Hva er sannsynligheten for at noen fra øst-europa kan få bo i Norge?

[Neckrick]

Hei,

 

dette er noe jeg egentlig lurer på fordi jeg vil forstå innvandringssytemet i Norge i dag. Jeg har hørt at det er for åpent og håper det ikke er sant :/ . Men uansett til poenget. Kan en som har østeuropeisk statsborgerskap og har familie(som evt lever godt økonomisk) i Norge få visum til å bo i Norge permament, isåfall er det lett? Hvis vedkommende har en god utdannelse(lege .ol.) fra landet sitt vil denne gjelde her også?

 

Tilføy gjerne med annen informasjon angående innvandring.

Endret 28. oktober 2013 av Slund

[Hjemlengsel]

"Øst-Europa" er et temmelig vidt begrep, så her blir kanskje svaret like diffust som spørsmålet er omfattende.

Så lenge vi snakker om en person fra EU/EØS-området, som f eks Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Ungarn Romania eller Bulgaria har han/hun ikke bruk for noe "visum". Han/hun kan komme til Norge, bo i 90 dager uten videre og deretter registrere seg som bosatt i Norge hos politiet dersom han har et såkalt oppholdsgrunnlag. Typiske grunnlag er at man har fått arbeid, at man har startet virksomhet og at man har begynt på skole, evt at man er er ektefelle/barn eller fosterbarn under 18 til den som har noe av dette. Registreringen må fornyes med jevne mellomrom (politiet fastsetter, litt ulike regler for ulike oppholdsgrunnlag), men så lenge man oppfyller oppholdsgrunnlaget bor man utmerket. Når man så oppfyller kravene kan man evt søke statsborgerskap.

Snakker vi om en person fra andre land enn dette må han/hun ha oppholdstillatelse. Den gis aldri permanent og den kan være et drøyt kapittel å få. Å ha en arbeidsgiver som skriker i andre enden hjelper absolutt på i prosessen, men det er byråkratikvern av det større likevel.

Ingen utenalndsk utdannelse innen noe som gir en beskyttet tittel i Norge betyr at tittelen automatisk følger med landegrensa. Prosessene for å få den godkjent er ulike for ulike fagfelt, og for lege (siden det konkret ble nevnt) er det først en søknad om å få gå opp til "nasjonal eksamen" hos autoriasjonskontoret for helsepersonell. Det får man dersom autoriasjonskontoret vurderer selve utdanningsstedet og de originale papirene som "i prinsipp gode nok" og den tillatelsen gjelder så en viss tid. Etter det er det altså "nasjonal eksamen og vitnemålet herfra.

"Nasjonal eksamen" er todelt. Først er det fagprøve av flervalgsmetoden (a al teorieksamen med avkryssing) som skal besvares innenfor en viss tid, og her stryker tre av fire utenlandske leger, typisk pga for mye spesialisering i sin utenlandske utdannelse og for liten breddekunnskap. Bestås den delen er det prøve i norsk (inkl forståelse av norske dialekter) med de utfordringer det gir for enhver utlending. Til sist er det så eksamen i "nasjonale fag" som bl a krever innsikt i hvordan norsk helsevesen er bygget opp og hvordan rutiner fungerer. Her skal det være et problem at mange utenlandske kandidater er for mye vant til å tenke utelukkende lege-pasient og har vanskelig for å forholde seg til begrep som NAV, helseråd, helseklagenemnd, pasientrettigheter etc. Universitetet i Oslo har jevnlige kurs for leger som godkjent av autorisasjonskontoret for å gå opp til eksamen.

Når både den utenlandske eksamenen er prinsippgodkjent som likverdig og "nasjonal eksamen" er bestått og levert blir utdannelsene å anse som likeverdig. Da er det en porsjon byråkrati å få alt rundt tittelen på plass, men det er "tid og vei" i byråkratikverna, ikke noe man lurer på utfallet av.