Hvorfor er noen avhengige av å være i et forhold?

[Emily1]

Har aldri tenkt noe særlig over dette temaet før, har nemlig aldri vært i et forhold selv, men...

Har ei venninne som siden ungdomsskolealder aldri vært(lenge) singel. Har vel gått maks to måneder mellom hver type hun får. Hun har nettopp slått opp igjen, og da begynner hun med den velkjente frasen sin "åhh... når skal jeg finne drømmemannen? Tenk om han aldri dukker opp? Hva om jeg ender opp alene resten av livet.." og er oppriktig frustrert over dette.

Spurte henne en gang om hvorfor hun ikke likte å være singel og da var svaret bare at hun hatet å være alene. Ga ikke så mye mening for min del. Man trenger da ikke være alene selv om man er singel?

 

Hva tror dere dette dreier seg om? Og dere som har vært i forhold/er singel, føler dere dere alene som singel?!

 

Nysgjerrig

[BuffyAnneSummers]

Tror det bare en en frykt for å være alene.

Selv er jeg meget fornøyd som singel og føler meg ikke alene overhode.

[Nedward]

Ulike mennesker, ulike behov er den korte og enkle forklaringen. Jeg personlig har bare følt meg litt alene rett etter et forhold har tatt slutt, men finner fort ut at jeg alltid har venner og familie. Jeg antar andre har det slik at de trenger noen som er "med" uansett hva det skulle være. Dog er kanskje jeg litt omvendt, jeg liker å være litt alene selv om jeg er i et forhold.

[Dr. Brodsky]

Jeg har i løpet av de siste 12 årene vært i flere (5) forhold og aldri singel i mer enn et par måneder i strekk. Nå er jeg i det lengste forholdet hittil og med barn involvert. En kan nok si at jeg er av typen som leiter etter den perfekte og som må være i et forhold. Jeg elsker familielivet.

 

Jeg tror mye av grunnen kommer av at jeg er oppvokst i en "perfekt" familie, og at jeg derfor har et sterkt ønske om å selv skape en perfekt familie.

 

Jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle tatt meg til om jeg ikke hadde dame og barn og ta meg av...

Endret 26. oktober 2013 av Phileas Fogg

[Ytid]

Fordi de ikke trives i sitt eget selskap.

[Dr. Brodsky]

Fordi de ikke trives i sitt eget selskap.

Snevert

[Ytid]

Snevert

Å? Hvorfor overkomplisere alt?

 

 

PS: Synes det ga mer enn innlegget ditt.

Endret 27. oktober 2013 av Ytid

[Dr. Brodsky]

Det at du, og sikkert flertallet på forumet her, mener at det kommer av at en ikke trives i sitt eget selskap er svaret, betyr ikke at tankegangen deres ikke er snever.

Endret 27. oktober 2013 av Phileas Fogg

[Kalkunkrøll]

Besvarte ikke venninna de spørsmålet ditt? Hun trives ikke alene? Problemet med å være i et forhold er nettopp mangelen på å føle seg alene.

[Ytid]

Det at du, og sikkert flertallet på forumet her, mener at det kommer av at en ikke trives i sitt eget selskap er svaret, betyr ikke at tankegangen deres ikke er snever.

 

Jeg tror noen føler seg truffet.

[Aiven]

Å? Hvorfor overkomplisere alt?

 

 

PS: Synes det ga mer enn innlegget ditt.

 

Hvorfor overforenkle alt?

Endret 27. oktober 2013 av Aiven

[Skandinav]

Innledningsvis tenkte jeg at det vel aldri kan skrelles ned til å bare være et svar på TS sitt spørsmål, men så kom jeg frem til at det gjør jo det.

Svaret er: Menneskets grunnleggende drift til å ville overleve.

[Snurreleif]

Spurte henne en gang om hvorfor hun ikke likte å være singel og da var svaret bare at hun hatet å være alene. Ga ikke så mye mening for min del. Man trenger da ikke være alene selv om man er singel?

 

Man kan være alene, eller føle seg ensom, selv om man er omringet av mennesker.

Endret 27. oktober 2013 av Snurreleif

[€uropa]

Det handler vel både om at man ikke vil være alene og at man ønsker bekreftelse.

[Muggkaare]

Er mange grunner. Jeg hoppet fra forhold til forhold en stund, men nå har jeg lovet meg å være singel en stund, og man trenger ikke være i noe forhold for å få bekreftelse, eller "det" som gjør at man kan føle seg alene heller.

 

Men jeg føler meg litt alene, noen ganger, men det er først og fremst fordi jeg ikke er vant til å bo alene. Skulle hatt et dyr, vett.

[Cakenommy]

Har vært singel i to og ett halvt år nå, og kan helt ærlig si at det er den beste tiden jeg har hatt. Var i ett "forhold" for ca ett år siden, men det avsluttet det etter tre mnd av forskjellige grunner.

Før den tiden gikk jeg fra forhold til forhold, vil egentlig ikke regne de som forhold heller, heller vel mer mot fuckfriends. Så kom jeg i et seriøst forhold, som varte i to år.

Alltid slitt en del med det emosjonelle, og vært veldig fokusert på sex. Fikk alltid klager på at jeg var kald, om jeg var glad i han, om han var bra nok osv. Ble litt for seriøst for min del, ettersom vi skulle flytte sammen, familien hans og han pratet om barnebarn (Jeg var bare 19 FFS!!), så ble det det heldigvis slutt rundt den tiden jeg fylte 20. Og har vært singel siden!

Føler meg sjeldent alene, og har ytterst lite behov for å ha noen. Men jeg trives med det!

[Zeph]

Innledningsvis tenkte jeg at det vel aldri kan skrelles ned til å bare være et svar på TS sitt spørsmål, men så kom jeg frem til at det gjør jo det.

Svaret er: Menneskets grunnleggende drift til å ville overleve.

 

Kva meiner du med det? Du vil vel overleve sjølv om du er aleine?

[Skandinav]

 

Kva meiner du med det? Du vil vel overleve sjølv om du er aleine?

Du vet det, og jeg vet det, men ikke alle. I utgangspunktet er vi avhengige av en flokk for vår overlevelse, således er det mot flokken vi trekkes. Siden har vi jo vår intelligens som gir oss en mulighet å tukle med naturen, herunder å overleve på egen hånd. Det var mindre enn 100 år siden det ikke var mulig å overleve alene i Norge, især ikke hvis du var kvinne. Noen plasser på denne planeten er det fremdeles ikke mulig å overleve på egen hånd, kvinne eller mann.

[Kammizez]

Du vet det, og jeg vet det, men ikke alle. I utgangspunktet er vi avhengige av en flokk for vår overlevelse, således er det mot flokken vi trekkes. Siden har vi jo vår intelligens som gir oss en mulighet å tukle med naturen, herunder å overleve på egen hånd. Det var mindre enn 100 år siden det ikke var mulig å overleve alene i Norge, især ikke hvis du var kvinne. Noen plasser på denne planeten er det fremdeles ikke mulig å overleve på egen hånd, kvinne eller mann.

Å være en del av en flokk er da ikke det samme som å ha en kjæreste.

[Moccabønne]

Jeg har også vært lite singel opp igjennom. Det handler nok mye om frykten om å være helt alene.

 

I mine tilfeller så ville jeg være singel en stund før jeg fant meg en ny kjæreste, men man kan ikke alltid kontrollere det når han bare dukker opp sånn plutselig. Da er det vanskelig å stå imot.

 

Er nok mange som tenker litt sånn om meg også, at jeg aldri er singel lenge av gangen. Må le litt av meg selv når jeg tenker på det, faktisk. Haha, men det som skjer - det skjer.