Umenneskelig vanskelig samtale

[Lomeus]

Hei.

 

For 2-3 uker siden så hadde jeg og min kjæreste en samtale. Her fikk jeg luftet tankene mine og sa at jeg over et par uker har vært engstelig og følt at følelsene mine for henne hadde stagnert noe og at jeg ikke gleder meg til å være sammen henne på samme måte lengre. Litt ymse ble nevnt og jeg følte det deretter var bra frem til fredag. Da tok hun det opp igjen og lurte på hvordan det var, hvor jeg da fortalte at jeg følte det var mye likt, verken blitt bedre eller noe som helst dårligere. Men at jeg likte å være med henne.

Over helgen hadde vi det nokså bra, men på mandag kveld når jeg var en tur hjem til meg selv så ringte hun og sa at hun ikke orket å ha det hengende over seg det med at jeg ikke var sikker på følelsene etc. Så hun ønsket at vi tok en pause og at hun hadde lyst til å vite om jeg ønsket å være med henne og jobbe sammen for forholdet eller ikke. Har siden mandag snakket veldig lite med henne, men avtalt at vi skal prate etter jobb i morgen.

Sånn som det er nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal si og gjøre. Min magefølelse og den følelsen jeg har hatt i forholdet den siste perioden har ikke vært på topp, og jeg kjenner at det lener mot et brudd. Men er jo veldig glad i jenten, samt at jeg muligens er redd for å være alene igjen (vært sammen 1 år), men er også en periode hvor jeg skal på utveksling nå og hvor jeg er ferdig med studier , så ukjent hvor jeg får jobb etc. Ønsker også å tenke på meg selv i denne perioden, selv om det er egoistisk.

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg rådvill, fortapt og usikker. jeg gjør jo ingen av oss en tjeneste ved å fortsette, vis det ikke fungerer, men kanskje det kan fungere - selv om jeg tviler på en lang framtid med henne. Har det som nevnt tidligere veldig bra sammen, men pga nettopp det har jeg det kanskje trygt i forholdet og derfor jeg tviler?

Veit egentlig ikke hva jeg spør om, men er trist og jævli selv om magefølelsen min sier at jeg burde avslutte det.
Noen tanker der ute?

[Tvillingsjel]

Det virker litt som du svarer deg selv. Usikker, ønsker å fokusere på deg selv.

 

Hvordan har det vært siden mandag, savnet henne? Tenkt mye på henne? Aldri lett med følelser eller eventuelt brudd. Virker litt som du heller mot brudd i det du skriver, selv om du også er glad i henne...

 

Hvordan vil det bli uten henne? Har du gjort deg noen tanker rundt dette? Ser du for deg fremtiden med eller uten henne?

 

Virker som dere har det bra og det er ikke sikkert det er så lett å finne igjen, eller er det mest at det er trygt?

 

For meg så føles det som du er ute etter bekreftelse på egne tanker om brudd.

 

Lykke til!

[Lomeus]

Gjør kanskje det, min følelse er at brudd er det riktige her. Men er jo glad i henne, ønsker ikke henne noe vondt og har det nokså bra sammen, men har jo føltes feil en stund nå så er vell kanskje ute etter å lufte tankene mine og kanskje få en bekreftelse.

Siden mandag har jeg vært veldig opptatt med jobb, men har merket at det har vært godt å tenkt på seg selv. Har selvfølgelig hovedsakelig tenkt over forholdet og dette problemet hvert minutt, men har ikke savnet henne veldig. Har kanskje følt et tomrom, men er redd jeg vil følel meg veldig alene vis det ender. Har ikke selv kommet inn i en tankegang hvor jeg ser for meg forholdet over flere år :S Er et trygt sted, er med en jente som er virkelig glad i meg, men følelsene er der kanskje ikke fult og helt for min del. Hun fortjener jo en som elsker henne minst like mye som hun elsker meg

Gudene veit, men redd dette blir den tøffeste dagen i mitt liv. Knust bare ved tanken på å si det. . .

[Leo_]

Vi karer har en tendens til å hale ut forholdene mye lengre enn de egentlig har livets rett til. Det føles gjerne enkelt og lettvindt å bare fortsette i et forhold man egentlig ikke ser noen framtid i. Det du beskriver virker for meg å være de første mentale forberedelsene på et brudd. Kanskje føler du deg ikke helt klar for dette bruddet enda, veier tryggheten opp mot den friheten man kanskje savner. Kanskje forteller underbevissthetendin deg at dette forholdet og denne jenta er behagelig, men kanskje ikke gir deg det du trenger for at det skal være varig. Da er det lett å surfe på lettvindt-bølgen, fram til at realitetene tvinger seg fram. Jeg sier ikke at det MÅ være sånn, men det er i alle fall ikke uvanlig. Jeg har ikke noe konkret råd, annet enn å prøve å se saken fra flere vinkler, men alltid huske at ditt ansvar KUN er ovenfor deg. Du har ikke et ansvar for å sørge for hennes lykke og velvære. Til sist vil jeg si at det å bli singel etter å ha vært i et forhold en stund alltid viker litt skremmende, men dette er en irrasjonell følelse, når man får summet seg forsvinner denne frykten ganske kjapt.

[Tvillingsjel]

Det å hale ut forhold tror jeg jenter også gjør

 

Har vært i trygt forhold selv. Forstår tankegangen. Gruet meg veldig til å ende det selv, men gjorde det. Noen ganger er det best slik. Det er noe med dey trygge som er tiltrekkende + historie sammen etc. Tanken på å såre er ikke kul heller.

 

Vet hvordan det er å være sammen med en som føles helt rett og som jeg kan tenke meg å bli gammel med og det er veldig bra.

 

Ingen andre enn du kan si hva du må gjøre, men virker som du forbereder deg på ey brudd. Kanskje finnes det noen der ute som kan gjøre dere begge lykkeligere? Kan bli interessant å se hva hun har tenkt siden mandag. Er dere unge? Vokst fra hverandre?

[Lomeus]

Takk for svar begge to, er mye sant i det dere sier. Føles litt ut som at jeg egentlig har ventet på at hun skulle gjøre noe på byen etc som jeg deretter kunne ta i bruk som en bakkenliggende årsak, men den ideen har jeg lagt fra meg for en stund siden. Vil ikke såre henne, men det vil nok skje uansett. For min følelse så kjennes det ut som tiden er litt inne for å gjøre det slutt, men tiden, minnene og følelsene er jo i hodet mitt å gjør det vanskelig. Jeg er 22 år og hun er 21 år, og vi har mye felles venner og litt sånn, det gjør ikke saken enklere!

Kommer til å bli en søvnløs natt på meg vil jeg tro, men føler ikke at jeg kommer noe vei ved å tenke over det noe mer. Sitter fast med en følelse av at jeg burde gjøre det vonde å ende det, men ved å gjøre det kaster jeg meg selv ut i en ensomhet og usikker hverdag.

[Krokanrull]

Hva er status akkurat nå da? Har dere en/to-ukerspause?

Hva er det som gjør at du ikke ser noen framtid med henne forresten?

[eXtreme-501]

Dere har vært sammen i et år, du kjenner henne ikke så godt enda, og hvis du er usikker allerede så kommer du bare til å havne i en ond sirkel der du ikke klarer å bestemme deg. Er du i tvil så fungerer det ikke. Det forståelig at det er skummelt å være alene igjen, men det er bedre enn å være i et forhold der du er sammen med jenta for å ikke gjøre henne vondt.

[AnonymDiskusjon]

Er i en veldig lignende situasjon. Vært sammen i 4 måneder. Kjent hun i 6 måneder. I løpet av den tiden har jeg fått gleden av å bli kjent med ei utrolig god og snill jente, men hun har veldig mye bagasje. Familieproblemer, utstøtt fra ene siden av familien basert på urettferdighet. Alle i familien har noe greier. Hun har opplevd andre kjipe greier i tillegg. Hatt en del uflaks. Det hele blir veldig komplisert. I tillegg er jeg 22 og hun 17, dvs. hun er ferdig på vgs i 2016. + at dette er et langdistanseforhold (2 timer med tog). Selv om det går mye bedre med henne nå, er det litt vanskelig. I tillegg føler jeg vi har krangla mer enn man burde såpass tidlig i et forhold. Føler kanskje at kommunikasjonen svikter litt der. At vi ikke er helt på bølgelengde, litt ulike interesser også. Jeg går forresten også på skole, men da ikke vgs.

Vi har en pause nå, men føler ting ser litt mørkt ut foreløpig. Snart 1 uke igjen av pausen. Men ja, jeg er ufattelig usikker. Vi prater litt i denne pausen, noe vi begge setter pris på.

Jeg liker henne, men jeg ser liksom ikke for meg at hun er moren til mine barn en gang i framtida. Litt rart å tenke sånn, men samtidig føler jeg jo at er man i et bra forhold som 22-åring bør man kunne tenke for seg at "Hun her skal føde barna mine en gang". Slik ser jeg det ikke med hun jeg er med nå : /

Anonymous poster hash: 99f22...0d5

[Tvillingsjel]

Høres ut som du vet hva du vil gjøre også, anonym, selv om det kommer til å bli vanskelig. Når dere prater, så kan du prøve å høre med henne om hva hun tenker. Forklarea t du synes dete r vanskelig med avstanden, kranglingen og mangel på felles interesser, men at du er glad i henne, men kanskje at du ikke ser for deg en fremtid sammen? Må nesten se an hvordan samtalen går. Det er aldri lett når det er følelser med i spillet lg samtidig kan man ikke være sammen bare for å unngå å såre noen.

 

Lomeus: ikke så greit det med felles venner. Tror du de vil forstå, eller er du redd mange skal ta sider? Fikk du sove i natt? Lykke til i dag. Er ikke lett det der, men det er ikke noe poeng i holde sammen bare for å ikke såre henne heller...

 

Kanskje skjer det ting i samtalen som overrasker på ene eller andre måten? Håper det går bedre enn fryktet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er anonym over her.

Joda, vi har hatt den samtalen. Begrunnet det i kommunikasjonsproblemer mainly. Siden jeg føler vi har krangla mer enn man burde så tidlig i forholdet. Jeg har vært i et tidligere avstandsforhold hvor vi også levde oppå hverandre de gangene vi var med hverandre, men det ble ikke så mye krangling da. Derfor pausen osv. Ja, det er nettopp det. Blir liksom pluss og minus med ting.

Anonymous poster hash: 99f22...0d5

[Eloquent]

Om dama hadde vært rett for deg, hadde du ikke vært usikker. You know what to do.

[Tvillingsjel]

Anonym: høresut som du føler deter best å gjøre detskutt.

 

Hva krangler dere om? Bagateller? Er hun usikker på deg eller dere? Hva har du tenkt i pausen? For meg virker det som du er klar for å gjøre det slutt, men redd for å såre/gi henne mer baggasje.

[Lomeus]

Lomeus: ikke så greit det med felles venner. Tror du de vil forstå, eller er du redd mange skal ta sider? Fikk du sove i natt? Lykke til i dag. Er ikke lett det der, men det er ikke noe poeng i holde sammen bare for å ikke såre henne heller...

 

Kanskje skjer det ting i samtalen som overrasker på ene eller andre måten? Håper det går bedre enn fryktet.

 

Sov greit ja, men kjente sommerfuglene i det jeg la meg!

 

Får nå se, har nå pratet i gode 3 timer og fått sagt mitt. Så er over nå. Problemet er at hun ikke gjorde det lett for meg, var veldig sikker på avgjørelsen min og hun viste det kom! Hun ble ikke sint eller noe bare skuffet over at hun ikke følte jeg hadde prøvd nok, har jo gått ganske fort, men som sagt tenkt over det mye tidligere og følte meg relativt sikker!

 

Hun hadde allerede pakket tinga mine og vi pratet mye og lenge, og allerede da begynte jeg å tenke faen har jeg gjort feil? Jeg er jo hennes store kjærlighet og dette hadde hun også skrevet om i et brev hun hadde gjemt i posen med ting som jeg nå fant.

 

Ikke sikker på hva jeg skal gjøre, men prate litt mer med henne også ta det derfra. Akkurat nå føler jeg at jeg kanskje gjorde feil, men det er fordi det er så mye følelser i spill og så mye fint hun har sagt. Hater meg selv for hva jeg gjorde, og kunne inderlig ønske at jeg hadde elsket henne mer en alt på jord, men det gjør jeg egentlig ikke, trur jeg.

Endret 25. oktober 2013 av Lomeus

[AnonymDiskusjon]

Tvillingsjel, anonym igjen her:

Vi har krangla om masse filleting som begynner med noe enkelt som blir noe større. Om at en av oss har mer problemer enn den andre. Noe som jo er sant. Men ting går bedre, men likevel. Kranglingen er ikke noe kjekt. Føler det er et tegn. Er ikke så lett siden hun sier hun har følelser for meg, så det blir liksom som å gå å vente på avslag for henne, men samtidig blir man jo mer vant med tanken. Samtidig kan det jo være begge kjenner ordentlig på savnet neste uke. Vi får se. Jeg tenker at jeg er usikker, men i skrivende stund heller mot brudd.

Anonymous poster hash: 99f22...0d5

[AnonymDiskusjon]

Anonym, samme som over her. Kan meddele at det ble brudd til slutt. Vi var enige, men det var hennes forslag. Pausen gjorde at hun også ble obs på problemene klarere og derfor ble det slikt. Et mutual breakup som ingen av oss likte eller ville, men vi så at de negative tingene overskygget de positive. Dessverre, men til det beste for begge antageligvis. Prater som normalt nå, bestemt oss for at det går greit, hvertfall i skrivende stund. Glad i henne, men forholdet tok slutt noe som vi begge tror best var.

Anonymous poster hash: 99f22...0d5

[Tvillingsjel]

Høres ut som dere fikk en vennskapelig slutt på forholdet da i alle fall. Aldri noe lett eller morsomt når det tar slutt, men det kunne definitivt gått verre for seg.

[Miss_G]

Hei.

 

For 2-3 uker siden så hadde jeg og min kjæreste en samtale. Her fikk jeg luftet tankene mine og sa at jeg over et par uker har vært engstelig og følt at følelsene mine for henne hadde stagnert noe og at jeg ikke gleder meg til å være sammen henne på samme måte lengre. Litt ymse ble nevnt og jeg følte det deretter var bra frem til fredag. Da tok hun det opp igjen og lurte på hvordan det var, hvor jeg da fortalte at jeg følte det var mye likt, verken blitt bedre eller noe som helst dårligere. Men at jeg likte å være med henne.

 

Over helgen hadde vi det nokså bra, men på mandag kveld når jeg var en tur hjem til meg selv så ringte hun og sa at hun ikke orket å ha det hengende over seg det med at jeg ikke var sikker på følelsene etc. Så hun ønsket at vi tok en pause og at hun hadde lyst til å vite om jeg ønsket å være med henne og jobbe sammen for forholdet eller ikke. Har siden mandag snakket veldig lite med henne, men avtalt at vi skal prate etter jobb i morgen.

 

Sånn som det er nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal si og gjøre. Min magefølelse og den følelsen jeg har hatt i forholdet den siste perioden har ikke vært på topp, og jeg kjenner at det lener mot et brudd. Men er jo veldig glad i jenten, samt at jeg muligens er redd for å være alene igjen (vært sammen 1 år), men er også en periode hvor jeg skal på utveksling nå og hvor jeg er ferdig med studier , så ukjent hvor jeg får jobb etc. Ønsker også å tenke på meg selv i denne perioden, selv om det er egoistisk.

 

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg rådvill, fortapt og usikker. jeg gjør jo ingen av oss en tjeneste ved å fortsette, vis det ikke fungerer, men kanskje det kan fungere - selv om jeg tviler på en lang framtid med henne. Har det som nevnt tidligere veldig bra sammen, men pga nettopp det har jeg det kanskje trygt i forholdet og derfor jeg tviler?

 

Veit egentlig ikke hva jeg spør om, men er trist og jævli selv om magefølelsen min sier at jeg burde avslutte det.

Noen tanker der ute?

 

Dersom du leser over det jeg har uthevet, gir svaret seg egentlig selv.

[Lomeus]

Ja, og det gikk desverre den retningen Tøffeste samtalen jeg noen gang har hatt, og vanskelig etterpå. Er jo ikke uvenner, men vanskelig å holde seg delt. Hun dro igår til Ayia Napa med noen venninner, og jeg sitter igjen her. Veit hun er fri og frank, men dæven og jeg skulle ønske følelsene og alt var noe annet sånn at hun ikke var det :S

[Tvillingsjel]

Ja, og det gikk desverre den retningen Tøffeste samtalen jeg noen gang har hatt, og vanskelig etterpå. Er jo ikke uvenner, men vanskelig å holde seg delt. Hun dro igår til Ayia Napa med noen venninner, og jeg sitter igjen her. Veit hun er fri og frank, men dæven og jeg skulle ønske følelsene og alt var noe annet sånn at hun ikke var det :S

Er ikke lett med slike ting. Dere hadde vært sammen ei stund også og slike ting sitter i. Du er vant til at hun var din og du hennes og tanken på at hun ikke er det lenger er helt sikkert rar. Tanken på at hun kan sjekkes opp av andre eller sjekke opp andre er sikkert rart. Tanken på at hun skal finne en ny og dele ting dere delte før er sikkert rar også. Første gang du ser henne med en ny når den dagen kommer blir sikkert også rar. Er ikke lett dette med forhold og følelser, man har litt eieforhold til hverandre når man er sammen og så plutselig er det ikke slik lenger. Plutselig er man bare venner, eller ikke det en gang. Det er en omstilling, men det går lettere etterhvert. Man har en felles historie sammen og mange minner, de kan dukke opp når man minst venter det.