Bestevenns kjæreste har vært utro.

[AnonymDiskusjon]

For ca 6-8 mnd. siden var kjæresten til bestevennen min på en fest og var utro. Visstnok noe klining/blowjob. En av de beste venninne hennes fikk vite det, hun sa det til en veldig god venn som igjen sa det til meg. Jeg er sikker på at det er bare oss fire som vet det, og jeg fikk først vite om det for et par uker siden. Problemet er at venninnen lovte å ikke si det til noen, hun sa det til en som ikke skulle si det til noen, og han har sagt det til meg. Jeg kan ikke konfrontere noen av de første to leddene uten å bryte tilliten til han som sa det til meg, han som sa det til meg var fast bestemt på at jeg aldri skulle si det til noen, og det skulle ikke han heller så det er utelukket at han vil si til venninnen at hun skal overtale henne til å si det til kjæresten osv. Jeg kan enten glemme det, satse på at alt går greit, hun var jo sørpa full, selv om ikke det skal være noen unnskyldning. De har et bra forhold nå, og vil ikke ødelegge det, de har vel vært sammen i et par år. Eller så kan jeg si det til bestevennen min (som ble cheated on) som da ville bryte tilliten til alle andre involvert, eller så kan jeg si det til flere jeg kjenner og satse på at ryktet går ut, men da ville det igjen lede tilbake til meg. Jeg lener mest mot å bare glemme det, men det virker litt uetisk, jeg vet jeg ville vist det i hans posisjon. Det har gått noen uker uten at jeg har sagt det. Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Jeg er 18 år i vg3 btw.

Anonymous poster hash: f4601...645

[Tvillingsjel]

Vanskelig situasjon. Jo flere som vet det, desto større sjanse er det at andre får vite det. Hvor stor er sannsynligheten for at bestevennen din finner ut og hva gjør han om han finner ut at du visste?

 

Spørs hvem man skal være mest lojal mot (bestevennen eller kjæresten), samtidig som han har det bra i forholdet... Viser hun tegn til anger? Fare for gjentagelse? De var dritings på tidspunktet?

 

Søren meg ikke lett altså, men jeg tror jeg hadde fortalt bestevennen min det... Tror jeg.

[BaronSlask]

Hallo? Din bestevenn. Altså, BESTE venn. Det er klart du skal si det. Hvis han gifter seg med kjerringa vil du aldri klare å tilgi deg selv. Drit i de andre, hvis det var viktig for dem å holde kjeft, skulle dem gjort det fra starten av.

[Tvillingsjel]

Jeg er vel egentlig enig. Jeg deler alt med min beste venn. Hadde slitt med å holde noe sånt fra henne...

[Toppris]

Hvis min kjæreste (eller eks) hadde vært utro mot meg, hadde jeg ment jeg hadde rett på å få vite det, for jeg ville i den situasjonen tatt en beslutning om jeg vil fortsette å være i et forhold med en person som gjorde noe slikt mot meg. Denne beslutningen skylder du din bestevenninne å kunne ta også.

[Tvillingsjel]

Her er det vel snakk om en bestevenn?

 

Om jeg hadde vært nevnte bestevenn her, så tror jeg at jeg ville blitt rimelig sur og følt meg sveket både av kjæreste og bestevenn om det kom ut.

 

TS tar vel hensyn til løftet til kjæresten

til bestevennen + at forholdet er bra. Nå vet flere det og faren for at det kommer ut er absolutt der.

[Kakofoni]

Du burde fortelle det til bestevennen din. Hele greien er en løgn som startet med hun som var utro. Den gode vennen din var strengt tatt nesten forpliktet til å fortelle det til deg siden det angår din bestevenn. Nå er det på tide at du gjør det samme.

[Toppris]

Det var litt mye tekst der og lite avsnitt, så det ble mye skumlesing fra min side. Er nok mulig jeg ikke fikk med meg hvilken rolle hvem hadde i denne situasjonen

[AnonymDiskusjon]

Hvis jeg sier det da, burde jeg informere noen om det først? Har sagt jeg har lyst til å si det, men ble overtalt om å ikke gjøre det. Kanskje informere venninnen først, eventuelt gi henne en sjanse til å si det selv. Ser bare for meg at jeg sier det til han, han konfronterer henne, de slår ikke opp og jeg blir på en måte en slags syndebukk med å ha sagt det, men ikke ta meg feil jeg ønsker selvfølgelig ikke at de skal slå opp. Men det er vanskelig nok for meg å være sosialt og i tillegg til denne bestevennen er det en gruppe jeg henger med som jeg ikke vil miste som da inneholder både 2. og 3. ledd. (Venninne til hun som var utro, og han som sa det til meg.)

Anonymous poster hash: f4601...645

[Toppris]

Vettu hva, fuck it. 18 år gammel på VGS 3. året. Dramaqueens rule the social life. Hvis du er redd for at dette skal ha negativ effekt på deg, så drit i det. For det første, alle inkludert her er drittsekker, men det er de du har å forholde deg til. Ikke alltid lett å skaffe nye venner. Hold det for deg selv. Du er i en dritten posisjon av en situasjon. Det er såpass lenge siden, så det er litt water under the bridge. Ha fokus på din egen interesse hva utfallet her.

[AnonymDiskusjon]

Vettu hva, fuck it. 18 år gammel på VGS 3. året. Dramaqueens rule the social life. Hvis du er redd for at dette skal ha negativ effekt på deg, så drit i det. For det første, alle inkludert her er drittsekker, men det er de du har å forholde deg til. Ikke alltid lett å skaffe nye venner. Hold det for deg selv. Du er i en dritten posisjon av en situasjon. Det er såpass lenge siden, så det er litt water under the bridge. Ha fokus på din egen interesse hva utfallet her.

Det svaret var faktisk veldig hjelpsomt.. Føler jeg har fått litt drittkort her og samme hva jeg gjør så vil det bare ha negative utfall for noen...

 

Anonymous poster hash: f4601...645

[Antatra]

Jeg hadde først tatt det opp med den som var utro. Hvis ikke hun kan stå for det hun gjorde hadde jeg tatt det opp med din bestevenn som hun var utro mot.

 

Hva andre synes og mener, er det greit å lære seg å drite i så tidlig som mulig.

[AnonymDiskusjon]

Hallo? Din bestevenn. Altså, BESTE venn. Det er klart du skal si det. Hvis han gifter seg med kjerringa vil du aldri klare å tilgi deg selv. Drit i de andre, hvis det var viktig for dem å holde kjeft, skulle dem gjort det fra starten av.

 

Min beste venn var utro mot sin kjæreste for mange år siden og hun han lå med, og jeg, er de eneste som vet det. Jeg valgte å ikke fortelle noe som helst og de er i dag lykkelig gift og har to barn. Er det god nok grunn til å ødelegge et forhold fordi en av de driter seg ut?

 

Jeg mener det må legges en god dose skjønn i slike saker. Er den ene parten gjentagende utro synes jeg man bør si fra, men om det er en engangsgreie, kanskje etter en vesentlig mengde alkohol, synes jeg man bør holde kjeft og avvente hva som skjer før man forårsaker samlivsbrudd for noen andre over "så lite".

 

Anonymous poster hash: 6dcc5...a9f

[AnonymDiskusjon]

 

 

Min beste venn var utro mot sin kjæreste for mange år siden og hun han lå med, og jeg, er de eneste som vet det. Jeg valgte å ikke fortelle noe som helst og de er i dag lykkelig gift og har to barn. Er det god nok grunn til å ødelegge et forhold fordi en av de driter seg ut?

 

Jeg mener det må legges en god dose skjønn i slike saker. Er den ene parten gjentagende utro synes jeg man bør si fra, men om det er en engangsgreie, kanskje etter en vesentlig mengde alkohol, synes jeg man bør holde kjeft og avvente hva som skjer før man forårsaker samlivsbrudd for noen andre over "så lite".

 

Anonymous poster hash: 6dcc5...a9f

 

Ja, det skjønner jeg. Men om det hadde vært deg da, og du som hadde kjæreste som hadde vært utro den ene gangen. Syns ikke du at du burde ha rett til å få vite det før du gifter deg med henne?

 

Anonymous poster hash: f4601...645

[Laughing Madcap]

Er du helt sikker på at det er sant?

[AnonymDiskusjon]

Informer venninnen om at du vet det, og bruke informasjonen til å presse henne for penger/sex.

Anonymous poster hash: cdc96...c10

[Antatra]

Jeg mener det må legges en god dose skjønn i slike saker. Er den ene parten gjentagende utro synes jeg man bør si fra, men om det er en engangsgreie, kanskje etter en vesentlig mengde alkohol, synes jeg man bør holde kjeft og avvente hva som skjer før man forårsaker samlivsbrudd for noen andre over "så lite".

 

 

Slik jeg ser det er imidlertid problemet at det er du som foretar vurderingen av hva som er "lite"

 

Det riktige vil etter mitt syn være at den som det er begått urett mot, selv skal vurdere hvor alvorlig det er og hvilke konsekvenser det får. Problemet er selvfølgelig at for at denne skal kunne vurdere om h*n aksepterer utroskapen, så må man fortelle det først.

 

Selv vet jeg at jeg ikke for noe i verden ville bygget et forhold på uriktige forutsetninger. At noen skal ta det valget for meg slik at jeg ikke selv får vurdere dette, er etter mitt syn det verste.

 

At man aldri kan være sikker på at utroskapen ikke kommer ut, er også et argument for å fortelle det nå. Hvordan hadde du reagert, eller denne godt gifte personen som nevnes, om du etter X år hadde fått vite at din partner hadde vært utro?

 

Jeg hadde blitt sint. Ikke bare på partneren, men også på de som ikke sa ifra.

[AnonymDiskusjon]

 

Slik jeg ser det er imidlertid problemet at det er du som foretar vurderingen av hva som er "lite"

 

Det riktige vil etter mitt syn være at den som det er begått urett mot, selv skal vurdere hvor alvorlig det er og hvilke konsekvenser det får. Problemet er selvfølgelig at for at denne skal kunne vurdere om h*n aksepterer utroskapen, så må man fortelle det først.

 

Selv vet jeg at jeg ikke for noe i verden ville bygget et forhold på uriktige forutsetninger. At noen skal ta det valget for meg slik at jeg ikke selv får vurdere dette, er etter mitt syn det verste.

 

At man aldri kan være sikker på at utroskapen ikke kommer ut, er også et argument for å fortelle det nå. Hvordan hadde du reagert, eller denne godt gifte personen som nevnes, om du etter X år hadde fått vite at din partner hadde vært utro?

 

Jeg hadde blitt sint. Ikke bare på partneren, men også på de som ikke sa ifra.

 

Valget om å bygge et forhold på uriktige forutsetninger synes jeg fortsatt burde ligge hos den som har vært utro, ikke en tredjepart. Jeg mener at ingen utenforstående har rett til å ødelegge et forhold med informasjon de ikke er 100% sikker på at er sann slik som i denne situasjonen. At en venn av en venn har sagt at noen var utro er et relativt tynt grunnlag. Én fjær, fem høns prinsippet gjelder også ofte i slike situasjoner. Ting kan misforstås, noen kan se noe/høre noe uten sammenheng og oppfatte ting som noe annet enn hva de var.

 

For å ta et personlig eksempel var det ganske mange av min forrige kjærestes guttevenner som var sykelig sjalu for at jeg hadde kapret noe som de tydeligvis mente tilhørte dem. Jeg var aldri utro mot henne, men jeg ble flere ganger konfrontert av henne med de villeste historier om at jeg hadde gjort ditt og datt, noe som selvsagt bare var oppsinn fra forsmådde ungkarer. Hun sa selv at hun trodde på meg, men det forringet tilliten i forholdet siden jeg merket hun slet med å stole på meg.

 

Anonymous poster hash: 6dcc5...a9f

[BaronSlask]

Du sier klining/blowjob. Er det likestilt? Enten klining eller blowjob? Eller klining til forrett og blowjob til dessert?

[Antatra]

Valget om å bygge et forhold på uriktige forutsetninger synes jeg fortsatt burde ligge hos den som har vært utro, ikke en tredjepart.

 

Det burde vel strengt tatt være den som "rammes" av utroskap som skal vurdere om h*n vil fortsette i et slikt forhold. Det er det derimot ikke mulighet for med mindre parten blir informert av noen. Helst bør det jo være den som har vært utro. Å leve på en løgn er etter mitt syn det verste som kan skje, ikke at noen informerer om noe som mest sannsynlig har skjedd.