[Løst] Grunnloven vs. Menneskerettighetsloven

[Discipulum]

Hei!

 

Jeg sitter og leser statsforfatningsrett og hadde et lite spørsmål angånde menneskerettighetsloven og grunnloven. Hvis man tenker seg at noen ytrer noen meninger som er i strid med en EMK som for eksempel vern mot diskriming art. 14. Denne personen har jo ytringer frihet og kan ytre sine meninger etter Grunnlovens § 100. Hvis det er en konflikt mellom disse to, hva er det som har forrang? Tar man i bruk lex-superior (posterior) prinsippet? Jeg vet at man prøver så godt man kan å harmonisere for å unngå konflikt, men hva hvis det ikke er mulig? Er det slik at Grunnloven går foran menneskerettighetsloven. Etter menneskerettighetsloven § 3 så går denne loven fremfor andre lover, betyr det at den er i samme rang som Grunnloven? Er videre klar over at det står i grunnlovens § 110c at man skal «sikre og respektere menneskerettighetene», men er det noen eksempler på hvor langt ytringsfriheten går?

 

Beklager hvis dette ble litt rotete men er veldig interessert i hvordan dette løses i praksis. Eller om dette i det hele tatt er et problem.

Endret 27. oktober 2013 av Discipulum

[Herr Brun]

Dersom vi faktisk forutsetter en motstrid som man ikke kan tolke seg bort fra, går Grunnloven foran. Norske domstoler må dømme i samsvar med Grunnloven, ferdig snakka. Det følger av lex superior-prinsippet. Ingen lov kan gi seg selv høyere rang, så mskrl er underordnet Grunnloven.

 

Men det praktiske problemet er minimalt, jeg tror ikke man vil kunne tolke seg fram til en motstrid her.

[Discipulum]

Dersom vi faktisk forutsetter en motstrid som man ikke kan tolke seg bort fra, går Grunnloven foran. Norske domstoler må dømme i samsvar med Grunnloven, ferdig snakka. Det følger av lex superior-prinsippet. Ingen lov kan gi seg selv høyere rang, så mskrl er underordnet Grunnloven.

 

Men det praktiske problemet er minimalt, jeg tror ikke man vil kunne tolke seg fram til en motstrid her.

 

Takk for svar