10-åring ranet, to menn "tok" raneren(e) og blir anmeldt

[Gjest medlem-82119]

Lenge siden jeg har lest om en slik hederlig gjerning. Takker og bukker fordi noen tør å gripe inn i slike saker, og gleder meg enormt over hver minste lille skade ranerne ble påført.

Var det opp til meg, skulle det vært lovpålagt å henge ranerne i nærmeste tre.

[1245112654122755325882462]

Lenge siden jeg har lest om en slik hederlig gjerning. Takker og bukker fordi noen tør å gripe inn i slike saker, og gleder meg enormt over hver minste lille skade ranerne ble påført.

 

Var det opp til meg, skulle det vært lovpålagt å henge ranerne i nærmeste tre.

 

Da ville du fått en rettslig rekasjon i form av en dom for forsettelig drap.

[Fasces]

Synd det bare gikk noen tenner. Vet ikke hva slags opphav rans"mennene" har, men håper de snart er ute av Norge.

 

Hadde jeg visst hvem som brøt inn, hadde jeg gitt et anerkjennende klapp på ryggen og beskjed om at her kan dere holde hodet høyt, uavhengig av hva det råtne systemet måtte ilegge av straff for heltedåden.

[Abigor]

Var det opp til meg, skulle det vært lovpålagt å henge ranerne i nærmeste tre.

Så hvis man raner noen selv uten vold så blir man hengt.

 

Skal vi knuse kneskålene på de som kjører over fartsgrensen?

 

Skal vi kutte hendene av de som stjeler tyggis?

 

Du ønsker det et svært voldelig samfunn uten rom for tilgivelse, medmenneskelighet og forståelse. Kanskje du mangler perspektiv?

Endret 28. oktober 2013 av Abigor

[henrikwl]

Lenge siden jeg har lest om en slik hederlig gjerning. Takker og bukker fordi noen tør å gripe inn i slike saker, og gleder meg enormt over hver minste lille skade ranerne ble påført.

 

Var det opp til meg, skulle det vært lovpålagt å henge ranerne i nærmeste tre.

 

Dette er grunnen til at "helter" ikke skal få straffritak.

 

Å gripe inn og forsvare en 10-åring som blir ranet er heltemodig.

 

Å sparke ut tennene på noen som ligger nede er nedrig.

[Emancipate]

Var det opp til meg, skulle det vært lovpålagt å henge ranerne i nærmeste tre.

Nå må du moderere deg litt. Husk at uskyldige trær også har rettigheter!

 

(Dette inlegget var ment som en spøk.)

[Gjest medlem-82119]

 

Da ville du fått en rettslig rekasjon i form av en dom for forsettelig drap.

Var det lovpålagt hadde jeg ikke blitt dømt. Men det er en sak jeg gledelig ville blitt dømt for å få fjernet slike avskum fra gatene.

[Gjest medlem-82119]

Så hvis man raner noen selv uten vold så blir man hengt.

 

Skal vi knuse kneskålene på de som kjører over fartsgrensen?

 

Skal vi kutte hendene av de som stjeler tyggis?

 

Du ønsker det et svært voldelig samfunn uten rom for tilgivelse, medmenneskelighet og forståelse. Kanskje du mangler perspektiv?

Synes ikke ranere de som voldtar osv har livet rett. Drømmen er å få galgen tilbake og offentlige henginger for slike.

[Abigor]

Jeg blir alltid imponert over de som vil definere hvem som skal ha livets rett og ikke.

 

Skal vi ikke kutte hendene av dem som stjeler tyggis også? De kan da umulig ha rett til å ha hender?

Men det er en sak jeg gledelig ville blitt dømt for å få fjernet slike avskum fra gatene.

Umenneskeliggjøring er et absolutt nødvendig virkemiddel dersom man ønsker å drepe andre mennesker. Endret 28. oktober 2013 av Abigor

[Psykake]

Synes ikke ranere de som voldtar osv har livet rett. Drømmen er å få galgen tilbake og offentlige henginger for slike.

 

 

What. Du som mener at Staten vi har i dag begår overgrep og får uskyldige mennesker dømt.

Hvordan i all verden skulle det gått hvis Staten hengte folk i øst og vest?

[TityBoi]

Man må jo også ta med i bettaktningen hvor grensa går for at politiet ikke gidder å putte personen i sin bil, som da vil måtte vaskes. Det er individuelt

[Arne Alphaseth]

Gutten som banket opp raneren var 17 år gammel og jeg regner med at saken blir henlagt på grunn av bevisest stilling, noe som er svært vanlig.

 

Uansett er det bra at noen tør å gripe inn ved overgrep mot barn, og det skulle gå med noen tenner i samme slengen er det vel vært prisen.

Endret 28. oktober 2013 av Arne Alphaseth

[tom waits for alice]

Dette er som jeg har sagt før en varslet tragedie. Politikerne har gjennom flere tiår bygget ned politiets responsevne, og idag kan de ikke avverge kriminalitet, bare unntaksvis etterforske den og enda sjeldnere resulterer det i en pågripelse.

 

Må repetere en gammel anekdote. (Den forandrer seg litt fra gang til gang, siden jeg er gammel jeg også.) Min far (og mor mens hun levde) hadde innbrudd i huset tre ganger på 30 år.

 

Første gangen, på 1960-tallet, kom politiet mannsterkt og sikret spor og etterforsket saken. De fant aldri tyvene eller tyvegodset, tror jeg, men de prøvde i hvert fall.

 

Andre gangen var på 80-tallet, og da gadd de ikke rykke ut, men kom dagen etter. De sa at saken nok ikke ville bli etterforsket, siden det bare var materielle tap, men at mine foreldre burde anmelde det så de kunne få dekket det tapte på forsikringen.

 

Tredje gang på 90-tallet kom de ikke i det hele tatt. Min far fikk beskjed på telefonen at han fikk komme innom politihuset dersom han ville anmelde det. Da tok min far gjerningsmannen på fersken, men han truet med kniv og min gamle far kunne ikke stoppe ham.

 

Etter det begynte min far å sove med en øks ved siden av sengen. Jeg kan aldri tenke meg at han ville brukt den mot noen, men det ga vel en illusjon av trygghet tross alt.

 

Selv er jeg en typisk "dagdrømshelt", hver gang jeg leser om et ran eller lignende her i Bergen tenker jeg "bare jeg hadde vært der og kunne gjort noe". Jeg vet selvsagt at det er lite jeg kunne gjort, men det er sånn man føler det når de som skal gjøre noe ikke gjør det.

 

Ranerne denne gang var som så ofte gamle kjente. Aftenposten idag kan fortelle om et ransmiljø i Oslo med 14 ungdomsranere som som 10 år senere er blitt dømt 57 ganger. Vi klarer ikke å rehabilitere selv ungdommer.

 

En av disse er dømt 10 ganger på 8 år. Det skurrer for meg. Det er greit med en sjanse eller to, men etterhvert må man begynne å tenke på ofrene. Jeg vil ha progressivt strengere straffer for gjengangere. Akkurat hvor progressivt kan diskuteres, men ingen skal etter åtte år kunne være ute på gaten og begå sitt tiende ran.

 

Så kan vi gjerne ha alternative reaksjonsformer overfor førstegangsforbrytere, og endog andregangs. Men da må vi ha et apparat som faktisk kan iverksette og følge opp disse alternative reaksjonene, så det blir mer enn ord i en barnevernsrapport.

 

Og så har vi valget: Enten får vi kreve at politiet tar all kriminalitet alvorlig, og begynner å patruljere byens avkroker igjen, ellers får vi akseptere en utvidet grad av selvtekt. At politiet ikke griper inn, samtidig som sivile risikerer straff for å gjøre det, fungerer bare ikke. Akkurat hvor mye "selvtekt" som skal være lov vet jeg ikke, men den bør nok kanskje være avpasset alvoret i forbrytelsen man avverger. Det vil si at man kan bruke litt mer krefter for å stoppe en voldtekt enn en butikktyv...

 

Geir

[herzeleid]

Dette er som jeg har sagt før en varslet tragedie. Politikerne har gjennom flere tiår bygget ned politiets responsevne, og idag kan de ikke avverge kriminalitet, bare unntaksvis etterforske den og enda sjeldnere resulterer det i en pågripelse.

 

Må repetere en gammel anekdote. (Den forandrer seg litt fra gang til gang, siden jeg er gammel jeg også.) Min far (og mor mens hun levde) hadde innbrudd i huset tre ganger på 30 år.

 

Første gangen, på 1960-tallet, kom politiet mannsterkt og sikret spor og etterforsket saken. De fant aldri tyvene eller tyvegodset, tror jeg, men de prøvde i hvert fall.

 

Andre gangen var på 80-tallet, og da gadd de ikke rykke ut, men kom dagen etter. De sa at saken nok ikke ville bli etterforsket, siden det bare var materielle tap, men at mine foreldre burde anmelde det så de kunne få dekket det tapte på forsikringen.

 

Tredje gang på 90-tallet kom de ikke i det hele tatt. Min far fikk beskjed på telefonen at han fikk komme innom politihuset dersom han ville anmelde det. Da tok min far gjerningsmannen på fersken, men han truet med kniv og min gamle far kunne ikke stoppe ham.

 

Etter det begynte min far å sove med en øks ved siden av sengen. Jeg kan aldri tenke meg at han ville brukt den mot noen, men det ga vel en illusjon av trygghet tross alt.

 

Selv er jeg en typisk "dagdrømshelt", hver gang jeg leser om et ran eller lignende her i Bergen tenker jeg "bare jeg hadde vært der og kunne gjort noe". Jeg vet selvsagt at det er lite jeg kunne gjort, men det er sånn man føler det når de som skal gjøre noe ikke gjør det.

 

Ranerne denne gang var som så ofte gamle kjente. Aftenposten idag kan fortelle om et ransmiljø i Oslo med 14 ungdomsranere som som 10 år senere er blitt dømt 57 ganger. Vi klarer ikke å rehabilitere selv ungdommer.

 

En av disse er dømt 10 ganger på 8 år. Det skurrer for meg. Det er greit med en sjanse eller to, men etterhvert må man begynne å tenke på ofrene. Jeg vil ha progressivt strengere straffer for gjengangere. Akkurat hvor progressivt kan diskuteres, men ingen skal etter åtte år kunne være ute på gaten og begå sitt tiende ran.

 

Så kan vi gjerne ha alternative reaksjonsformer overfor førstegangsforbrytere, og endog andregangs. Men da må vi ha et apparat som faktisk kan iverksette og følge opp disse alternative reaksjonene, så det blir mer enn ord i en barnevernsrapport.

 

Og så har vi valget: Enten får vi kreve at politiet tar all kriminalitet alvorlig, og begynner å patruljere byens avkroker igjen, ellers får vi akseptere en utvidet grad av selvtekt. At politiet ikke griper inn, samtidig som sivile risikerer straff for å gjøre det, fungerer bare ikke. Akkurat hvor mye "selvtekt" som skal være lov vet jeg ikke, men den bør nok kanskje være avpasset alvoret i forbrytelsen man avverger. Det vil si at man kan bruke litt mer krefter for å stoppe en voldtekt enn en butikktyv...

 

Geir

 

Veldig godt skrevet, helt enig.

[Antatra]

Slått sammen med det under.

Endret 28. oktober 2013 av Antatra

[Antatra]

Er det ikke mer hensiktsmessig å se dette som et mulig §48-tilfelle, altså nødverge?

Jeg tenker da hovedsaklig fordi det er tale om et "rettsstridig angrep" mot 10-åringen. Det er jo fullt mulig å utøve nødverge på vegne av andre. Terskelen for nødverge er også vesentlig lavere enn nødrett, så det er nok enklere for beskytterne å komme fri på dette grunnlag.

 

Utifra de opplysningene vi har er det lite trolig at nødverge vil være straffriende i dette tilfellet. Det følger også av denne bestemmelsen at man ikke skal gå lengre enn nødvendig i å forsvare mot det rettsstridige angrepet, og det er klart at det ikke er nødvendig å faktisk ty til omfattende vold mot ranerne for å hindre ranet.

 

Og så er det i tillegg et forholdsmessighetskrav, som du er inne på her. Dette er nok heller ikke oppfylt, å bruke slik vold som dette for å beskytte eiendomsretten til 10-åringen er neppe forholdsmessig. Hvis det viser seg at det var en risiko for vold mot 10-åringen kan det kanskje tale i motsatt retning, men jeg tror fortsatt at "heltene" har gått alt for langt.

 

Det skal særskilt grunnlag til for å kunne utøve nødverge på vegne av andre, men det er et mulig grunnlag rent teoretisk.

 

-

 

Dere misforstår, men tror neppe det hjelper om noen forsøker å forklare.

 

Edit: Til de som ikke ser forskjellen mellom det å gripe inn og det å stå for straffen selv.

Endret 28. oktober 2013 av Antatra

[TityBoi]

Vi vet jo heller ikke om gjerningsmennene angrep heltene først. Det kan godt tenkes at de ble skremt når noen blandet seg og dermed angrep. Syns det er litt for mange regelryttere her som konkluderer på altfor tynt grunnlag, eller vertfall ikke godt nok grunnlag

Endret 28. oktober 2013 av TityBoi

[Dassen]

Dette er som jeg har sagt før en varslet tragedie. Politikerne har gjennom flere tiår bygget ned politiets responsevne, og idag kan de ikke avverge kriminalitet, bare unntaksvis etterforske den og enda sjeldnere resulterer det i en pågripelse.

 

 

Ranerne denne gang var som så ofte gamle kjente. Aftenposten idag kan fortelle om et ransmiljø i Oslo med 14 ungdomsranere som som 10 år senere er blitt dømt 57 ganger. Vi klarer ikke å rehabilitere selv ungdommer.

 

Så hvilket av utsagnene dine stemmer?

[tom waits for alice]

Et betimelig spørsmål. Blir du skuffet hvis jeg sier begge?

 

Dette er et helt spesielt miljø med kjente gjerningsmenn som ikke bryr seg om de blir tatt. Tvert om. De har det antagelig bedre inne enn ute. Men der blir de altså ikke sittende, siden de får de samme noen ukers eller måneders dommene 5. gang som første.

 

De er politiets "usual suspects" som politiet godt kan vente en måned eller to med å arrestere, siden de allikevel blir dømt. Legg merke til at de gjerne er dømt for flere forbrytelser ved hver dom:

 

Dømt fem ganger de siste åtte årene, sist i 2008 for flere ran og vold...

 

Så jeg står ved mitt utsagn: Politiet avverger ikke kriminalitet, og de etterforsker den unntakvis, det fremgår av at disse gjerningsmennene rekker å bli dømt for flere forhold hver gang de faktisk blir tatt.

 

Edit: Når det gjelder oppklaringsprosenten er vel denne illustrerende:

 

 

Geir

Endret 28. oktober 2013 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Denne kan være interessant, siden den så tydelig viser hvilke forbrytelser politiet er maktesløse mot:

 

Skal du bli tatt, så er altså vold mot offentlig tjenestemann den sikre måten, ved siden av drap selvsagt. Og ikke minst grov narkotikakriminalitet, en sikker måte å pynte på statistikken.

 

Så kommer nivå to, de typene der politiet i hvertfall prøvde: Grov vold og utpressing. Dog høyst varierende. (Antagelig fordi det er en sjelden form for kriminalitet.)

 

Hvis du ikke vil bli tatt, så er voldtekt og ran trygge næringsveier, bare 1 av 4 blir oppklart idag. Det gjelder også grove ran, som tidligere ble tatt litt mer alvorlig.

 

Og har du rett og slett fobi mot fengsler, så er tyverier tingen. Selv grove tyverier oppklares bare i en av 10 tilfeller.

 

Fant ikke noen statistikk for tidligere tider i farten, så dette er bare for de siste 15 årene.

 

 

Edit: Dette sier bare noe om oppklaringsprosenten når sakene faktisk er etterforsket, ikke noe om hvor ofte de blir etterforsket.

 

Geir

Endret 28. oktober 2013 av tom waits for alice