depresjon er tilbake? - tenker for mye..

[Sliten gutt]

Hei! jeg vet det allerede er en del tråder om dette emnet, men vil skrive et eget innlegg fra min egen side.

 

Jeg er 17 år, går vgs, har gode venner, god famile og en fantastisk kjæreste, men..

 

Får 2 år siden slet jeg med depresjon, og gikk til psykolog i over 1 år. Jeg er som sagt 17 år, men føler selv jeg bare har levd 15 av disse pga alvorlig depresjon. Det hele begynte med at jeg tenkte på ting jeg har gjort, som kanskje jeg ikke burde ha gjort. Jeg angret på alt det gale jeg har gjort, og ville rette opp hver eneste feil jeg har begått. Jeg følte jeg ikke var god nok for familien, følte jeg ikke fortjente det livet jeg levde. Det ble alt for mye tenking, og jeg bare matet tankene mine negativt hele tiden. Dette ble til slutt et stort problem, Jeg greide å gå på skolen, men når jeg kom hjem var det første jeg gjorde å gå på romme mitt å bare være der å tenke.. Jeg ble mindre sammen med vennene mine og satt mye alene på romme mitt. Jeg prøvde å skjule det for alle, inkludert familie, noe jeg ikke skulle ha gjort. Etter 6 måneder begynte folk rundt meg å merke at det var noe som ikke stemte. Jeg var ikke lengre den glade gutten jeg alltid har vært...

 

Foreldrene mine prøvde alt de kunne, snakke med meg, skaffe psykolog(er) , var innom BUP osv. Følte ikke noe virket med det samme men etter hvert så også jeg fremgang, heldigvis. Etter 1 år med psykolog var denne depresjonen borte og jeg kunne "leve" som normalt igjen.

 

Nå er det 2 år siden jeg sist slet med dette, og tror kanskje det kommer tilbake, er usikker. Jeg angrer egentlig ikke på noe som jeg gjorde for 2 år siden, men jeg har den samme klumpen i magen. Jeg tenker ofte på de vennene jeg har. "Er de egentlig vennene mine? Liker de meg? Jeg er sammen med de, men er vi venner?" Sånne spørsmål. Innerst inne vet jeg at de jeg er sammen med er gode venner av meg, ellers så hadde de ikke vært med meg, men tenker hele tiden på dette. Føler jeg må imponere de osv, selv om de er sammen med meg fordi jeg er den jeg er.. Blir ofte usikker..

Jeg går med denne klumpen i magen hele tiden nå, og tenker på alt og ingenting. Jeg har en kjæreste som bor mange mil unna meg, så treffer hun ikke ofte.. Dyrt å reise og bor på hybel. Hun var nettopp på besøk denne helga men var utrolig vanskelig for meg å si hade til henne, nok en gang.. Jeg er en veldig, veldig følsom person og kan ta til meg ting som folk sier bare på kødd, noe som er utrolig negativt for meg...

 

Tenker ofte på det med kjæresten også, om vi skal greie et avstandsforhold i 1år før hun kommer nærmere. Det er bare mye som surrer i rundt i hodet mitt for tiden..

 

Vet ikke om jeg greier å gå til psykolog igjen, for det tappet absolutt all energien min, vet ikke helt om depresjonen er på vei tilbake heller..

Vær så snill å hjelp meg dere med erfaring..

 

- Forvirret gutt 17..

[Emily1]

Uff!
Det er helt tydelig at det er disse negative tankene som tar fra deg livsgleden bit for bit, ja, og det høres ut som du er klar over dette selv. Følelser er ikke noe man kan styre, men tanker derimot, det skal trening til for å klare å snu negative tanker til noe positivt. For meg høres det ut som du heller for mye mot den negative siden nå, slik at det blir for vanskelig å klare å snu tankene på egenhånd.

Første jeg tenker er at du er nødt til å ta kontakt igjen med den psykologen som hjalp deg for to år siden. Det er kun vedkommende som vet best hvordan du har det i og med at du gikk til h*n i 1 år og ble noenlunde frisk, og da tror jeg h*n kan hjelpe deg ut igjen på samme måte. Kan være belastende å finne en ny og legge ut alt til vedkommende, med mindre det er noe du ønsker selv.

Lykke til da, og husk: Det ordner seg til slutt!