Økning i barnetrygd som følge av støtte til tilsyn.

[Running Fox]

Jeg vil tillegge at foreldreansvaret skal utøves ut i fra barnets interesser og behov:

 

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

I mine øyne burde dette medført at samværforelderen skulle hatt mulighet for å påvirke om det skulle søkes støtte til barnetilsyn eller ei.

Noe annet er diskriminering. Etter samtale med likestillingsombudet og NAV sin bidragsavdeling har jeg fått støtte for mitt syn.

 

Du svarte meg ikke på mitt opprinnelig spørsmål Krikkert; Synes du et system som diskriminerer på dette viset er rettferdig?

[krikkert]

Saken har ikke "sterke likhetstrekk". Likhetstrekket er at den handler om barnebidrag. Din sak handler om størrelsen på barnets underholdskostnad og fordelingen mellom foreldrene, LDOs sak handler om hvem som skal bære byrden for mors nedgang i inntekt som følge av valg av 80 % foreldrepenger. Inntekt kan fastsettes ved skjønn, utgiftsnivået kan ikke - det er gitt, ut fra sakens opplysninger. Du kan selvsagt argumentere med at forskriften diskriminerer deg fordi den legger opp til at mor kan velge mellom at staten skal finansiere, eller at hun og far må finansiere.

 

Men det du ser bort fra når du tror du kan sammenligne regelverket for inntekter og regelverket for kostnader er at mor ved å velge bort statens finansiering også må bære en tilsvarende større andel av barnets underholdskostnad selv. Det er dermed ikke slik at hun legger byrder til deg alene - de økte kostnadene må bæres også av henne, etter det forholdstall som gjelder mellom deres inntekter.

 

Praksis LDO kritiserte innebar at mor kunne redusere sin inntekt med 20 % og få dette godskrevet som inntekt uten at inntekten ble fastsatt ved skjønn - mor kunne effektivt sett velte hele konsekvensen av dette over på far, bidragsmessig.

 

Denne saken innebærer stønad til barnetilsyn, der mor ved å unnlate å søke stønad til barnetilsyn vil, i din sak, måtte dekke over halvparten av tilsynsutgiftene selv (mot å få 64 % dekket av staten, 17 % dekket av bidragspliktig, og dekke 19 % selv, forutsatt at totale tilsynsutgifter er innenfor statens satser). Jeg ser at illustrasjonen LDO bruker om det å la noen andre ta økonomiske konsekvenser er forførende, men den slår rett og slett ikke til her. Hun taper mer penger enn deg på det.

 

 

 

Det er åpenbart at du ikke ønsker å betale barnebidrag, og påstanden din om det motsatte er lite overbevisende. Hvorvidt du er en "NAVer" eller ikke er irrelevant. At du oppfatter det å måtte finansiere ditt eget barn selv fremfor å kunne velte kostnadene over på staten som en sanksjon fra din eks illustrerer poenget mitt på en vidunderlig måte.

 

 

EDIT: Ikke har du forstått hva foreldreansvar er heller. Jeg nøyer meg med å vise til barnelovas definisjon av foreldreansvar, som du også siterer: "Dei [som hev foreldreansvaret] har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set."

 

Bestemmelsen kan på ingen måte tas til inntekt for et håpløst, grunnløst krav om medbestemmelse som er fremmet her.

 

 

Og jeg gjentar: Jeg har ingen problemer med at du må betale det barnet ditt koster å oppdra i denne situasjonen. I den sammenheng vil jeg gjerne vise til en annen bestemmelse i barnelova, § 66:

 

 

 

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

 

Min utheving.

 

EDIT II: Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandlet samme sak du linker til i sin sak 9/2011, etter klage fra departementet.

 

Nemnda er en smule mer nyansert enn LDO. Nemnda kommer til at det er den totale saken - nemlig at det ikke ble foretatt en rimelighetsvurdering da hun gikk ned til 60 % stilling, og heller ikke når hun gikk ned i inntekt til 80 % foreldrepenger av en 60 % stilling (altså 48 % lønn sammenholdt med full stilling), og at dette utgjør uforholdsmessig indirekte diskriminering (selv om inngrepet er saklig begrunnet). Det er altså totalvirkningen som gjør utslaget.

 

Nemnda påpeker at i de fleste saker vil nedgangen fra 100 % lønn til 80 % foreldrepenger gå inn under regelen om at 20 % inntektsnedgang ikke medfører skjønnsfastsettelse, en regel nemnda ikke har til prøving (men åpenbart ikke har noe imot, for å slå ned den regelen som diskriminerende var et alternativ og ville vært en enklere løsning av saken).

 

Saken du linker til er derfor i realiteten ikke noen god backup for argumentet ditt. Totalvirkningen er ikke på din side.

Endret 25. oktober 2013 av krikkert

[Running Fox]

Istedet for å fremføre min argumentasjon her, vil jeg påklage saken ovenfor LDO. Jeg vil imidlertid understreke at ditt resonnement lider av en alvorlig brist. Mor har to alternativer:

 

A) Hun kan søke støtte til barnetilsyn.

 

B) Hun kan unnlate å søke barnetilsyn.

 

Ved begge alternativer vil hun falle omtrent likt ut økonomisk. Årsaken er at hun får skattefordeler av å velge alternativ B.

 

Når den eneste forskjellen på de to alternativene er at den bidragspliktige må betale mer barnebidrag ved alternativ B, vil dette i første rekke ramme en uskyldig part: barnet. Dette fordi en slik økning av barnebidraget bidrar til å svekke familiens totale økonomi som igjen er utslagsgivende for barnet. Jeg skal ikke gå inn i en lang diskusjon med deg om denne saken, men konstaterer at du:

 

1. Ikke tar hensyn til vesentlige momenter ved saken.

 

2. Ikke tar hensyn til at dette har vært drøftet både med LDO og bidragsavdeling ved NAV.

Begge instanser uttaler at jeg har et poeng og at det er rimlig å påklage dette inn for LDO. Dette skal jeg også gjøre, så får vi komme tilbake til saken Krikkert. Høres ikke det greit ut?

[Running Fox]

Jeg må ytterligere tilføye at barnebidragets fremste formål, er jo å virke til det beste for barnet jf. bl. §§ 48 31. I et tilfelle hvor familiens samlede økonomi blir skadelidende som følge av at bidragmottakeren unnlater å velge et mer gunstig alternativ og hvor det ikke kan anføres at bidragmottakeren oppnår noen økonomiske fordeler med en slik fremgangsmåte, kan jeg ikke se at dette gagner barnet.

 

I et slikt tilfelle mener jeg at den bidragspliktige burde hatt anledning til å uttale seg ovenfor NAV og at dennes uttalelse burde hatt en innvirkning om den var konstruktivt begrunnet.