at jeg ikke er bra nok. Nå har jo jeg kjæreste og jeg vet hvordan han føler når det gjelder meg, så jeg må jo være bra nok - eller hva?

 

Har du noen interesser? Kan oppsøke grupper enten irl eller på nett hvor du kan kommunisere med andre? Kan hende du blir kjent med noen der. Du må huske at du er en unik person, bare du er du. Jeg vet det er en mager trøst, men jeg er sikker på at det finnes noen der ute for deg også!

 

Hva gjør at du ikke føler deg god nok?

[AnonymDiskusjon]

Grunnen til at jeg ikke føler meg god nok, er fordi jeg i denne alder sitter uten å ha vært i nærheten av et forhold, selvom jeg har hatt så mange jentevenner at jeg ikke kan telle. Hver eneste gang jeg har forsøkt noe mer, har jeg enten fått skremt dem vekk, eller høre at vi passer best som venner.

 

Men hovedgrunnen er nok utseendet. Overvekten, fult av arr som dekker store deler av overkroppen etter operasjoner, en diagnose jeg har, visse andre småting, og personligheten min. Det er jo den jeg alltid får skryt av, at jeg er så snill, også er det jo den klassiske "hvorfor kan ikke bare gutter være som deg?". Vel, vet da at det er en klassisk friendzone-kommentar, og jeg tror ikke engang på det mer, selvom jeg VET at jeg er snill, empatisk, og alt det der.

 

Jeg har vært så snill og "hobbypsykolog" at jeg ikke tar hensyn til meg selv mer, gjør ting for andre, lever egentlig bare for andre.

 

Veldig fint at du vil prate med meg om dette, og det er da kjempeflott at du har funnet en å dele livet med.

 

Men som nevnt over, så har jeg ikke respekt for meg selv mer. Tar alltid det andre sier rett til meg, tenker ikke over åssen jeg har det med meg selv, jeg får dårlig samvittighet av å måtte si nei til ting jeg ikke KAN, og klarer ikke si nei til ting jeg nesten ikke har lyst til. Er jeg ègentlig snill, altså attraktiv-snill?

 

Beklager at den lange remsa kom nå, men jeg var virkelig i humøret til å få ut enda mer fra det hodet mitt som er så stappfult av tanker, hehe.

Og takk igjen!

Anonymous poster hash: 4e5d4...55a

[Kammizez]

Å være snill skaper ikke attraksjon. Det gjør at du blir godt likt, men ikke attraktiv. Det er selvsagt en god egenskap å ha, men det holder ikke å bare være snill. Jenter ønsker selvsagt å ha en snill kjæreste, men de ønsker også noe mer enn det. De velger gjerne gutter som har attraktive egenskaper, enn en gutt som bare er snill. Utseendet er jo en ganske viktig faktor, men det er også noe du kan jobbe med. Overvekten kan fjernes, arr kan dekkes til, men jeg skjønner såklart at det kan virke negativt på selvbildet.

 

Men det aller viktigste du må ha, er selvtillit. Det er også noe du kan jobbe med, men det er såklart en litt mer kompleks oppgave. "Å være seg selv" er et ganske vagt utsagn, og må være en av de dårligste rådene du kan få. "Deg selv" per nå, er en person som ikke klarer å få seg en kjæreste. Det er selvsagt ikke den versjonen av deg selv du ønsker å være. Derfor kreves det endringer. Øv deg på å si nei, den dårlige samvittigheten vil nok forsvinne etterhvert som du ser at folk ikke blir fornærmet om du sier nei. tenk mer på deg selv, og dine behov, fordi det finnes tross alt ikke noe viktigere i verden enn deg selv.

[Tvillingsjel]

Ikke noe å beklage. Bare å prate det!

 

Jeg vet om folk som var eldre enn deg når de fikk sitt første forhold, så det skal du ikke henge deg opp i. Du er i starten av tyveårene. Folk er ofte mer overfladiske i yngre alder, mer opptatt av hva andre mener. Prøver ikke å generalisere.

 

Hva slags diagnose har du, om jeg kan spørre? Overvektig er det da mange som er, uten at det stopper dem fra å få kjæreste. Arr? Burde ikke være noen stopper, ikke din feil det.

 

Er ikke noe galt med å være snill. Snille gutter får også kjærester, må ikke være bad boy for å få det.

 

Prøve å ikke ta til deg alt folk sier, i alle fall om det er negativt. Prøv å tenke på positive ting om deg selv, er sikker på at det er mye som er positivt.

 

Høres ut som du er en snill fyr som liker å hjelpe, men ikke la folk utnytte deg. Ikke ille å si nei til sånt du ikke får til. Høres ut som du har en fin personlighet da

 

Er det noe annet konkret du tenker på? Bare å lufte tanker, prøver å hjelpe om jeg kan.