Når moren syns det er like ille å ha kjærste som å røyke hasj..

[AnonymDiskusjon]

Hei, har et ganske frustrerende dilemma for tiden. Det har seg slik at jeg bor med moren og søstren min. Begge to er sånn passe religiøse muslimer, men selv er jeg født i Norge og er så og si nordmann. Som nevnt i tittelen, moren min syns det er like ille at jeg hadde hatt kjærste som om jeg hadde røyket hasj.. Det var ikke et særlig problem for meg, før ca 6 mnd siden.

 

Jeg blir snart 18, hun og, og vi har vært sammen i ca 6 mnd. Vi har kjent hverandre i 12 år, og vi har et forhold som er alt for bra. Hun bor knappe 100m unna meg, og vi er sammen 5-7 ganger i uka. Vi har 100% tillit til hverandre, 100% åpen kommunikasjon, forholdet blir bare bedre og bedre for hver dag, som det har gjort hver dag siste halvåret. Vet mange tenker at vi fortsatt er unge, og mye kan skje, og jeg skal ikke tenke så alt for mye på fremtiden, men vi begge er sikre på at dette forholdet kommer til å vare lenge.

 

Siden moren min er såppas imot dette "nordmenn og kjærster" opplegget gjør det at jeg på en måte lever et dobbeltliv. Jeg lyver daglig til mamma, om hvor jeg har vært, hvem jeg har vært med, osv osv. Hun har nulltolleranse overfor jenter. Å ha det forholdet skjult er ikke noe jeg har lyst til, men sånn er det nå. Mamma vet hvem jenta er, men hun tror vi bare er gamle barndomsvenner, hun aner ikke hvor mye jeg er med henne. Jeg har lyst til å fortelle henne hele greia, men det hadde endt med at jeg nesten måtte velge mellom familien og henne. "Familie stiller alltid opp, men venner og kjærster blir borte med tiden", det har jeg blitt fortalt hele barndommen ( ganske tradisjonell østlig familie), og jeg vet at de fleste generelt hadde rådet å holde meg til familien. Men hvis familien ikke kan godta at jeg faktisk vil være med jenta, så mister jeg litt troen på det de sier. Hvis de ikke kan godta at jeg vil være med den jenta, at hun gjør meg lykkelig, at jeg elsker henne, hvor støttende er de egentlig da?

Vet egentlig ikke hva jeg vil frem til her på forumet, men måtte bare få det ut, er ingen andre jeg kan diskutere denne situasjonen med som jeg kjenner, vanskelig for andre venner på min alder å sette seg i situasjonen. Dama vet om dette problemet selv, men det er jo ikke mye hun kan gjøre for å hjelpe til med hjemmeproblene :/ Noen her som har tips? råd? veiledning? meninger? hva som helst?

Sorry hvis det er klumsete skrevet eller rart formulert, klokka er tross alt 3 på natta

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[Korporal Kranium]

Hva er det moren din er redd for? Har du spurt?

 

Hadde gitt f*** i hva hun synes, men så er det en helt annen kultur, og for meg totalt uforståelig tankegang.

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke faen hva mamma er redd for.. Hovedsakelig at andre folk hun kjenner skal se meg med jenta, det er helt på trynet. Alt handler om familiens rykte, personlig bryr jeg meg ikke, men det er bare så frustrerende.

 

Og ja, det du sa til slutt, det er akkurat det, det er ikke mange som klarer å sette seg i den tankegangen, og det gjør det så vanskelig å få noen innspill fra folk som faktisk kan se saken fra begge sider.

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[Munty]

Det er en vanskelig problemstilling. Og som *ehm*, Korporal Kranium nevner over her er dette også for meg en HELT uforståelig tankegang. Slik som jeg har blitt oppdratt vil det være for min mor som å vinne i lotto hvis hennes barn finner den spesielle jenta eller gutten, uansett om det kommer til å vare lenge eller ei. Etter det jeg har lest virker det som om din mor tror det er et valg mellom familie og kjæreste, noe som ikke egentlig er et problem, fordi man kan naturlig nok få til begge disse tingene samtidig.

 

Det som her er sikkert er at du er nødt til å snakke med din mor om dette. Å prøve å holde på med denne jenta i det skjulte gjør bare hverdagen unødvendig komplisert. Det store spørsmålet er vel hvordan du skal legge dette fram for din mor. Det er vanskelig å si hvordan du skal gå fram, fordi dette varierer fra person til person, og kultur til kultur.

 

Å ha en kjæreste er jo noe av det mest naturlige og sunneste en person kan finne på å bruke tiden sin til, og det er virkelig ikke relevant om hverken hvor gammel du er, eller om forholdet kommer til å vare lenge. Det er helt supert å ha en kjæreste uansett, og det synes jeg du skal prøve å få din mor til å forstå.

 

Jeg ønsker deg all lykke til videre. Hvis du får presentert dette på en skikkelig måte er jeg helt sikker på at det kommer til å gå bra.

 

EDIT: Det er vel i grunn ikke så veldig fælt å røyke hasj heller, men det er en diskusjon vi tar en annen gang.

Endret 27. oktober 2013 av Munty

[AnonymDiskusjon]

Why not both? Haha, men uansett, å legge det frem for henne kommer til å ta laaaaaaaaang tid. Har enda ikke turt å fortelle om drikkinga. Hun vet om sigarettene, noe som har tatt meg 8 mnd å løse opp for henne.. Selv om faren hennes og begge brødrene hennes gjorde det.

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[Emily1]

Fortell dem det. Ekte foreldre skal være glad på barnas vegne og jeg ser ingen grunn til at mora di skal nekte deg å være sammen med jenta utenom dette med familieære osv.

Bullshit! Fortell dem at du er født i Norge og er norsk med norske verdier og holdninger og at de skal gi faen i å bestemme over ditt liv. Jeg råder deg til å sette ned foten nå før det er gått for langt og de har fått et kjempegodt grep om livet ditt. Ikke la det skje.

 

Tips: hvis familien din er såpass konservative at det står i fare for ditt eget liv og helse ved å fortelle dem dette, så lev et dobbeltliv til du har fått flyttet ut for så å fortelle dem sannheten. Si at de må akseptere og respektere deg og dine valg før du vil ha kontakt med dem igjen.

 

Lykke til.

[Korporal Kranium]

Tror jeg ville tatt det rolig før du er ute av huset ja, ellers kan tilværelsen bli litt hårete.

[AnonymDiskusjon]

Nå kan jeg si det sånn at planlegginga om å flytte ut startet i tidlig alder, men tilbake da var det sånn typisk ungdom som bare vil vekk type tankegang. I det siste har jeg faktisk tenkt realistisk over det, men med tanke på shitty matbutikk deltidsjobb er ikke det et alternativ enda :/

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[Emily1]

Jeg ville gjort alt for å slippe unna en kontrollerende familie/venner. Husk at jo lengre du blir hjemme hos dem, jo mer fucked up og ulykkelig blir du, rett og slett fordi de står i veien for din egen selvutvikling samt bryter deg ned psykisk, enten du er det bevisst eller ei. Du er sikkert ufattelig glad i familien din, derav: mer tid med dem = de får et bedre grep om deg følelsesmessig = de kan lettere kontrollere deg.

Tenk deg godt om, og gjør et godt valg min venn.

 

Hilsen Pus.

[Aiven]

Hvorfor er det ille å ha kjæreste? Forventer de at de skal finne kone til deg? Bare spør jeg altså, ikke ta det ille opp

[Skandinav]

Først vil jeg takke deg for et fantastisk innlegg. Jeg er ikke sikker på at du selv forstår at du med ditt innlegg er mer rebelsk enn hva våre kulturer normalt tillater.

Du er et skolebokseksempel på kulturkollisjonen mellom 1.e og 2.e generasjons innvandrer.

Din mors verdigrunnlag er et helt annet enn ditt. Dette får du ikke gjort noe med i det hele tatt. Din mors "kultur" kan ikke endres på fra utsiden. Den kan bare endres på fra innsiden ved at hun vil endre seg selv. Informasjon, råd og veiledning kan stimulere til dette.

 

Det som er mest viktig ut fra det skandinaviske humanistiske verdigrunnlaget er at du er en unik individ med retten til å bestemme over ditt eget liv fordi du ikke er mer eller mindre viktig et annet menneske.

Du er barnet, din mor er den voksne, der er derfor din mors ansvar å tilpasse seg din "nye" kultur ettersom hun også skal bo i din kultur. Hun trenger altså ikke å akseptere kulturen på samme måte som at jeg aldri vil akseptere dødsstraff, selv om jeg flytter til USA. Men hun må respektere dine avgjørelser og elske deg betingelsesløst fordi du er hennes barn.

 

Stå på, smak på det skandinaviske liv, liker du det ikke, spytt det ut, men morra di skal ikke fortelle deg hva det smaker. Lykke til...

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er det ille å ha kjæreste? Forventer de at de skal finne kone til deg? Bare spør jeg altså, ikke ta det ille opp

 

Den tradisjonelle gangen er jo at datterne flytter inn med mannen, og sønnene blir hjemme med foreldrene, og kona flytter inn med dem. Jeg har ingen planer om å gjøre det slik. Mamma tenker jo at en gang om noen år så skal hun finne en jente fra samme land på ca samme alder og ha arrangert bryllup (ikke tvangs, viktig forskjell), så blir ikke tvunget, men hun vil liksom legge opp alternativene.

 

Det er litt ironisk, mtp ekteskapet til mine egne foreldre var arrangert (før de kom til norge), og de er skilt idag.. Jeg tror også at mamma ikke liker tanken på at jeg har en annen dame i livet, fordi min eldste søster gifter seg om et par mnd og flytter ut. Hun andre kommer tilbake fra studiene i utlandet, men hun kommer ikke til å bli her lenge hun heller, så det blir liksom meg alene med mamma.

 

Din mors "kultur" kan ikke endres på fra utsiden. Den kan bare endres på fra innsiden ved at hun vil endre seg selv. Informasjon, råd og veiledning kan stimulere til dette.

 

Hvordan kan jeg få til dette? Å snakke med henne selv hjelper ikke, hun tror jeg bare prøver å lure henne til å tro ditt og datt for personal gain, må bare få til å åpne den trangsynte hjernen hennes

 

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[AnonymDiskusjon]

Jeg ville gjort alt for å slippe unna en kontrollerende familie/venner. Husk at jo lengre du blir hjemme hos dem, jo mer fucked up og ulykkelig blir du, rett og slett fordi de står i veien for din egen selvutvikling samt bryter deg ned psykisk, enten du er det bevisst eller ei. Du er sikkert ufattelig glad i familien din, derav: mer tid med dem = de får et bedre grep om deg følelsesmessig = de kan lettere kontrollere deg.

Tenk deg godt om, og gjør et godt valg min venn.

 

Hilsen Pus.

Det er det som gikk opp for meg for ikke så lenge siden. Følte meg alltid frustrert, stressa, irritert til enhver tid. Det er småirriterende, men sånn har det blitt. Alltid holde styr på nettet av løgner, bare for å skjule noe så simpelt. Jeg kunne vært ute og drukket, tatt dop, stjålet, vold, you name it, men egentlig sitter jeg bare i huset 100m borte og ser på film. Skjønner ikke hvordan det kan være så ille

 

Jeg har blitt flink til å holde kontroll på løgner og sånt da men jeg har bare bruk for det ett sted, og det er hjemme

 

Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Jeg tror også at mamma ikke liker tanken på at jeg har en annen dame i livet, fordi min eldste søster gifter seg om et par mnd og flytter ut. Hun andre kommer tilbake fra studiene i utlandet, men hun kommer ikke til å bli her lenge hun heller, så det blir liksom meg alene med mamma.

 

Det kan virke som din mor blir alene tilbake om du finner deg en kjæreste og danner ditt eget hjem. Tror ikke den situasjonen er lett for henne. Det er ikke veldig rart hun er bekymret dersom hun tror du kan komme til å skape ditt eget hjem. Dersom hun forventer at en evt kjæreste/kone skal flytte inn med dere forstår jeg hun vil ha sitt å si mht. til valget.

 

Tror nok dere to må diskutere ting, kanskje på et mer generelt grunnlag. Du vil snart være voksen og ting kan skje fort, best å ha alt klarlagt. Tror du må være helt sikker på hva hun forventer før du bestemmer deg for når/hvordan du evt. skal fortelle om jenta du har følelser for.

[Snurreleif]

Det meste som kan bli sagt ut i fra TS sitt ståsted har vel allerede blitt nevnt.
Vil bare føye til at dette er et fritt land og at du ikke kan tvinges til å følge din mors tradisjoner.

[1245112654122755325882462]

For oss med norsk familie er dette en problemstilling som er vanskelig å forstå. Østlige -og muslimske kulturer har en annenform for syn på hvordan en familie skal lages.

 

Ikke at den vi har i Norge er god, drar på byen finner ei skløtte for også gifte seg, få 2 barn skille seg.

[Emily1]

Det er det som gikk opp for meg for ikke så lenge siden. Følte meg alltid frustrert, stressa, irritert til enhver tid. Det er småirriterende, men sånn har det blitt. Alltid holde styr på nettet av løgner, bare for å skjule noe så simpelt. Jeg kunne vært ute og drukket, tatt dop, stjålet, vold, you name it, men egentlig sitter jeg bare i huset 100m borte og ser på film. Skjønner ikke hvordan det kan være så ille Jeg har blitt flink til å holde kontroll på løgner og sånt da men jeg har bare bruk for det ett sted, og det er hjemme Anonymous poster hash: 7fe7c...1e3

Hvis det å holde på løgner tærer så mye på deg som det tydeligvis gjør, så synes jeg du skal fortelle moren din alt sammen. Hva er det verste som kan skje? Er hun virkelig glad i deg vil hun akseptere det over tid.

 

Kjenner igjen dette med å ikke bli satt pris på til tross for at man er en lydig unge som gjør alle pliktene sine ja. Utenlandske foreldre har en tendens til å kreve mer. Bare sett ned foten og la dem forstå hvem du er og hva du står for du.

 

Har du noen i slekta som kan støtte deg på dette området?

[Aiven]

Det meste som kan bli sagt ut i fra TS sitt ståsted har vel allerede blitt nevnt.

Vil bare føye til at dette er et fritt land og at du ikke kan tvinges til å følge din mors tradisjoner.

 

Dette handler vel om at fyren er glad i sin familie, ikke at han ikke kan Norges lover.

 

Vanskelig å gi råd her, men ønsker deg masse lykke til i alle fall.

[eXtreme-501]

Er selv av østlig opprinnelse (ikke muslimsk familie), og har hørt ganske mye av det samme som deg. "Familie er alt, alle andre forsvinner." osv. Det er jo forsåvidt en god verdi å ta med seg videre, men at moren din vil få deg til å velge mellom familie og kjæreste blir jo feil. Likevel så tror jeg det er mest riktig å presentere dette for henne. Husk at det er mye lettere når du ikke har en far i bildet, har iallefall opplevd at mødre er flinkere til å akseptere sånt. Har selv en kjæreste av muslimsk opprinnelse og hun opplever vel mye av det samme som deg, bare at det er enda vanskeligere for jenter å komme ut av kulturen.

[Snurreleif]

 

Dette handler vel om at fyren er glad i sin familie, ikke at han ikke kan Norges lover.

 

Vanskelig å gi råd her, men ønsker deg masse lykke til i alle fall.

 

Jeg skjønner selvfølgelig det, men det gjør ikke poenget mindre relevant da han jo nevner ting moren har planlagt for han etc.

 

Uansett tror jeg at han vil få best tips fra likesinnede (altså integrerte innvandrere) som er i en mye bedre posisjon til å kunne uttale seg på vegne av begge parter.