Økning i barnetrygd som følge av støtte til tilsyn.

[Running Fox]

Iht. til NAV sitt reglement har bostedsforelderen krav på støtte til tilsyn om han/hun ikke tjener mer enn 6G.;

 

"Stønad til barnetilsyn dekkes med 64 prosent av de dokumenterte utgiftene opp til de satsene som Stortinget har bestemt. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.

Dersom din årlige arbeidsinntekt er større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, har du ikke rett til stønad til barnetilsyn. Stønad til barnetilsyn er en skattefri ytelse, og stønaden utbetales fra og med den måneden du fyller vilkårene"

https://www.nav.no/Familie/Enslig+mor+eller+far/St%C3%B8nad+til+barnetilsyn

Spørsmål:

Vil bostedsforelderen kunne kreve en økning i barnebidraget som følge av økte utgifter til barnetilsyn om hun/han tjener mer enn 6?

Endret 23. oktober 2013 av Running Fox

[Dromle]

Det får du inndirekte svar på i bidragsveilederen til NAV. Der er et av spørsmålene om bidragsmottaker motar stønad til barnetilsyn fra det offentlige så det spiller tydeligvis en rolle i fastsettelsen av barnebidraget.

 

https://tjenester.nav.no/bidragsveileder/

[krikkert]

Dette spørsmålet er regulert av fastsettingsforskriften § 3 fjerde ledd:

 

 

 

Når tilskotsmottakaren ikkje mottek stønad til barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt.

 

Så ja, en enslig forsørger som har mer enn 6G i inntekt kan kreve mer i barnebidrag på grunn av at stønad til barnetilsyn er falt bort.

[Running Fox]

Min x tjener omlag 510 500 kroner uten tillegg (litt under 6G). Jeg tjener 492 000 kr og faller i samværsklasse 2. Etter å prøvd bidragskalkulatoren fant jeg at mitt bidrag ikke ville økt om hun hadde (mitt bidrag er på 1820 kr. i dag) om hun hadde mottatt støtte til barnetilsyn. (Hun har kuttet litt ned på stillingen sin slik at hun tjener akkurat under 6G, snakk om 1 arbeidstime). Hun har valgt å ikke søke støtte til barnetilsyn fra NAV. Hun ville da fått dekket 1551,36 kroner av NAV, mens bidraget mitt ikke ville økt ettersom bidragsøkningen min da ville vært mindre en 12%. Kan hun velge å gjøre dette uten mitt samtykke?

 

"Endringen er mindre enn 12 prosent av det som allerede er avtalt/fastsatt, bidragspliktige skal betale det samme som før."

- Fra bidragsveilederen

Endret 23. oktober 2013 av Running Fox

[Running Fox]

Dette spørsmålet er regulert av fastsettingsforskriften § 3 fjerde ledd:

 

 

 

 

Så ja, en enslig forsørger som har mer enn 6G i inntekt kan kreve mer i barnebidrag på grunn av at stønad til barnetilsyn er falt bort.

Kan hun som aleneforsørger velge å ikke søke støtte til tilsyn fra NAV uten mitt samtykke?

[krikkert]

Hun har ikke plikt til å gjøre barnebidraget minst mulig for deg, nei. Ditt samtykke er ikke nødvendig.

[Running Fox]

Hun har ikke plikt til å gjøre barnebidraget minst mulig for deg, nei. Ditt samtykke er ikke nødvendig.

Synes du en slik utforming av systemet er rettferdig?

[NikkaYoichi]

Synes du en slik utforming av systemet er rettferdig?

Nei, selvsagt ikke.

[Running Fox]

Nei, selvsagt ikke.

Hvis systemet ikke er rettferdig, hvorfor er det da utformet slik det er? - Vi har jo delt foreldreansvar.

[Running Fox]

Dette spørsmålet er regulert av fastsettingsforskriften § 3 fjerde ledd:

 

 

 

 

Så ja, en enslig forsørger som har mer enn 6G i inntekt kan kreve mer i barnebidrag på grunn av at stønad til barnetilsyn er falt bort.

 

Etter samtale med NAV, har jeg fått opplyst at ovenstående ikke er korrekt. Har du en link til fastsettingsforskriften?

[henrikwl]

Synes du en slik utforming av systemet er rettferdig?

 

Ja, det synes jeg. En stønad bør være behovsprøvd. Dersom hun ikke trenger stønaden (fordi f.eks. du har tilstrekkelig betalingsevne) så er det helt greit at hun ikke får den. At hun allikevel kan velge å motta den er et privilegium.

 

Klart, hvis din betalingsevne aldri blir vurdert stiller jo saken seg annerledes.

 

Utgangspunktet må være at foreldrene selv skal forsørge sine barn i størst mulig grad, mener jeg.

[Running Fox]

 

Ja, det synes jeg. En stønad bør være behovsprøvd. Dersom hun ikke trenger stønaden (fordi f.eks. du har tilstrekkelig betalingsevne) så er det helt greit at hun ikke får den. At hun allikevel kan velge å motta den er et privilegium.

 

Klart, hvis din betalingsevne aldri blir vurdert stiller jo saken seg annerledes.

 

Utgangspunktet må være at foreldrene selv skal forsørge sine barn i størst mulig grad, mener jeg.

Utgangspunktet må være et rettferdig system med lik mulighet til å påvirke et forvaltningsvedtak som berører begge parter. Slik dette systemet nå er utformet, er det ikke utformet slik. Det kaller jeg diskriminering.

[Running Fox]

"Diskriminering, forskjellsbehandling, vanligvis i betydningen å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av andre individer, etniske grupper, nasjonaliteter, religiøse samfunn osv., ut fra følelsesmessige eller tradisjonelle holdninger. "

http://snl.no/diskriminering#menuitem0

[Running Fox]

""Diskriminering kan forklares som usaklig forskjellsbehandling, eller likebehandling som har et uforholdsmessig negativt resultat. Loven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder og fagforeningstilknyttning. Likestillingsloven åpner for positiv særbehandling på grunn av kjønn dersom hensikten er å oppnå likestilling. Diskriminering skyldes ofte manglende kunnskap og kan foreligge selv om hensikten ikke er å diskriminere. Selv om man kan oppleve at man blir diskriminert på andre grunnlag enn de som er nevnt ovenfor, er det foreløpig kun grunnlagene som er nevnt ovenfor som har et lovfestet vern. I Norge er det Likestillings- og diskrimineringsombudet som håndhever likestillings- og diskrimineringslovverket"

http://www.ldo.no/no/Ordbok/

[krikkert]

Synes du en slik utforming av systemet er rettferdig?

 

Generelt sett synes jeg det er rettferdig at foreldrene søker å forsørge sine barn selv før de ber staten om å gjøre det.

 

 

Etter samtale med NAV, har jeg fått opplyst at ovenstående ikke er korrekt. Har du en link til fastsettingsforskriften?

 

Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

[Running Fox]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Running Fox, den 23 Okt 2013 - 22:59, sa:

Synes du en slik utforming av systemet er rettferdig?

Generelt sett synes jeg det er rettferdig at foreldrene søker å forsørge sine barn selv før de ber staten om å gjøre det.

Du svarte ikke på spørsmålet.

[krikkert]

Jeg har ingen problemer med at foreldrenes forsørgerplikt står foran statens. Heller ikke i dette tilfellet.

[Running Fox]

Jeg har ingen problemer med at foreldrenes forsørgerplikt står foran statens. Heller ikke i dette tilfellet.

Du misforstår problemstillingen.

 

Poenget er at den ene part (bostedsforelderen) kan avgjøre hvorvidt han/hun som aleneforsørger vil ta i mot støtte til barnetilsyn eller ei. Om bostedsforelderen ikke velger å motta slik støtte, vil hans kostnader i mange tilfeller bli det samme som om han valgte å ta i mot støtte, årsaken er at han får skattefradrag om han ikke tar i mot støtte. Forskjellen er bare den at samværsforelderen i et slikt tilfelle vil måtte betale barnebidrag. Dette slår igjen negativt ut for barnet ettersom samværsforelderens økonomi i et slikt tilfelle blir dårligere.

Etter mitt skjønn, burde derfor samværsforelderen hatt anledning til å påvirke om barnet skulle motta støtte til barnetilsyn eller ei. Når samværsforelderen ikke har anledning til dette, mener jeg dette er en strukturell forskjellsbehandling av 1. barnet, 2. samværsforelderen.

 

Det avgjørende er hvem som skal ha anledning til å bestemme hvilken støtte barnet skal motta eller ei.

 

[krikkert]

Sagt med andre ord: Du ønsker at staten skal gi barnemor penger slik at du slipper å gjøre det.

[Running Fox]

Sagt med andre ord: Du ønsker at staten skal gi barnemor penger slik at du slipper å gjøre det.

Det virker på meg som om du indirekte insinuerer at mitt egentlig motiv er ikke å betale barnebidrag. - Stemmer dette? Du kan ta det helt med ro, jeg er ingen NAVer og har ikke tenkt til å bli det heller. Jeg er forøvrig helt enig med deg i at folk burde klare seg uten støtte fra NAV, ihvertfall en god del. Dette er imidlertid ikke relevant for den problemstilling jeg her konfronterer deg med. Denne problemstilling er som følger:

 

Politikere har besluttet at en aleneforsørger kan få støtte til barnetilsyn. Som du vet lever vi i et representativt demokrati der politikerne er valgt av folk som du og meg. Da er det dette systemet jeg forholder meg. Det er da en forutsetning at vedkommende aleneforsørger av egen vilje velger å søke om slik støtte. Aleneforsørgeren har full anledning til ikke å søke slik støtte, det er er et fritt valg. Det har jeg fått vite av NAV og en kvinnelig advokat som jeg snakket med i sakens anledning.Aleneforsørgeren har da i utgangspunktet to (2) valg som vedkommende selv rår over. Den andre parten har ingen innvirkning på dette valget. Det synes jeg er diskriminerende ettersom det jo tross alt kreves to (2) mennesker, en (1) han og en (1) hun (ihvertfall hvis man ikke inkluderer ulike former for kunstig befruktning osv.) for å skape et menneske. Ergo vil jeg anføre at det følgelig burde vært slik at begge parter skulle hatt anledning til å ta del i sentrale beslutninger som vedrører barnet. Slike beslutninger er normalt sett juridisk regulert gjennom foreldreansvaret i medhold av barneloven, men på dette punktet er det aleneforsørgeren alene som rår over dette spørsmålet; Støtte til barnetilsyn eller ei. Dette mener jeg er diskriminerende ettersom det ikke kan sies å være en ulik behandling som fremmer likestilling mellom kjønnene jf. likestillingsloven § 3a første ledd.

 

Når det i tillegg er slik at aleneforsørgeren ikke vil ha noen form for gevinst eller tap ved ikke å søke støtte til barnetilsyn (SFO) sett i forhold til en eventuell søknad om tilsyn, vil det første alternativet kunne oppleves som en form for sanksjonering ovenfor samværforelderen ettersom denne ikke har noen form for påvirkning på om det søkes støtte eller ei, men vil bli økonomisk berørt når det ellers ikke er nødvendig.

 

Systemet lønner med andre ord en person som på et uetisk grunnlag sanksjonerer mot den annen part.

Sak med sterke likhetstrekk:

 

 

http://www.ldo.no/no/Klagesaker/Arkiv/2010/08900-/