Startstrøm motorer

[Remlow]

Lurte på om noen kunne utdype hvorfor startstrømmen til motorer er høy i starten og ikke konstant.

Hørt det er noe om at rotoren begynner å produsere en spenning selv når den begynner å rotere. Man har da 2 spenningskilder ( 3-fas fra elnettet og den spenningen rotoren produserer selv.

Har hørt at rotorens spenning motvirker statorens, men hva menes med dette?
Hva er det man bruker spenningen rotoren produserer til?

Vïlle man hatt startstrøm hele tiden hvis ikke rotoren produserte spenning?

[Professor Balthazar]

_{Alle spoler vil sette opp en motspenning i det du setter strøm på dem, Likeledes vil en spole forsøke å opprettholde spenningen dersom du kopler bort stømmen. Resistansen er altså ikke konstant i en spole. Har ikke hørt at denne motspenninen brukes til noe som helst, men det finnes sikkert eksempler på det også. Du har et noe lignende problem med DC-koplede spoler. Derfor vil du ofte finne en sperrediode koplet i mellom spolekontaktene i et DC-rele. Denne dioden fungerer som en kortsluttning for spolens motspenning i utkoplingsøyeblikket. I innkoplingsøyeblikket får vi bare leve med at spolen kan trekke 2-3 ganger den mattematiske (påstemplede) strømmen.}

[Twinflower]

Kort forklart (antar trådsnarter snakker om induksjonsmotor):

 

Startstrømmen er gitt av den induserte spenningen i viklingene i rotor.

Spenningen som er indusert i de viklingene er gitt av hvordan viklingene "føler" at magnetfeltet roterer.

 

Når man kobler til motoren vil magnetfeltet i stator rotere med synkron hastighet fra starten av. Rotoren står helt stille og vil derfor føle et utrolig raskt roterende magnetfelt.

Ettersom formelen for indusert spenning direkte proporsjonal med hvor fort magnetfeltet roterer vil derfor den induserte spenningen være maksimal og følgelig føre til en svært høy strøm i rotor.

 

Dette er start strømmen.

 

Straks rotoren øker i hastighet vil rotorviklingene føle at magnetfeltet i stator går saktere (men dette går altså like fort hele tiden, men ettersom rotoren nå øker i hastighet vil hastighetsforskellen minke, og rotoren føler bare hastighetsforskjellen) og da vil strømmen synke.

 

Hadde rotoren tatt igjen det synkrone feltet i stator ville ikke rotor følt et skiftende magnetfelt lenger og indusert spenning ville vært null. Med null indusert spenning får man også null indusert strøm i rotor, og uten strøm i rotor får man ikke et rotor-magnetfelt som skal "jage etter" statorfeltet. Følgelig forsvinner momentet og motoren stopper. Derfor kan ikke rotoren "ta igjen" statorfeltet, og den lille fartsforskjellen kaller vi sakking.

 

Sakkingen er proporsjonal med lasten, og ved frikoblet aksling vil rotoren holde NESTEN samme hastighet som stator. Det eneste den trenger moment til er å overvinne friksjonstap og ventilasjonstap (og et par andre tap) for å holde seg gående. Hadde den vært tapsfri ville rotor faktisk hatt synkron hastighet.

 

Ved økende last så trengs det større moment, og dette "ordner seg selv" ved at lasten bremser ned rotoren litt. Men desto mer rotoren bremser desto større blir hastighetsforskjellen til statorfeltet og dermed øker indusert strøm og spenning i rotor - som altså fører til høyere moment. Straks lasten har bremset rotor nok til at sakkingen har skapt nok moment til å opprettholde farten stopper bremsingen og rotor får en konstant hastighet litt lavere enn hva den hadde før lastpåslaget.

 

 

Og vennligst se bort fra svadaen i posten før meg.

Endret 3. november 2013 av Twinflower

[sedsberg]

Du vil ha startstrøm hele tiden hvis rotoren er låst. Da kan man brenne i stykker spolene. Heldigvis har man motorvern for å minske sjansen for dette.

[Twinflower]

Du vil ha startstrøm hele tiden hvis rotoren er låst. Da kan man brenne i stykker spolene. Heldigvis har man motorvern for å minske sjansen for dette.

 

Dette medfører riktighet.

 

Man vil også oppleve at startstrømmens varighet har sammenheng med lastmomentet på akselen.

Desto lenger tid rotor bruker på å få opp hastigheten, desto lenger vil strømmen være høy.

Ved ubelastet aksling kan man oppnå full hastighet etter ca en kvart omdreining.

 

Under er en trend jeg gjorde av en pumpemotor med nominell strøm 74 A:

 

Som dere ser så er peaken oppe i 1100 ampere, og varigheten er ca 0.5 sekunder.

 

Grunnen til denne unormalt høye startstrømmen var at pumpen var montert feil slik at startmomentet var kunstig høyt. Normalt oppnår man sjelden mer enn 5-8 ganger nominell strøm ved start.