Hvorfor blir eg så usikker på forholdet/meg selv

[AnonymDiskusjon]

Er kommet inn i en veldig dårlig periode når det gjelder forholdet eg er i.

Egentlig så har eg ikkje noe særlig å bekymre meg over tror eg, men allikavel så går eg rundt på jobben og er engstelig..

 

Han skriver eg elsker deg både morgen og kveld og fine gode meldinger detter inn i ny og ne.

 

Når han er på jobb, ( har 2-3 ordning ) så blir eg liksom aldri fornøyd med meldingene uansett hvor fin de er, prøver liksom å analysere hver eneste melding selv om eg helt fint klarer å lese hva som står der.

 

En god morgen melding kan f.eks være :

God morgen elskling.

Håper du får en fin dag idag.

Elsker deg.

 

med noen smileys, kysse ikon og hjerter.

 

Allikavel så ser eg på den og tenker på hvor lite som stod der og at den ikkje var "god" nok...

Vet det er en del fine jenter der han er ( har truffet flere av de på julebord osv) som han har god kontakt med.

Han snakker med de når han er på fri og har en generelt spøkende og kanskje litt flørtete tone på facebook.

Eg kjenner eg blir urolig med engang han får en god tone med en jente..

 

Og han blir sjelden sjalu på meg

Er jo vanskelig å vite når det er litt flørting men eg synst det ihvertfall..

 

Folk sier jo at er du usikker så har du dårlig selvtillit, ja kanskje. Men har ikkje de med god selvtillit bekymringer i forholdet da?

 

Hvorfor har eg dette behovet for bekreftelse hele tiden og hvorfor klarer eg ikkje å slappe av og heller nyte det eg har ??

 

Eg prøver å luke vekk negative tanker, men det er vanskelig synst eg..

 

Håper noen med litt livserfaring kunne delt sine tanker og gjerne noen tips om hva eg kan gjøre for å kunne sitte hjemme i sofaen og kjede meg uten å måtte tenke negative tanker og føle meg urolig ..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 544f3...7e8

[xClaymanx]

Tror du må slutte å overanalysere ting.

 

Om du synes han snakker flørtende mot andre jenter på jobben så kan du si ifra på en skikkelig måte og fortelle han at du synes dette er ugreit.

 

Det jeg tror du tenker er at han prøver rett og slett for hardt, og at han kanskje prøver å skjule noe ved å skrive de meldingene til deg.

 

Jeg anbefaler dere å sette dere ned og snakke rolig sammen om det

[Tvillingsjel]

Det høres ut som du kanskje tenker for mye. I enkelte sammenhenger er jeg flink til å tenke for mye selv. Man må ikke overanalysere det menn sier. Om de sier en spade, så mener de som regel en spade.

 

Hva tenker du om ham og forholdet? Stoler du på at han elsker deg? Stoler du på at han vil være sammen med deg? Er du trygg på ham og følelsene deres? Hva slags vennskap har han med de jentene? Vet de om at han har kjæreste? Det kan være hans væremåte bare - det å være spøkefull og sånn. Holder han noe skjult for deg, eller er han åpen om disse vennskapene etc?

 

Alle har vel bekymringer av og til vil jeg tro. Er ikke de fleste litt usikre på seg selv av og til? Det finnes kanskje de som er skikkelig selvsikre, men de fleste jeg kjenner er litt usikre av og til. Min selvtillit er heller ikke av de beste og jeg kan være flink til å tenke for mye, men akkurat forholdet mitt føler jeg meg trygg på, kjæresten min også.

 

Om det er noe som plager deg veldig, så er det lurt å prate med ham. Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold. Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Tror du må slutte å overanalysere ting.

 

Om du synes han snakker flørtende mot andre jenter på jobben så kan du si ifra på en skikkelig måte og fortelle han at du synes dette er ugreit.

 

Det jeg tror du tenker er at han prøver rett og slett for hardt, og at han kanskje prøver å skjule noe ved å skrive de meldingene til deg.

 

Jeg anbefaler dere å sette dere ned og snakke rolig sammen om det

 

Ja, må absolutt slutte, og eg eg prøver, men synst det er vanskelig.

 

Eg vil ikkje fremstå som en sutreunge som overreagerer for den minste ting så eg tror ikkje eg kommer til å ta det opp.

Hadde vært bedre om eg kunne greid å leve med det isteden da eg ser mange andre som ikkje reagerer slik som eg gjør..

 

Det med at eg tenker at han prøver for hardt har du helt rett i, eg har selv tenkt den tanken at det er derfor eg kanskje reagerer som eg gjør.

Ting virker liksom så falskt og påtrykt fra min side.

Er eg som har spurt om morgen og natta melding, noe eg synst er helt naturlig i ett forhold når vi er vekke fra hverandre ??

 

 

Det høres ut som du kanskje tenker for mye. I enkelte sammenhenger er jeg flink til å tenke for mye selv. Man må ikke overanalysere det menn sier. Om de sier en spade, så mener de som regel en spade.

 

Hva tenker du om ham og forholdet? Stoler du på at han elsker deg? Stoler du på at han vil være sammen med deg? Er du trygg på ham og følelsene deres? Hva slags vennskap har han med de jentene? Vet de om at han har kjæreste? Det kan være hans væremåte bare - det å være spøkefull og sånn. Holder han noe skjult for deg, eller er han åpen om disse vennskapene etc?

 

Alle har vel bekymringer av og til vil jeg tro. Er ikke de fleste litt usikre på seg selv av og til? Det finnes kanskje de som er skikkelig selvsikre, men de fleste jeg kjenner er litt usikre av og til. Min selvtillit er heller ikke av de beste og jeg kan være flink til å tenke for mye, men akkurat forholdet mitt føler jeg meg trygg på, kjæresten min også.

 

Om det er noe som plager deg veldig, så er det lurt å prate med ham. Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold. Lykke til

Altså forholdet er no bra det, koser oss en del når han er hjemme.

Eter god mat, en kino i ny og ne og vi trener sammen når eg er ferdig på jobben.

Sengen blir kanskje litt lite brukt synst eg, kanskje en 2-4 ganger uken..

 

savner kosen fra han, altså misforstå meg rett, han kan kose i ny og ne, men kanskje litt lite for min del..

sjelden han kommer bort og stryker på meg liksom eller gir meg en god klem..

eg er trygg på mine følelser, men ikkje hannes tydligvis siden eg føler det som eg gjør...

 

eg vet han har hatt masse jentevenner før der ting aldri har skjedd, en av hannes beste venner er en jente og de har aldri gjort noe i følge han..

så at han liker å vere venner med jenter er nok ikkje noe nytt..

 

nei, eg vet da søren eg altså, kanskje det bare er eg som er så usikker på meg selv..

 

Anonymous poster hash: 544f3...7e8

[Gjest Bruker-182691]

Dersom typen din er flink teoretisk og logisk kan du anta at han er trofast, til slutt handler det bare om han har en trofast personlighet eller ikke, hvor hans morale grenser ligger.

[Tvillingsjel]

Morgen- og nattamelding er koselig. Er stadig i kontakt med min når vi er fra hverandre

 

Har dere vært sammen lenge? 2-4 er vel mer enn snittet. Prøv å ta iniativ til mer sengehygge kanskje. Når det gjelder kos så stryk på ham/gi klem/kyss når du er nær eller går forbi

Endret 24. oktober 2013 av Tvillingsjel

[AnonymDiskusjon]

ja, han er mer hjemme enn mange andre reisende.

 

vært sammen rundt 2-5 år ..

 

eg prøver jo på de tingene, men virker av og til som om at interessen ikkje er der eller det kanskje bare er eg som er overfølsom pga eg vil ha mer av både kos og sex...

Anonymous poster hash: 544f3...7e8

[Tvillingsjel]

Det er ikke alle som er like kosete av natur. Prøv å sitte inntil om dere ser film eller tv sammen? Gir du ham ofte kompliment? Det er koselig . Prøve å vise ham at du setter pris på ham i hverdagen.

 

Ikke greit med usikkerhet, men han har valgt å være sammen med deg! . Du er den han elsker og vil ha.

[Leo_]

Mitt inntrykk av din situasjon, litt opp mot hvordan jeg selv er, er at du opp mot karen din har det veldig bra. Jeg har mange jentevenner og skulle jeg hatt en kjæreste som la seg borti mitt forhold til disse ville hun synke kraftig i kurs hos meg. Morgen og nattameldinger som du får fordi du ønsker det kan du nok ikke sette særlig større forventninger til. Disse tror jeg han skriver så godt som han bare kan, fordi DU ønsker disse. Selv har han neppe samme behov for sånt. Han er tross alt XY-kromosom, vi XYer er generellt sett dårlige på sånt, trenger et konkret tema for å komme på gli. Synes han gjør det bra der.

Du bør nok være litt forsiktig med å pushe karen din med tanke på å begrense hans naturlige oppførsel ovenfor hans venner. Hans oppførsel er den som faller han naturlig, endring av det vil være noe påtatt og unaturlig han gjør KUN fordi du vil det. Da vil hans forhold til jentevennene bli mer ansrengt og han vil kanskje heller snakke som før i sjul, for ikke å være en tøffel som må snakke slik kjerringa dikterer det.

Jeg tror du trenger å slappe litt mer av. Jeg vet at XX-kromosomer "MÅ" analysere og fundere, men dette er som regel en destruktiv ting. Skriver eller sier en kar "ja" eller "nei" betyr det som regel akkurat det, ingenting mer. Alt annet du skulle klare å tyde ut av det vil veldig ofte være feil. Du sitter nok i den klassiske kvinnefella som for så mange har vært første skritt mot å skyve mannen sin fra seg. I og med at du langt på vei virker å være klar over dette så har du absolutt en god sjans til å gjøre noe med dette. Vær bevisst på å gi mannen din den tillitten du innerst inne vet han fortjener og fortell deg selv ofte at dette er rett og det tryggeste du kan gjøre, det er kanskje det beste rådet jeg kan gi. Jeg har tross alt noe begrenset kunnskap om hvordan dere damer funker

[1245112654122755325882462]

 

vært sammen rundt 2-5 år ..

 

Anonymous poster hash: 544f3...7e8

2 til 5 år eller 2,5?

[AnonymDiskusjon]

Mitt inntrykk av din situasjon, litt opp mot hvordan jeg selv er, er at du opp mot karen din har det veldig bra. Jeg har mange jentevenner og skulle jeg hatt en kjæreste som la seg borti mitt forhold til disse ville hun synke kraftig i kurs hos meg. Morgen og nattameldinger som du får fordi du ønsker det kan du nok ikke sette særlig større forventninger til. Disse tror jeg han skriver så godt som han bare kan, fordi DU ønsker disse. Selv har han neppe samme behov for sånt. Han er tross alt XY-kromosom, vi XYer er generellt sett dårlige på sånt, trenger et konkret tema for å komme på gli. Synes han gjør det bra der.

 

Du bør nok være litt forsiktig med å pushe karen din med tanke på å begrense hans naturlige oppførsel ovenfor hans venner. Hans oppførsel er den som faller han naturlig, endring av det vil være noe påtatt og unaturlig han gjør KUN fordi du vil det. Da vil hans forhold til jentevennene bli mer ansrengt og han vil kanskje heller snakke som før i sjul, for ikke å være en tøffel som må snakke slik kjerringa dikterer det.

 

Jeg tror du trenger å slappe litt mer av. Jeg vet at XX-kromosomer "MÅ" analysere og fundere, men dette er som regel en destruktiv ting. Skriver eller sier en kar "ja" eller "nei" betyr det som regel akkurat det, ingenting mer. Alt annet du skulle klare å tyde ut av det vil veldig ofte være feil. Du sitter nok i den klassiske kvinnefella som for så mange har vært første skritt mot å skyve mannen sin fra seg. I og med at du langt på vei virker å være klar over dette så har du absolutt en god sjans til å gjøre noe med dette. Vær bevisst på å gi mannen din den tillitten du innerst inne vet han fortjener og fortell deg selv ofte at dette er rett og det tryggeste du kan gjøre, det er kanskje det beste rådet jeg kan gi. Jeg har tross alt noe begrenset kunnskap om hvordan dere damer funker

Takk for ett ufyllende svar.

 

Tror nok også at du har rett i at med å prøve å presse han til noe vil være en uting og har derfor ingen planer om det.

Derfor eg skriver tidligere at eg ønsker å lære meg å leve med dette istedenfor å måtte bekymre meg og hele tiden risikere å si noe eller overreagere på noe.

 

Ja eg overanlalyserer, såpass har eg selv forstått og dette har skapt litt krangling før..

 

Men det irriterer meg bare sånn, hvorfor skal han holde på sånn, hva er vitsen.

Mangen vet at hvis ho og hankjønn venner så er det lett for å falle for en, så hvorfor strekke strikken med denne fløringen..

 

vet ikkje hva mer eg skal skrive, kanskje det ikkje er noe mer å skrive.

har no ihvertfall fått luftet litt og fått noe respons

 

så en som spurte om hvor lenge vi hadde vært sammen og svaret var 2.5 år..

 

 

Anonymous poster hash: 544f3...7e8

[Leo_]

Tja, å skrive tankene sine kan være en måte å se situasjonen sin utenfra og kanskje oppdage og bli bevisst på ting man ellers lett overser.

"Men det irriterer meg bare sånn, hvorfor skal han holde på sånn, hva er vitsen."
Jeg kan nok være litt sånn, gode jentevenner har jeg gjerne en flørten tone med. For meg faller det helt naturlig, det er nok en del av meg og min personlighet, ikke et bevisst valg. Jeg opplever det også som at det kan gjøre et vennskap mer personlig.

Jeg har hatt en samboer som ikke forsto hvorfor jeg likte å ha kontakt med flere av eksene mine eller hvorfor jeg "måtte flørte med alt og alle". Hun var nok sjalu på at jeg kunne ha et slags intimt vennskap med noen jeg hadde vært involvert med. I dag er kanskje hun også en slik eks... Kompatible var vi tydeligvis ikke. Vi var først venner i flere år, par i ca. 6, samboere i 3 år, men i etterpåklokskapens lys burde jeg nok brutt ut mye tidligere.