Hvordan motivere meg selv til å gå ned i vekt?

[AnonymDiskusjon]

TS her. Har begynt på en ny ladning Nutrilett-milkshakes, og så lenge jeg ikke tar med meg penger eller bankkort når jeg går ut, bør jeg i teorien ikke kunne kjøpe noe heller. Pølsetilbudet på Narvesen er over også, så det blir én mindre ting å la seg friste av.

 

Mange kommer sikkert til å si at jeg ikke må drive med tulledietter som Nutrilett et al, og at jeg istedenfor bør begynne å spise sunnere. Problemet er at jeg er utålmodig, og det er faktisk bedre for meg å få i meg 500 kalorier om dagen enn 1500. Ved førstnevnte merker jeg at jeg går i kaloriunderskudd ved at jeg er sulten, og jeg opplever endring etter kort tid. Psyken er uansett på bånn, og jeg merker ikke noe særlig til redusert energi (kroppen har vel nok i reserve, tenker jeg). Sistnevnte tar mye lengre tid, og selv om det kanskje er sunnere, så vil jeg ikke klare å opprettholde en slik livsstilsendring over tid. Ved å være sulten konstant blir jeg minnet på hva jeg gjør, forhåpentligvis kan det holde meg gående.

 

Ellers takker jeg for alle som kommer med motiverende råd. Setter pris på det. Dere må forøvrig gjerne fortsette å diskutere PT, men husk at jeg allerede har sagt at jeg ikke kommer til å ta meg råd til det med det første.

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

[xelp]

Jeg tror det er her du gjør feilen. Å gå ned i vekt trenger ikke tilsi at man må gå sulten. Ser du nevner 500 og 1500 kalorier om dagen. Jeg vet ikke hva høyden og vekta di er, men høyst sannsynlig er begge deler altfor lite! Ta meg som eksempel; Jeg er 180 høy, veier 84 kg, og går fort ned i vekt.

På meg virker det som om du finner midlertidige løsninger, som åpenbart ikke fungerer i lengden. Er nok ikke det her du vil høre, men jeg tror den eneste gode løsningen er en gradvis endring av livsstil. Ikke midlertidige løsninger som å ikke ta med bankkort ut og leve på milkshakes.

Motivasjon: Enten vi vil det eller ikke, så lever vi i en litt overfladisk verden. Du kommer til å få mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn når du går ned i vekt. Du kommer til å få mange komplimenter pga forbedret fysikk. Mange kommer til å se på deg som en person med sterk psyke som har klart å gjennomføre det.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror det er her du gjør feilen. Å gå ned i vekt trenger ikke tilsi at man må gå sulten. Ser du nevner 500 og 1500 kalorier om dagen. Jeg vet ikke hva høyden og vekta di er, men høyst sannsynlig er begge deler altfor lite!

 

Jeg er 23 år gammel, 175 cm høy og veier ca. 85 kilo. Google gir meg en BMR på 1800-2000 kalorier per dag. Med 1500 kalorier per dag vil jeg gå ca. 500 kalorier i underskudd daglig. Da tar det to uker å gå ned en kilo, og med utgangspunkt i en idealvekt på 70 kilo, vil det ta meg 30 uker å gå ned så mye. Det er sju og en halv måned. Du foreslår et enda mindre kaloriunderskudd enn dette, og dermed også enda lengre tid. Tror du virkelig at en fyr som ikke kan ha med seg penger når han er ute uten å kjøpe pølser på Narvesen kan klare å gå tredve uker på diett?

 

Dessuten vil jeg heller føle meg sulten enn mett. Å være mett gir meg ingenting, å være sulten forteller meg at jeg jobber mot noe.

 

På meg virker det som om du finner midlertidige løsninger, som åpenbart ikke fungerer i lengden. Er nok ikke det her du vil høre, men jeg tror den eneste gode løsningen er en gradvis endring av livsstil.

 

Så lenge jeg er deprimert vil jeg aldri klare å opprettholde en varig livsstilendring, og så lenge jeg er overvektig vil jeg være deprimert. Dette er sakens triste fakta. Dette er ikke en midlertidig løsning, det er et ekstremt tiltak mot en ekstrem situasjon. Hvis (når?) jeg går ned i vekt vil jeg ha en helt annen innstilling og kan klare å endre livsstilen min. Det går ikke i dag, og jeg vet hva jeg snakker om, jeg har faktisk prøvd de siste seks årene.

 

Og en oppfordring til alle: Det jeg søker med denne tråden er motivasjon til å klare å holde ut mens jeg går ned i vekt, og tips og råd til hvordan jeg kan takle negative tanker og apatiske reaksjoner på ting som burde være motiverende. Ikke kostholds- eller treningsråd.

 

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

[xelp]

 

 

Jeg er 23 år gammel, 175 cm høy og veier ca. 85 kilo. Google gir meg en BMR på 1800-2000 kalorier per dag. Med 1500 kalorier per dag vil jeg gå ca. 500 kalorier i underskudd daglig. Da tar det to uker å gå ned en kilo, og med utgangspunkt i en idealvekt på 70 kilo, vil det ta meg 30 uker å gå ned så mye. Det er sju og en halv måned. Du foreslår et enda mindre kaloriunderskudd enn dette, og dermed også enda lengre tid. Tror du virkelig at en fyr som ikke kan ha med seg penger når han er ute uten å kjøpe pølser på Narvesen kan klare å gå tredve uker på diett?

 

Dessuten vil jeg heller føle meg sulten enn mett. Å være mett gir meg ingenting, å være sulten forteller meg at jeg jobber mot noe.

 

 

Så lenge jeg er deprimert vil jeg aldri klare å opprettholde en varig livsstilendring, og så lenge jeg er overvektig vil jeg være deprimert. Dette er sakens triste fakta. Dette er ikke en midlertidig løsning, det er et ekstremt tiltak mot en ekstrem situasjon. Hvis (når?) jeg går ned i vekt vil jeg ha en helt annen innstilling og kan klare å endre livsstilen min. Det går ikke i dag, og jeg vet hva jeg snakker om, jeg har faktisk prøvd de siste seks årene.

 

Og en oppfordring til alle: Det jeg søker med denne tråden er motivasjon til å klare å holde ut mens jeg går ned i vekt, og tips og råd til hvordan jeg kan takle negative tanker og apatiske reaksjoner på ting som burde være motiverende. Ikke kostholds- eller treningsråd.

 

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

 

Beklager om jeg virket støtende, absolutt ikke meningen. Du sa du ikke var ute etter kostholdsråd, men velger å gi deg et bittelite ett allikevel. BMR er det kroppen din trenger i løpet av en dag for å opprettholde alle funksjoner i kroppen din. Altså hva kroppen din trenger om du hadde ligget på sofaen og småsovet hele dagen. Det du må regne ut er TDEE (Total daily energy expenditure). Regnet ut det for deg med din høyde, alder og vekt, og gikk utifra at du trener lett 1-3 ganger i uka. Da har du som du sier, en BMR på 1950 kcal, mens TDEE, det du altså egentlig trenger, lå på 2600. Håper det var litt oppklarende.

[Kalkunkrøll]

 

Du velger jo å overse de rådene som blir gitt deg. La meg gjenta meg selv - det å legge deg et opplegg du kan følge å bruke tid på kan gi deg både mestringsfølelse og gjøre deg alt annet enn apatisk. Mtp kosten din og at du spiser mye dårlig mat kan du sikkert ha vitaminmangler og mye annet som gjør deg apatisk, motløs og tung til sinns også, så det finnes ingen råd utenom at du faktisk er villig til å endre litt på holdningene dine.

 

Husker jeg begynte å snuse i tenårene og fikk ødelagt og misfarget tennene så til de grader, så jeg sparte opp til en tannblek og fiksa dem. Fornøyd noen måneder, men fortsatte de elendige vanene og holdningene og endte opp akkurat der jeg var med tennene igjen. Det fikk meg til å innse at tannbleking ikke var løsningen, mens livsstilsendringer, så etter 8 år kutta jeg snusen for godt og ordna opp på nytt, og denne gangen har det holdt seg.

 

Du kommer ikke til å gå ned i vekt på en sunn måte på disse diettene. Du kommer til å tape det lille du har av muskler og sette ned forbrenningen din enda mer, som gjør at du samler fett enda lettere når du begynner å spise normalt igjen.

 

At du er deprimert er ingen unnskyldning for å gi opp. Livet er et jævla deprimerende høl, og det eneste som hjelper mot det er aktivitet og målrettet arbeid.. Sorry, du bygger forventningene dine på falske premisser. Du tror at det å være normalvektig skal gi deg motivasjon og styrke, selv om veien du velger ditt vil gi deg kroppen og psyken din de type reaksjoner som vil gjøre det å ha det tungt tyngre. Så når du sier du ikke vil ha kostholdsråd, eller treningstips, så sier du i grunn at du vil lide deg gjennom dette på den mer kjente måten, der du ikke vil ta et oppgjør med det faktiske problemet ditt, som er holdninger til depresjon og mat. Som at de er hindre som du må bli kvitt for å bevege deg videre, i stedet for at langsiktig og målrettet bevege deg vekk fra det du vil bli kvitt.

Endret 27. oktober 2013 av Kalkunkrøll

[AnonymDiskusjon]

snip

 

Etter å ha vært forumbruker en stund så forventer man ikke akkurat mye seriøsitet når du svarer på en tråd, og har du sett, her klinker du til igjen. Jeg skal prøve å si dette på en måte så selv du skjønner det:

 

Jeg klarer ikke å få til en varig livsstilendring.

 

Det er ikke det at jeg ikke vil, for det vil jeg. Men jeg klarer det ikke. Jeg har prøvd og prøvd, gang på gang, siden jeg var 17 år, men jeg faller tilbake til gamle synder hver gang. Når jeg legger alle kort på bordet og forteller om mitt problem, og det eneste du klarer å lire av deg er å råde meg til å gjøre det eneste jeg ikke får til, krydret med nedsettende kommentarer og personangrep, så hjelper du ikke til. Du kunne liksågodt bedt en hjemløs person om å "skaffe seg et hjem" eller en fattig person om å "bli rik". Ikke det at jeg tror du prøver å hjelpe til i det hele tatt. Har du ikke noe hjelpsomt å bidra med, så vel, ikke bidra i det hele tatt.

 

 

Beklager om jeg virket støtende, absolutt ikke meningen. Du sa du ikke var ute etter kostholdsråd, men velger å gi deg et bittelite ett allikevel. BMR er det kroppen din trenger i løpet av en dag for å opprettholde alle funksjoner i kroppen din. Altså hva kroppen din trenger om du hadde ligget på sofaen og småsovet hele dagen. Det du må regne ut er TDEE (Total daily energy expenditure). Regnet ut det for deg med din høyde, alder og vekt, og gikk utifra at du trener lett 1-3 ganger i uka. Da har du som du sier, en BMR på 1950 kcal, mens TDEE, det du altså egentlig trenger, lå på 2600. Håper det var litt oppklarende.

 

Du var ikke støtende, ikke i det hele tatt, og jeg er takknemlig for folk som faktisk prøver å hjelpe, men jeg bare følte for å oppklare at jeg ikke lever det livet jeg gjør fordi jeg har valgt det selv eller fordi jeg ikke vet bedre. Det er ikke bare bare for meg å endre på livsstilen sånn helt uten videre. TDEE var forøvrig nytt for meg, så takker for den.

 

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

[fervent]

Hei trådstarter

 

Ser at du ikke ønsker kostholds-/treningsråd, men jeg vil anbefale deg å lytte likevel. Som Kalkunkrøll sier, du trenger å ta et oppgjør med det egentlige problemet ditt, det som har gjort at du faller tilbake hver gang.

 

Veien til en kropp (merk, ikke vekt, men kropp) som du trives med og har et ekte ønske om å vedlikeholde:

 

Tålmodighet, om det tar 30 uker, hva så? Da er det mye mer sannsynlig at du klarer å holde deg der. Pga gradvis endring i kosthold og livsstil generelt. Kontra pulverdietter, når du har nådd ønsket vekt, da aner du ikke hvordan du skal spise normalt igjen samtidig holde deg der.

 

Undersøk, les gjerne treningsforumet her, spør, vær nysgjerrig. Er styrketrening noe for deg? Hvis ikke, annen type aktivitet som du liker å gjøre et par-tre ganger i uka?

 

Vær realistisk. Du sier du har et motivasjonsproblem. Så du har ikke et fysiologisk problem, det vil si dette sitter i hodet ditt. Som med de aller fleste med vekttrøbbel, dette er psykisk. For å fikse dette, hjelper det ikke å spise 500kcal dagen, du må virkelig finne ut hva som er triggeren i hodet ditt. Først da kan du leve godt med deg selv, spising (uten dårlig samvittighet) osv.

 

Til slutt, ikke tenk for mye på tallet på vekta. Ta før-etter bilder, ta mål av kroppen.

 

Angående motivasjon. Har du en venn/kjæreste/familiemedlem som er overvektig også? Spør om å trene sammen, tipse hverandre om mat, kanskje en liten intern konkurranse? F.eks. hvem klarer å sykle rundt vannet raskest.

 

Nyt de forandringene som kommer, tillat deg å sette delmål, er så digg når de oppnås litt etter litt.

[blackbrrd]

Utfra hva som er nevnt i tråden her, så er du ikke veldig overvektig? 86kg og 1,67cm høy?

 

Det du trenger hjelp til er å komme deg ut av depresjonen. Gå til psykolog eller gruppeterapi. Finn ut hva det er som er problemene dine.

 

Når det kommer til matprosjektet ditt, så er det tydelig at du trenger noe til å motivere deg. Mitt forslag er derfor at du får tak i en kalender, en grønn og en rød tusj. Lag en grønn smiley når du har klart å holde deg unna drittmat. Lag en rød smiley når du har fråtset etter en tur på bensinstasjonen.

 

Vei deg en gang i uka, skriv ned vekten på kalenderen. På slutten av hver måned, sammenligner du vekta med måneden før og regner ut endringen. Tell antall røde og grønne dager. Skriv opp resultatet.

 

Hver gang du er fristet til å spise drittmat, tenk på at du må krysse av i kalenderen din.

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener ikke å fornærme noen, og jeg er takknemlig for at folk prøver å hjelpe, men jeg tror det hersker en viss misforståelse rundt hva det er jeg ber om hjelp til her. Jeg har som sagt kavet rundt i seks år i et forsøk på å få en kropp jeg kan leve med, uten å lykkes. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har lært noe. Jeg kan litt av hvert om både kosthold og trening, og føler ikke jeg trenger råd om det, i hvert fall ikke nå. Jeg har prøvd alle mulige måter for å motivere meg, uten å lykkes. Tips og motiverende setninger á la

 

Nyt de forandringene som kommer, tillat deg å sette delmål, er så digg når de oppnås litt etter litt.

Tålmodighet, om det tar 30 uker, hva så?

 

hjelper ikke. Det er det som er problemet, jeg blir ikke motivert. Av noe! Jeg ligger for øyeblikket på ~83 kilo, så "lavt" har jeg ikke vært siden jeg gikk på videregående, allikevel er det eneste jeg tenker på å stikke innom butikken i morgen for å kjøpe smågodt på tilbud. Jeg ville tenkt nøyaktig det samme om jeg hadde gått for en livsstilsendring med mer og sunnere mat, det er ikke der problemet ligger. Hadde jeg ikke nevnt det med Nutrilett hadde ikke dette vært et tema engang, vær så snill, ikke fokusér så mye på hva jeg spiser, problemet ligger ikke der. Det ligger i psyken min.

 

Hvordan motivere noen som ikke ser motivasjon eller glede i absolutt noenting.

 

Det er trådens tema.

 

Ser at du ikke ønsker kostholds-/treningsråd, men jeg vil anbefale deg å lytte likevel.

 

Og det gjør jeg gjerne også, men ikke på folk som kalkunkrøll som ikke klarer å gi et eneste råd uten å rakke ned på andre. Hadde han enda sagt noe jeg ikke vet fra før, men det gjør han jo heller ikke.

 

Da er det mye mer sannsynlig at du klarer å holde deg der. Pga gradvis endring i kosthold og livsstil generelt. Kontra pulverdietter, når du har nådd ønsket vekt, da aner du ikke hvordan du skal spise normalt igjen samtidig holde deg der.

 

Problemet er jo at jeg ikke klarer å komme meg dit jeg vil. Jeg faller tilbake hver eneste gang. Hvis jeg når en vekt jeg er fornøyd med, er sannsynligheten mye større for at jeg vil forandre livsstil permanent, da har jeg et fundament å bygge på, noe å jobbe ut ifra. Et abstrakt mål om en drømmekropp jeg aldri har hatt og ikke klarer å se for meg hjelper ikke. Jeg trenger å se konkrete forandringer, da kan jeg ikke basere meg på å gå ned ti kilo i året.

 

Når det kommer til matprosjektet ditt, så er det tydelig at du trenger noe til å motivere deg. Mitt forslag er derfor at du får tak i en kalender, en grønn og en rød tusj. Lag en grønn smiley når du har klart å holde deg unna drittmat. Lag en rød smiley når du har fråtset etter en tur på bensinstasjonen.

 

Det har jeg prøvd, men etter 25 røde kryss gadd jeg ikke mer og rev ned kalenderen.

 

Angående psykolog som blir nevnt her, så har jeg vurdert det, og vurderer det fortsatt, men grunnet særdeles dårlig økonomi blir det nok ikke noe av. Jeg er bare en fattig student, jeg kan ikke kaste bort halve månedsbudsjettet på å prate med en fyr, i hvert fall ikke når jeg ikke er garantert at det hjelper overhodet. Noe det sannsynligvis ikke kommer til å gjøre heller.

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

[fervent]

Sjekk om du får psykolog gjennom studiestedet ditt.

[AnonymDiskusjon]

Selv har jeg gått ned ca 15 kg. over et år, egentlig uten noe særlig mer innsats enn å gjøre noen småendringer i kostholdet. Gikk ganske fort ned i vekt i starten (ca 1 kg/uke), da jeg fulgte et litt strengere program. Etter dette har jeg stort sett spist det jeg har lyst på, og beholdt en svak vektnedgang. Nå vurderer jeg å starte opp prosessen igjen for å få fortgang..

 

Forstår godt at du er ute etter raske resultater, men min personlige erfaring er at dette fungerer fint fram til man enten oppnår målet eller gir opp, og så spretter man overraskende fort opp i vekt igjen når man går tilbake til sitt gamle mønster.

 

Har jeg fortsått deg rett om jeg sier at du VIL gjøre noe med vekta, men ikke KLARER (har motivasjonen) å holde deg til et program i mer enn kort tid?

 

Jeg fant i alle fall motivasjon i å se at vekta gikk ned ganske fort. Tror derfor det kan være lurt å gjøre som du gjør nå, starte med en kur av noe slag. Imidlertid vil det kreve at du gjør noen varige endringer etter at kuren er over..

Noen småtips som jeg tror vil kunne hjelpe deg:

-Vei deg HVER DAG, og skriv dette inn i et lite regneark av noe slag. Vet mange vil si at man ikke skal veie seg mer enn en gang pr. uke, men dette er bare tull etter min mening. Det gav i alle fall meg motivasjon å se at vekta har gått ned siden dagen før med noen gram. Dette vil selvfølgelig svinge litt (noen dager veier du mer selv om du ikke har skeiet ut, og andre ganger vil du oppleve at vekta går ned selv om du har spist junkfood), men ved å sammenlikne dagens vekt med vekta for to uker siden vil du se at pila peker i rett retning.

-Bruk en app (jeg bruker shape up-club) til å registrere hva du spiser for å få en oversikt over kaloriinntaket. Gir også motivasjon å se at man holder seg til målet (og blir en ekstra barriere mot å spise en sjokolade..)

-Bytt fra vanlig til lett (Cola Zero istedenfor Cola, magerost istedenfor skinkeost, knekkebrød istedenfor lyst brød, kutt ut/reduser smørbruken osv)

-Prøv å spise litt mindre porsjoner. Om du lager mat bare til deg selv, ikke lag mer enn du må

 

Og kanskje det viktigste, vær i aktivitet. Jeg har aldri trent på helsestudio (det får komme senere), men det hjelper veldig å gå eller sykle litt. Bruk gjerne en app (f.eks. Endomondo) til å holde styr på det du gjør, den anslår kalorier du har forbrent. Jeg var streng i starten, jeg holdt meg innenfor kaloribudsjettet hver dag. Om jeg skulle skeie ut en lørdag (eller en annen dag) måtte jeg trene ekstra for å "bruke opp" de ekstra kaloriene på gåturer eller ergometersykkel slik at snittet for uka ikke oversteg budsjettet.

 

Kort fortalt er dette småting som du ikke vil plage deg mye i hverdagen, men som vil gjøre at du oppnår målet ditt - på sikt. Og en Nutrilett-kur vil gi deg en kickstart.

Anonymous poster hash: 4861c...85f

[Kalkunkrøll]

 

 

 

Og det gjør jeg gjerne også, men ikke på folk som kalkunkrøll som ikke klarer å gi et eneste råd uten å rakke ned på andre. Hadde han enda sagt noe jeg ikke vet fra før, men det gjør han jo heller ikke.

 

 

 

 

 

Det har jeg prøvd, men etter 25 røde kryss gadd jeg ikke mer og rev ned kalenderen.

 

Anonymous poster hash: 9e21b...62a

 

 

Hvor rakker jeg ned på deg? Er du den typen som ser på det som fornærmende når noen ikke aksepterer tankemåten din, så må du hovesaklig ta tak i det. For sånn du argumenterer så har du faktisk en ganske feil oppfatning av hvordan ting fungerer og om du skal bli støtt av at noen tar det opp med deg, så er det du som taper på det.

 

Faktisk fikk du er ganske klart svar, da jeg ikke ga deg kostholdstips ,iom at du hevdet å ikke trenge det, og jeg påpekte akkurat hvor feilen din ligger. At du i øyeblikket er fanget inn i ditt eget hode der du tror at hindringer er ubrytelige og noe du ikke skal trenge å forholde deg til. Du glemmer at ingen gir deg tillatelse til noe som helst her i livet, ikke engang din egen psyke, og den er noe du må kjempe mot og ta kontroll over selv. Og du gjør det bare vanskeligere for deg selv ved å gå på raske dietter uten noe næringsverdi eller næringsstoffer, når du som sagt må bryte ut av de første hindrene å se at dette handler om noe større enn å bare gå ned i vekt. Dette handler om å kontroll over livet og du beskriver en tilværelse der du skal hente motivasjon ved at du "har det bra" og "er glad i å være tynn". Spørsmålet er heller, hvordan skal du holde på jobben din når du får en kuk av en sjef, eller hvordan skal du forholde deg til dama di når hun begynner å trasse, eller hvordan du skal forholde deg til avkommet når det velter tv'n din eller søler slush på laptoppen og budsjetter, arbeidsplaner og hele livsgrunnlaget ditt stryker med. Altså, ser du ikke det at overvekten din blir helt irrelevant etter hvert som du får mer ansvar i livet, og at du må se på dette som en utfordring til å klare å gjøre noe når ting er tungt. Du vil nemlig måtte gjøre det senere i livet også, og da er kanskje ikke gevinsten annet enn at du faktisk får nok til ei lita skive å mette deg på når eksen din ruinerer deg med bidrag fra den stadig krevende avkommet ditt. Sånn rent hypotetisk altså.

 

Jeg får følelsen av at du ikke har prøvd, selv om du påstår at du har gjort det. Blant annet ved at du nevner alle disse negative klussene dine du faktisk har telling på. For å trekke en parallell til meg selv, så var det ikke sånn at da jeg sluttet med snus, så tok jeg hver dag som den kom og så an om jeg gadd å holde meg unna snusen den dagen eller om det "passet med behovet mitt". Hvis du skal ha et ris/ros system så tilalter du deg bare å falle tilbake på faenskapen. Selvfølgelig hjelper det ikke å skrive +/- da minusene du gir deg bare vil vise deg at du gir opp, og selvfølgelig bare tærer på deg. Her gjelder det å se at alle de tunge pussene kroppen spiller deg, abstinensene og alt det som trykker deg ned, bare er desperate forsøk fra kroppen din i å ta fra deg gleden når du er i ferd med å vinne. Hver nye abstinens er jo bare et smålig forsøk å villede deg fra å se at du faktisk vinner. Litt som en kvinne som kniper igjen når du viser at du har en egen vilje til å gjøre det du vil med livet ditt, der hennes husdrømmer ikke nødvendigvis passer inn, eller når hun gjør seg vrang og vanskelig når hun ser at andre kvinner er interessert og du ikke gjør ditt for å skremme dem fra å se på deg noen gang igjen - det er kun en indikasjon på at hun taper og du vinner, men mange lar seg lure til å tro at motstand er til for å føye seg etter.

 

Her må du faktisk begynne å se at det ikke er en quick fix du trenger, men en holdningsendring der behovet for quick fix fjernes. Av å spise sunnere og skikkelig vil du også få det både hodet og kroppen din trenger for å gjøre at nedbrutthet ikke blir uoverkommelig, og at du må smøre deg med tålmodighet. Har du først levd som du har, og medisinert deg med kaloririk mat, så har nok også den naturlige i belønningssystemet ditt blitt forsømt av det du har overgått det med. Du har nok lavere antall dopaminreseptorer og dopaminproduksjon, så du må regne med at det å føle glede ikke kommer umiddelbart.

 

Siden du er fattig student så har du jo tydeligvis sett verdien av mer langsiktig investering. Du kunne bare valgt å jobbe, tjene litt penger tidlig i livet og brukt det til å få dekt noen impulsive lyster, men du valgte heller å investere i en tiltenkt fremtid. Hvorfor du da innbiller deg at du ikke kan investere på samme måte med helse og kropp skjønner jeg ikke. Ja, det koster litt ekstra krefter, men det er krefter du får igjen også. For å se litt raskere forandringer på kroppen din, kan du begynne å ta noen serier med push ups annenhver dag, der du prøver å øke antall repetisjoner jevnt, så skal du se at noe kanskje endrer seg i deg. Kanskje finner du en ny hobby i å lage god mat, kanskje trives du etterhvert med trening også, men du legger hvertfall fra deg snillismen og medynken din for å skrible noen røde og grønne klusser, som i praksis bare fungerer som en måte å dokumentere en allerede forutinntatt fiasko, så har du allerede vunnet mye, om du bare tør å tro på at dette faktisk vil fungere i lengden.

 

Om du mener at du er i en hjemløs posisjon og at vanlig dødelige ikke kan hjelpe, så lurer jeg litt på hva du forventer deg av svar her? En ting er jo bare at påstanden din impliserer konklusjonen at du må ha tilsnakk som om at du ikke kan få gjort noe med problemene dine, samtidig som du vil ha råd til å holde motivasjonen oppe ved å ta feil valg. Profesjonell hjelp utelukker du også. Så da spør jeg deg, vil du altså heller bla ansett som en hjemløs, som kun kan guides til diverse sosialnødstilltak som suppekjøkken og sovesaler, selv om du egentlig vil ha en egen bolig, eller håper du at noen skal forbarme seg over deg å trylle frem en bolig så du finner motivasjon til å komme deg av gaten og betale regninger resten av livet? Det høres kanskje rått ut, men du må faktisk innse at du må omstille deg å se at kloke valg over tid er det eneste som hjelper, og det eneste som også kan endre strukturen i hjernen din som vil gjøre deg ressurssterk nok til å vedlikeholde det du foreløpig ikke evner å se at du klarer.

 

Så får du velge å se på dette som trakassering, eller ord å leve etter, men det er pretensiøst å tro at jeg skulle få noe ut av å rakke ned på deg, og jeg utfordrer deg til å vise til akkurat den setningen som var nedsettende mot deg. Men jeg er ingen barnehagetante, noe som burde vært åpenbart for voksne mennesker at de ikke trenger veiledning fra heller.

[xelp]

 

!.

 

Skulle vært mulig å like innlegg mer enn 1 gang.

[Pow!]

Kalkunkrøll har kanskje mange upopulære meninger, men her er han virkelig spot on.

[logaritmemannen]

Hvordan kan jeg motivere meg selv til å gå ned i vekt? Alt av råd mottas selvfølgelig med takk, men keep in mind et jeg har skrevet, ordinære tips av typen "tenk positivt" trenger tydeligvis ikke inn!

Jeg vil bare si: Herlig! Du har forstått at tips som "tenk positivt", "no pain, no gain" osv. ikke fungerer noe særlig. Folk som gir slike råd er vanligvis de som allerede tenker positivt, samt at "no pain, no gain" for dem i praksis betyr no pain.

 

Om man fra før av tenker negativt, så hjelper det ikke å pøse på med slike "positive energisetninger". Grunnen til det er bl.a. at de positive tankene "spises opp" av de negative.

 

For å få store fordeler av motiverende ord og setninger, så må man først komme seg opp på et kognitivt(tankemessig) nivå tilsvarende de som er naturlig suksessfulle. Da må man ta knekken på de negative tankene først, slik at man på en måte "nullstilles" kognitivt.

 

Les Why Can't I Change, kun 40 sider. Her snakker forfatteren mye om hvorfor det å prøve hardere ikke gjør deg bedre etc. Denne e-boken er en slags intro for den større og mer utfyllende boken, Thinking Things Done.

 

Om du har riktig tankesett så er det mye lettere å motivere seg til å f.eks. gå ned i vekt. Men vær så snill, les Why Can't I Change