Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Høysensiv - HSP, på godt og vondt.


heartlife

Anbefalte innlegg

Noen som kjenner seg igjen?

 

Jeg fikk et tips om dagen om at dette måtte jeg lese... for jeg er et følsomt menneske, og det er ikke alltid så lett å være det. Dette kan føre vondt med seg, og godt med seg....men av og til gjelder det å prøve å forstå seg selv.

Jeg klarer ikke alltid å forstå hvorfor jeg takler dårlig brudd og tenker : er jeg psykopat? Og forleden snakket jeg med en som sa: Nei, det er du ikke, du er bare høysensitiv og han ga meg denne linken. Egentlig ble jeg veldig glad for å få slike tanker om meg selv, i stedet for å hate måten jeg kan reagere på i enkelte sammenhenger.

Jeg er veldig sårbar for det meste, og jeg er også livredd for å såre andre... for jeg vet hvor vondt det kjennes. Noen som kjenner seg igjen i dette? Noen som føler de er helt motsatt, eller ikke kjenner seg igjen. Dette var et interessant emne, synes jeg. Spørsmålet er også : kan vi være medfødt sensitiv.... hvor mye er medfødt , hvor mye er påvirket-fremkallt i samfunnet... Synes dette var et nyttig tema for folk som sliter med overfølsomhet og for å forstå seg selv :

 

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ysensitivt_menneske

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Elaine Aron som står bak HSP-definisjonen har en bok ute i Norge som heter Særlig sensitiv.

 

Du finner også en del stoff på nettet og hun har også en del video'er på youtube på engelsk.

 

I forhold til det du skriver tror jeg neppe du har særlig utbredte psykopatiske trekk. Heller at du har fått det projisert over fra andre som har det. Bare fordi noen forteller deg noe så betyr ikke det det samme som at det er sant. Hvis du føler at det som sies gjelder den andre personen og ikke er noe som er typisk for deg så vær obs på at det kan være projisering. Det at du tror du er det den andre sier tyder på projektiv identifikasjon hvor du selv til slutt tror på det som sies, er noe som psykopater aktivt bedriver siden de benekter disse egenskapene i seg selv og derfor søker å overfører dem på andre.

 

HSP er egentlig en gruppering av egenskaper som har mange kjente trekk fra de mer klassiske symptomene. Siden du ikke finner et eneste menneske som passer perfekt i en definert bås, så kan vel dette ses mer som en samling symptomklustre og et bidrag i en lang rekke andre bidrag for å kartlegge psyke og adferd.

 

Hvis du drister deg til en selvdiagnostisering så finner du testen hennes her;

http://hsperson.no/medlemskap/testdegselvilsesand.html

 

Jeg synes i alle fall denne listen er ganske mye plukk og miks fra andre kjente diagnoser

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tok en test på nettet, og svaret var at jeg er en av de 17 til 20 prosentene av høysensitive i Norge. Jeg reagerer svært følsomt på ting som har med viktige ting i livet å gjøre. Kjenner jeg lett blir glad i mennesker, men også lett ganske såret. Kjenner at jeg er ekstra sensitiv rett før en menstruasjon. Hvis noe går ille da så er det slik at jeg blir ubeskrivelig grinete og utmattet sliten. Beste for meg er ro. Og lite forpliktelser. Ikke for mye oppgaver, ja ro. Har jeg ro rundt meg føler jeg at jeg mestrer hele livet bra. Jeg blir lett påvirkelig av hva andre mennesker sier og gjør. Men prøver å lukke set negative ute og hente frem positiv energi. Men dette klarer jeg best når jeg føler jeg er oppladet etter foreks mye tid for meg selv alene. Jeg liker at jeg føler sterkt med andre mennesker, men noen ganger går det utover meg selv. Noen ganger er det bare topp. Liker derimot ikke mine reaksjoner hvis ting blir mye for meg, da reagerer jeg av og til med å bare gå rundt å føle tristhet og lukkethet og av og til med å kjefte og prøve å forklare folk måten de er på, og hva de får meg til å føle. Jeg vurderer å ikke gå inn i et forhold igjen for å unngå å bli såret. Føles som om jeg er lykkeligst med å unngå ting som kan såre. Jeg har jo barn. Og tenker at jeg har det godt nå uten mann. Er lykkelig alene nå og over alle brudd.

Lenke til kommentar

Tror du kan lete lenge etter en kvinne som har menstruasjonssykel som ikke blir om annet litt emosjonelt påvirket av hormonsvingningene.

 

Alle som har mye stress opplever at de ikke mestrer livet bra nok. Hva som skaper stresset og hva som fjerner det er individuelt, men det er mange fellesnevnere for de fleste.

 

Det du ellers beskriver er normale opp og nedturer stort sett alle har. Du har sunne reaksjoner med at du tar opp hvordan det andre gjør mot deg virker på deg.

 

De å ikke såre andre er en god egenskap, men man skal heller ikke undergrave sine egne behov for mye heller. Det er en balansegang, og kritikk kan gis konstruktivt og følsomt med respekt, så lenge man ikke er så emosjonelt antent at det ikke går, hvor man fjerner seg fra situasjonen og tar det opp når man er rasjonell igjen.

 

Vet ikke hvilke egenskaper du vil ha i en mann, men du kan ikke forvente en hund, men du skal heller ikke godta en tyrann.

 

Før du bestemmer deg for å være singel resten av livet så har du fremdeles muligheten til vurdere terapi. Du skal ikke undervurdere hva det kan gjøre for deg.

Lenke til kommentar

Det er vel slik at siden jeg selv er veldig følsom, så tenker jeg mer på hvordan andre opplever å bli såret....

Jeg er livredd for å såre... Synes det er værre å såre en person enn å bli såret når det gjelder kjærligheten foreks.

 

Tok denne testen... en test dere andre kan ta for å sjekke ut hvor dere står hen....

 

http://tara.no/quizzes/1480

 

http://www.aftenposten.no/viten/Sarlig-sensitiv-7198643.html#.UmZbyfmGHT8

 

Dette med å finne seg en partner er ikke lett. Jeg har gått på mange smell Nå har jeg funnet en som virker snill og hyggelig ut, men jeg tør ikke begi meg inn i det.... Jeg har mange andre tilbud, og vil vurdere litt før jeg vet mer... Og når jeg tenker sånn: får jeg kjempedårlig feeling med meg selv, dårlig samvittighet osv...

Men jeg vil være sikker på at det er rett før jeg begir meg inn i mer enn vennskap... Han prøver å pushe på.... mens jeg vil være singel og ha han som venn inntil videre.....

 

Ikke lett dette med følelser. Og jo mer en har blitt såret, jo vanskeligere blir det å begi seg ut på noe. Jeg er alltid redd når noen sier de er interessert, at de ser på meg som en desperat løsning.... Også vil jeg ikke at de skal være en desperat løsning for meg ihvertfall....

Lenke til kommentar

Helt sant det, men ikke lett alltid det der. Med han jeg ville ha kun som venn gikk det etter to måneder lengre enn det skulle ha gått. Derfor er jeg redd for at han ser på dette seriøst nå men jeg har sagt til han at jeg kan ikke være kjæresten hans ennå, jeg trenger tid... Vil ikke såre han men jeg har bare ikke bestemt meg for hva jeg vil videre og det er jeg veldig lei meg for. Jeg er usikker på det hele for jeg trenger tid for å finne ut. Er vel naturlig det.... Men vil være venner med han. Det gikk lenger enn jeg hadde tenkt fordi han pushet på og jeg klarte ikke si nei for jeg liker masse med han men uff jeg er ikke helt klar for forhold ennå heller, trenger tid. Ikke lett sånne ting. Føler meg som en drittsekk. Jeg er livredd for å såre noen

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...