Tar meg for gitt og bryr seg ikke om noe

[AnonymDiskusjon]

Jeg er midt oppe i en litt problematisk periode med kjæresten min. Vi har for tida et avstandsforhold, og ser han ca 1 gang i mnd fram til desember (når han kommer hjem for godt).

 

Det har seg sånn at det ikke skulle være bare-bare å ha et avstandsforhold på denne måten. Det har gått veldig bra tidligere, men i det siste har det vært så vanskelig at jeg ofte lurer på om det er verdt det..

 

Han er av typen som ikke bryr seg om så mye. Gir faen i ting og lever veldig på den "yolo"-bølgen. Kommunikasjonen mellom oss når han er hjemme er fantastisk, og ting er så utrolig bra, men med en gang han drar avgårde igjen, blir han som en murvegg som ikke tar til seg noe av det jeg sier.

 

Han har tidligere innrømmet at han tar meg for gitt, noe som var vondt å høre, men jeg prøvde så godt jeg kunne å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg er en person som bryr meg veldig mye om de jeg er glad i, og når jeg ikke får noe som helst respons tilbake fra kjæresten min blir jeg ganske skuffa og lei meg..

 

Når han bor så langt vekk er kommunikasjon nøkkelen til forholdet. For meg har skype vært et viktig hjelpemiddel på veien, og også noe som avgjorde at jeg valgte å gå inn i et avstandsforhold, nettopp fordi det viste seg at kommunikasjonen kunne være bra selvom vi ikke er sammen så ofte. Dette har endret seg totalt, og hver gang vi skal skype, er han for sliten, det er for stress eller så er det en eller annen unnskyldning. Og da sitter jeg der, igjen, utrolig skuffa og lei meg.

 

Ifløge han så klager jeg mye på han, noe som gjør at han blir ganske kald. Det er nok sant, det kan nok virke som om jeg klager mye på han, men det er fordi jeg vil at ting skal funke, jeg VIL at han skal ta til seg det jeg sier og at han prøver å gjøre noe med det. Men det nytter ikke. Jeg har så utrooolig mye å gi, men det er som å bli sparket i magen hver enste gang han gir faen i meg og forholdet vårt, og ikke gjør noe for at ting skal funke. Til tross for at han sier han er utrolig glad i meg og at han må ha meg.

 

Nå kommer han hjem om ikke så veldig lenge, men jeg trenger helt seriøst noen tips til hvordan jeg kan bli bedre. Hvordan kan jeg, som kjæreste, takle en kjæreste som ikke bryr seg om så mye? Jeg vil være glad, søt, snill og god, som jeg normalt er når ting er bra, men akkurat nå for tida synes nok den verste sida av meg, denne usikkerheten og følelsen av at det alltid er JEG som ikke er god nok. Og det resulterer nok i dårlig stemning når han dropper avtalene våre, ikke svarer meg på meldinger og masse SMÅTING som normalt ikke er en stor deal, men som blir det fordi det generelt har vært så mye av det i det siste.

 

Det her ble utrolig langt. Håper noen tar seg tid til å gi meg noen gode tips. Er litt lei av å bli tatt for gitt, jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 51b40...0c1

[Rescue me]

Om noen sier jeg ikke skal gjøre noe, så får jeg bare mer lyst til å gjøre det.

[Moccabønne]

Er jeg som er TS. Laga meg ny bruker, den gamle var litt gammel.

 

 

Om noen sier jeg ikke skal gjøre noe, så får jeg bare mer lyst til å gjøre det.

 

Haha, men du har et jævla godt poeng der, ass. Må bare finne meg en måte å gi faen på, slik at det faktum at han tar meg for gitt ikke sårer meg så fælt.

[Rescue me]

Haha, men du har et jævla godt poeng der, ass. Må bare finne meg en måte å gi faen på, slik at det faktum at han tar meg for gitt ikke sårer meg så fælt.

Har "studert" en del "pick up", og der er et sentralt tema for å få seg kvinnfolk, at man på en måte må ta dem litt for gitt. Dette for i det hele tatt kunne oppføre seg "normalt" rundt dem, noe som igjen er attraktivt ovenfor kvinnfolk.

 

Kan ikke plassere for mye makt over følelsene sine på den andre part.

[Moccabønne]

Har "studert" en del "pick up", og der er et sentralt tema for å få seg kvinnfolk, at man på en måte må ta dem litt for gitt. Dette for i det hele tatt kunne oppføre seg "normalt" rundt dem, noe som igjen er attraktivt ovenfor kvinnfolk.

 

Kan ikke plassere for mye makt over følelsene sine på den andre part.

 

Joda, men det har ikke vært sånn tidligere. Er det at jeg gir for mye av meg selv, og dermed er det en selvfølge at jeg gir og gir hele tida, uten at han gidder å løfte en finger. Forstår at det er lett å ta det for gitt,men man går jo lei av det til slutt. En dag får man den oppmerksomheten man ønsker av en annen gutt.

 

Greia med innlegget var vel bare at jeg trenger noen gode tips for hva jeg kan gjøre så jeg kan slutte å bry meg så fælt om at jeg ikke føler meg så viktig for han lengre og lære meg selv å faktisk gi litt faen.

[Rescue me]

Joda, men det har ikke vært sånn tidligere. Er det at jeg gir for mye av meg selv, og dermed er det en selvfølge at jeg gir og gir hele tida, uten at han gidder å løfte en finger. Forstår at det er lett å ta det for gitt,men man går jo lei av det til slutt. En dag får man den oppmerksomheten man ønsker av en annen gutt.

 

Greia med innlegget var vel bare at jeg trenger noen gode tips for hva jeg kan gjøre så jeg kan slutte å bry meg så fælt om at jeg ikke føler meg så viktig for han lengre og lære meg selv å faktisk gi litt faen.

Vel, jeg jobber med litt av det samme selv.

 

Først: Du kan ikke leve livet ditt gjennom noen andre. Du må selv gjøre det du vil, fordi du vil, og ikke være avhengig av andre for å få det gjort.

 

Hvordan gi faen: Ved å gi det. Du må rett og slett ha mindre du må "passe på", og ikke ta livet så seriøst, samtidig som du har strenge "regler" for hva du ikke skal gjøre for at livet ditt ikke skal gå helt til helvete (dette kan være slik som å spise mat, pusse tenner, dusje, ha en plass å sove, ha en plass å dra på do, et minimum med venner og familie, ikke ta opp gjeld osv).

 

Greia er, at ingen som vet hva vi gjør her uansett. Så det er litt opp til deg å lage deg en mening av det hele. Lag meningen ut fra hvilken mening; som både passer med det du vet, hjelper å plassere alt som skjer i et større bilde, og som hjelper deg å nå dine mål.

 

Du lager på mange måter kartet over hvor du har lyst til å dra. Du gir livet ditt mening.

Endret 27. oktober 2013 av Because I need change!

[Moccabønne]

Vel, jeg jobber med litt av det samme selv.

 

Først: Du kan ikke leve livet ditt gjennom noen andre. Du må selv gjøre det du vil, fordi du vil, og ikke være avhengig av andre for å få det gjort.

 

Hvordan gi faen: Ved å gi det. Du må rett og slett ha mindre du må "passe på", og ikke ta livet så seriøst, samtidig som du har strenge "regler" for hva du ikke skal gjøre for at livet ditt ikke skal gå helt til helvete (dette kan være slik som å spise mat, pusse tenner, dusje, ha en plass å sove, ha en plass å dra på do, et minimum med venner og familie, ikke ta opp gjeld osv).

 

Greia er, at ingen som vet hva vi gjør her uansett. Så det er litt opp til deg å lage deg en mening av det hele. Lag meningen ut fra hvilken mening; som både passer med det du vet, hjelper å plassere alt som skjer i et større bilde, og som hjelper deg å nå dine mål.

 

Du lager på mange måter kartet over hvor du har lyst til å dra. Du gir livet ditt mening.

 

Haha, liker svarene dine. Er veldig sant som du sier, og selv har jeg vært en person som er selvstendig, klart å oppnå store ting, til tross for min unge alder. Det at vinterdepresjonen slår fullt til nå kan nok ha en stor påvirkning på hvordan livet mitt føles akkurat nå, men som du sier; det er bare jeg som kan bestemme over meg selv og hvordan jeg vil ha det (med andre ord da).

 

Må bare lære meg selv hvordan jeg skal gjøre det. For er det noe jeg vil, så er det faktisk å bare gi langt faen i alt som har negativ påvirkning på meg og livet mitt.

[Rescue me]

Haha, liker svarene dine. Er veldig sant som du sier, og selv har jeg vært en person som er selvstendig, klart å oppnå store ting, til tross for min unge alder. Det at vinterdepresjonen slår fullt til nå kan nok ha en stor påvirkning på hvordan livet mitt føles akkurat nå, men som du sier; det er bare jeg som kan bestemme over meg selv og hvordan jeg vil ha det (med andre ord da).

 

Må bare lære meg selv hvordan jeg skal gjøre det. For er det noe jeg vil, så er det faktisk å bare gi langt faen i alt som har negativ påvirkning på meg og livet mitt.

Angående vinterdepresjon: Solen er vår (eneste og) viktigste kilde for vitamin D, som er viktig for at kroppen skal fungere optimalt. Å ta vitamin tilskudd trenger ikke å være så dumt . Se etter D3 som det heter, det er den aktive formen av vitamin D (D2 er det bare å styre unna). Dagsdose nå på vinteren kan fint være 2000 UI (tror 400 UI er maksgrensen i en pille i Norge).

 

 

 

Jeg liker å se på "haters" på et tegn for at man i hvert fall gjør noe riktig .

[Tvillingsjel]

Nå skal jeg gi deg råd som jeg tror jeg hadde slitt med å følge selv, men som jeg tror er det beste å gjøre.

 

Kan du klare å bli litt mer som ham? Kan du tilsynelatende gi litt mer f og la være å klage på ham i det hele tatt? Prøv å ikke svare på noen meldinger og vær som ham på skype - se hvordan han reagerer. Lat som du tar ham for gitt? Det blir sikkert veldig tøft. Antakeligvis blir det tøffest med en gang og så kan det gå lettere. Forhåpentligvis vil han da begynne å lure på hva som skjer og så si fra om noe. Det er vel heldigvis ikke lenge til han dukker opp igjen, men ikke akkurat morsomt at han holder på slik. Man skal aldri ta kjæresten sin for gitt!