Hvordan få tilbake livsgnisten?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Hvordan skal jeg få tilbake livsgnisten når den er så og si totalt borte?

 

Kort fortalt: Jeg er en gutt i starten av 20-årene, har vel vært det man kan kalle depressiv i flere år, har ikke selvtillitt i det hele tatt, og har desverre brukt mye av oppveksten foran TV/pc.

 

Nå har det kommet til et point hvor jeg ikke finner på noe å gjøre mer.

 

Jeg sitter hjemme, glor i veggen, klarer ikke sette meg ned med noe. Jeg kunne fint ha runnet et spill, finner ikke glede i det. Kunne fint sett en serie, finner ikke gleden til å se mer enn en episode før jeg begynner å glo i veggen igjen.

 

Eneste jeg gjør om dagen nå er å bla opp og ned på facebook-wallen. Dette er utrolig trist, både for meg, og for familien min som er vitner til dette dag inn og dag ut.

 

Hva slags hobbyer har jeg? Ingen egentlig.

 

Hva slags hobbyer ville jeg hatt? Dyre hobbyer, derav gocart, motorcross, drifting. Noe jeg ikke har penger til, da jeg ikke har stabil økonomi, fordi jeg er student.

 

Student på en linje jeg egentlig ikke ville gå en gang, fordi jeg ikke aner hva jeg vil bli.

 

Når jeg ser folk som brenner for ting, som virkelig lever livet sitt, så blir jeg misunnelig. Hvorfor kan ikke jeg dette? Hvorfor sitter jeg her på rommet mitt dag inn og dag ut, og ser på en jævla facebookwall?!

 

 

^ Dette er sånn jeg skulle ønske jeg var. En som hadde glede av å gjøre ting i livet, som kunne ha en god følelse i meg av å gjøre noe.

 

Nå vedder jeg på at tipset "begynn å tren!" kommer.

Jeg kan ikke trene noe hardt på grunn av en diagnose jeg har fått tidligere. Med andre ord så må jeg holde meg på lav kg, og når jeg tidligere hadde ønske om å bli mye større, og fikk slengt i fleisen at "nei, det kan du ikke!", samme med kampsport, samme med flere ambisjoner jeg hadde, så har jeg mistet generelt all motivasjon i livet egentlig.

 

Noen vil nå si "Ta deg en ferie! Reis til et sted!" men igjen, så er jeg student, forløpig i år har jeg ikke inntekt da jeg ikke jobber mer pga skole og fordi jeg ikke har søkt om stipend.

 

 

Så, kjære diskusjon.no, hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få tilbake livsgnisten, og få meg ut av den jævla døra? Hvordan skal jeg få følelsen av at jeg lever, og ikke at jeg våkner til et A4-liv hver eneste dag, hvor det er stå opp, dra på skole, hjem -> pc, sove?

 

Og ja, jeg har vært hos psykolog flere ganger i behandlinger over lenger tid uten at det har hjulpet, så jeg ser helst frem til at dere ikke kommer med dette som en løsning.

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

[Pliscin]

Har du noen form for arbeid? Det kan i mange tilfeller løse problemene med å komme seg ut, være sosial, på få noe meningsfullt å holde på med, samt få bedre økonomi.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er student, som sagt på en linje jeg ikke en gang ønsket å gå. Ingen motivasjon der heller, egentlig.

 

Nei jeg har heller ingen jobb atm, jeg har ikke akuratt den mest utfylte CVen, og har bare generell studiekompetanse.

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

[Pliscin]

Er student jeg også, men har arbeid utenom skolen. Blir dog ikke noen annen jobb enn stillingene som ikke krever spesiell kompetanse, butikkmedarbeider er f.eks en populær studentjobb.

 

Sier dette m.t.p at jeg har vært i en situasjon ikke helt ulik din

[AnonymDiskusjon]

Vel, det er sikkert mange som sier dette, men jeg har søkt og søkt, og det er rett og slett ikke så mange deltidsjobber ute og går nå. (Er heller ikke noe feil med CVen min, sånt sett.)

Så jobb tar jeg når sjangsen kommer.

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

[Feh]

Kampen om deltidsjobbene er ofte beinhard. Det gjelder å ikke ha for høye krav til stillingen, og du må følge med som faen for å se når nye stillinger dukker opp. Husk også at det ikke nødvendigvis må være en stilling utlyst for at du skal søke. Mange butikker, restauranter etc. lagrer gjerne søknader de får inn fra folk som bare søker. Har opplevd flere ganger på Kiwi og Peppes som jeg hadde deltidsjobber på i studietiden at det ble ansatt nye medarbeidere uten at det ble lagt ut noen jobbannonse siden de bare kontaktet folk som hadde sendt inn åpne søknader. Det er også smart å tenke på hvilke venner man har og hvor de jobber, ta kontakt med de som jobber steder du tror du kan få jobb og spør om de vet noe, eller om de kan anbefale deg neste gang de trenger folk. Å sitte passiv på finn.no og speide etter stillinger vil hvertfall fungere ganske dårlig i lengden.

 

Hva slags hobbyer ville jeg hatt? Dyre hobbyer, derav gocart, motorcross, drifting. Noe jeg ikke har penger til, da jeg ikke har stabil økonomi, fordi jeg er student.

 

Når jeg ser folk som brenner for ting, som virkelig lever livet sitt, så blir jeg misunnelig. Hvorfor kan ikke jeg dette? Hvorfor sitter jeg her på rommet mitt dag inn og dag ut, og ser på en jævla facebookwall?!

 

Noen vil nå si "Ta deg en ferie! Reis til et sted!" men igjen, så er jeg student, forløpig i år har jeg ikke inntekt da jeg ikke jobber mer pga skole og fordi jeg ikke har søkt om stipend.

 

Alt dette krever jo en viss innsats. Det holder ikke å ønske at du hadde råd, tid eller mulighet til å gjøre disse tingene, du må jo faktisk iverksette noen tiltak for å få det til. En annen ting er at filmer vi ser, og historier vi leser om folk som "lever drømmen" ofte er utrolig glorifiserte. Bak enhver suksesshistorie eller drøm som går i oppfyllelse ligger det ofte mange år med innsats for å komme dit. Det samme gjelder facebook-veggen din: Alt du ser der er den ytterst lille overflaten av positive ting som skjer i livene til folk. Når man har flere hundre venner på facebook og alle disse inntrykkene og opplevelsene blir kombinert til et kjempestort bilde av regnbuer og enhjørninger er det lett å se på deg selv om mislykket.

 

"Hvorfor kan ikke jeg dette?" Dette spørsmålet besvarte du selv: Fordi du sitter dag inn og dag ut og glor i skjermen. Hva i all verden forventer du skal skje? At noen ringer på døra med et surfebrett og inviterer deg til Hawaii sånn helt uten videre? Du stiller og besvarer dine egne spørsmål ganske greit i hele innlegget ditt. Du ønsker ditt og datt, men kan ikke pga. ditt og datt. Men svarene dine er jo helt idiotiske. Det virker som at du prøver å forsvare din egen illusjon om at du er mislykket og ute av stand til å gjøre noe med livet ditt ved å si du ikke har råd, men det virker overhodet ikke som at du har prøvd å legge ned noen innsats for å bedre det.

[Gjest Bruker-182691]

Se alle sesongene av serien Dag, så forstår du kan litt mer? Livet er ikke bare en lek..

Endret 21. oktober 2013 av Bruker-182691

[liealot]

Gjør det du alltid har gjort, så får du resultatet du alltid har fått.

 

Du sitter foran skjermen og ingenting skjer - det har du bevist gang på gang.

 

Ingenting skjer av seg selv, du er faktoren for endring i ditt liv.

 

Slutt på skolen, få deg en jobb, kjøp deg en billett til Australia. Lær deg å surfe hvis det er det du vil, ta strøjobber og opplev noe nytt. Bo på hostel, treff nye mennesker. Du vil lære mer av det enn et studie du ikke liker.

 

Livet er det som skjer mens du legger andre planer. Ut i verden med deg!

[AnonymDiskusjon]

Se alle sesongene av serien Dag, så forstår du kan litt mer? Livet er ikke bare en lek..

Med tanke på hvorfor jeg har vært deprimert i så mange år, så skal jeg love deg at jeg er fullstendig klar over at livet ikke er en lek.

 

Jeg vil ikke akuratt si jeg forsvarer mine "illusjoner" her, men er forståelig hvis det ser sånn ut. Jeg burde kanskje lagt til en ting til i tittelen, "hvordan få tilbake motivasjonen?"

 

Jeg har som skrevet i OP mistet alt for mye motivasjon til noen ting, og jeg er ikke interessert i å leve sånn. Nei, jeg forventer ikke at noen kommer på døra mi med et surfebrett, og ja, jeg vet at jeg fint må gjøre alt selv, det er jeg helt inneforstått med, og det er logisk, men hvor skal jeg begynne, når jeg ikke engang klarer å vite hvem jeg selv er, når det kommer til sånt?

 

Når det kommer til hva jeg vil bli, jobbe med, jeg har ingen anelse, jeg tenker på dette hver eneste dag, det har jeg gjort i flere år, jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg kommer ikke engang på et rett spor en gang, for jeg tenker for mye, "Vil jeg dette da? Kommer jeg til å ville dette om noen år?"

 

Hver gang noen spør meg om hva jeg liker å gjøre, så vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg føler som skrevet ikke noen glede over ting mer, føler ingen fremgang i noe jeg gjør, føler ingen mestring i noe, er dette fordi jeg er lat og ikke gidder å gjøre noe selv, eller er det kanskje basert på erfaringene jeg har hatt tidligere?

 

Jeg får bevist gang på gang som Liealot skriver her, at ved å sitte foran skjermen ikke endrer noen ting, og det værste er at jeg vet det selv, jeg vet det så inderlig, men jeg aner ikke hva jeg skal si egentlig.

Og Feh, masse sannhet i det du skriver, jeg kan forsåvidt ha formulert meg litt feil i det du siterte angående hobbyer, dette er jo såklart ikke direkte grunnlag for å ikke gjøre noe, men desverre har jeg ikke noe godt svar å gi deg på det, annet enn at jeg ikke føler motivasjonen til å begynne med noe, eller fullføre noe.

 

Har dere noen tanker om dette, om jeg ikke formulerte meg ganske på jordet her heller? Hehe.

 

Takk igjen.

 

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

[AnonymDiskusjon]

EDIT: Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg spør her, det er jo bare meg selv som kan endre på det. Men kanskje dere har noen kloke ord, som dere allerede har vist at dere har til dette?

 

Jeg er absolutt ikke interessert i å leve sånn mer! Dèt er vel den eneste motivasjonen jeg har, å få det vekk, hehe.

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

[xelp]

Første jeg tenker er også en jobb med et godt miljø. Har selv akkurat fått meg jobb på et sted hvor det er veldig bra arbeidsmiljø, og har blitt kjent med mange nye mennesker der. De har en ny runde med ansettelse av folk nå, men sjansen er vel minimal for at vi holder til på samme sted. Send meg en PM om du er interessert, kanskje vi er fra samme sted.

 

Jeg er også student, og tror hverdagene mine hadde vært mye tristere uten en jobb ved siden av. Jeg tenker da både på penger til å gjøre ting, samt det å faktisk være på jobben og trives der.

Endret 21. oktober 2013 av aspirev5

[liealot]

 

Med tanke på hvorfor jeg har vært deprimert i så mange år, så skal jeg love deg at jeg er fullstendig klar over at livet ikke er en lek.

 

Jeg vil ikke akuratt si jeg forsvarer mine "illusjoner" her, men er forståelig hvis det ser sånn ut. Jeg burde kanskje lagt til en ting til i tittelen, "hvordan få tilbake motivasjonen?"

 

Jeg har som skrevet i OP mistet alt for mye motivasjon til noen ting, og jeg er ikke interessert i å leve sånn. Nei, jeg forventer ikke at noen kommer på døra mi med et surfebrett, og ja, jeg vet at jeg fint må gjøre alt selv, det er jeg helt inneforstått med, og det er logisk, men hvor skal jeg begynne, når jeg ikke engang klarer å vite hvem jeg selv er, når det kommer til sånt?

 

Når det kommer til hva jeg vil bli, jobbe med, jeg har ingen anelse, jeg tenker på dette hver eneste dag, det har jeg gjort i flere år, jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg kommer ikke engang på et rett spor en gang, for jeg tenker for mye, "Vil jeg dette da? Kommer jeg til å ville dette om noen år?"

 

Hver gang noen spør meg om hva jeg liker å gjøre, så vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg føler som skrevet ikke noen glede over ting mer, føler ingen fremgang i noe jeg gjør, føler ingen mestring i noe, er dette fordi jeg er lat og ikke gidder å gjøre noe selv, eller er det kanskje basert på erfaringene jeg har hatt tidligere?

 

Jeg får bevist gang på gang som Liealot skriver her, at ved å sitte foran skjermen ikke endrer noen ting, og det værste er at jeg vet det selv, jeg vet det så inderlig, men jeg aner ikke hva jeg skal si egentlig.

Og Feh, masse sannhet i det du skriver, jeg kan forsåvidt ha formulert meg litt feil i det du siterte angående hobbyer, dette er jo såklart ikke direkte grunnlag for å ikke gjøre noe, men desverre har jeg ikke noe godt svar å gi deg på det, annet enn at jeg ikke føler motivasjonen til å begynne med noe, eller fullføre noe.

 

Har dere noen tanker om dette, om jeg ikke formulerte meg ganske på jordet her heller? Hehe.

 

Takk igjen.

 

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

 

 

Du snakker mye om motivasjon, men for meg virker det som om du er minst like mye redd.

 

Redd for å ta et valg: hva om det er feil.

 

Redd for å prøve: hva om du ikke greier.

 

Redd for å forandre: hva om det ikke blir som du hadde tenkt.

 

Det er trygt og godt å ikke prøve, slik at du iallefall kan forsvare det for deg selv med at du prøvde jo ikke engang, så da feilet du iallefall ikke. Du kjenner resultatet på forhånd, selv om du ikke ønsker det. Til slutt blir det for sent, og du begynner på nytt. I stedet for å se fremover, ser du bakover. Om jeg bare prøvde den gangen, ja da, da hadde alt vært annerledes. Nå er det jo allerede for sent.

[WeirdFace]

[Gjest Bruker-182691]

 

Når det kommer til hva jeg vil bli, jobbe med, jeg har ingen anelse, jeg tenker på dette hver eneste dag, det har jeg gjort i flere år, jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg kommer ikke engang på et rett spor en gang, for jeg tenker for mye, "Vil jeg dette da? Kommer jeg til å ville dette om noen år?"

 

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

 

 

Lev i nuet, les en bok om å leve i nuet, les på internet om det, det funker sinnsykt bra for meg

[Kakofoni]

Men kanskje dere har noen kloke ord, som dere allerede har vist at dere har til dette?

 

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad

 

Det holder ikke med kloke ord. Livet er så kort, vi må gjøre det beste ut av vår korte tid på denne planeten. bla, bla, bla, alle vet jo det. Faktum er at du må ta valg. Hele livet er en kamp om å ta valg. Du må bestemme deg for noe og gjøre det. Og gjøre det igjen og igjen.

 

En god start på dette er å få inn litt rutiner. Få nok søvn, lag deg god mat, begynn å trene (du trenger ikke pushe deg selv; hør med legen din hva som er greit) og hold det ryddig hjemme. Deretter, finn noe å drive på med: treffe folk, dyrke en hobby, finne ut av noe du lurer på, skaffe deg en jobb. Aner ikke jeg. Men det å sitte inne og glane på facebook-vegger uten noen variasjon i dagene er ingenting annet enn en ypperlig påminnelse på at tilværelsen er meningsløs.

 

Jeg skjønner at du mangler motivasjon, og det er helt ok å kjenne på depresjoner, men det har seg også slik at du har prøvd det meste, deriblant psykolog, og ting har ikke bedret seg. Da er det jo rett og slett opp til deg selv hva du skal gjøre. Enten fortsetter du med det samme gamle eller gjør noe -- samme faen hva det er -- bare for å få noe litt mer meningsfylt inn i livet ditt.

 

Kanskje kan du lese Epiktets håndbok (aka. "Om kunsten å leve"). Den har jeg sansen for. Jeg har i hvert fall gitt deg det beste svaret jeg kan.

[Feh]

Jeg har som skrevet i OP mistet alt for mye motivasjon til noen ting, og jeg er ikke interessert i å leve sånn. Nei, jeg forventer ikke at noen kommer på døra mi med et surfebrett, og ja, jeg vet at jeg fint må gjøre alt selv, det er jeg helt inneforstått med, og det er logisk, men hvor skal jeg begynne, når jeg ikke engang klarer å vite hvem jeg selv er, når det kommer til sånt?

 

Når det kommer til hva jeg vil bli, jobbe med, jeg har ingen anelse, jeg tenker på dette hver eneste dag, det har jeg gjort i flere år, jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg kommer ikke engang på et rett spor en gang, for jeg tenker for mye, "Vil jeg dette da? Kommer jeg til å ville dette om noen år?"

 

Hver gang noen spør meg om hva jeg liker å gjøre, så vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg føler som skrevet ikke noen glede over ting mer, føler ingen fremgang i noe jeg gjør, føler ingen mestring i noe, er dette fordi jeg er lat og ikke gidder å gjøre noe selv, eller er det kanskje basert på erfaringene jeg har hatt tidligere?

 

Mange gode setninger i innleggene over her. Hvordan vite hvem du er, hvis du aldri gjør noe? Og du har vel ikke alltid sittet med trynet planta i dataskjermen? Hva har du gjort tidligere i livet? Hva var du flink til, hva var du ikke flink til? Se også an livet ditt nå, og skriv dette ned: Hva er positivt og bra i livet mitt nå? Hva er ikke positivt i livet mitt nå? Ranger tingene etter i hvor stor grad du liker/misliker tingen. Begynn så med de enkleste tingene på den negative siden og tenk for deg selv "Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre?". Se så på den positive siden, de største sakene og tenk "Hva kan jeg gjøre for å forsterke gleden med dette?".

 

Jeg mister hvertfall spiriten ganske fort hvis jeg driver med for mange ting samtidig, og aldri føler jeg kommer noen vei med de. Da må jeg revurdere hva som er viktigst for meg, og vie de tingene mer oppmerksomhet, og la andre ting gå. Det kan være venner jeg må kutte ut, en "hobby" eller noe lignende jeg driver med. Kanskje du burde kutte ned på tiden du bruker på facebook? Skru av varsler på telefonen så du slipper å ha en konstant vibrerende strøm av unyttig informasjon i lommen? Jeg kan f.eks ikke sitte å se på noe på PCen. Skal jeg se filmer eller serier må det over på TVen og kroppen må plasseres et annet sted, vekk fra PCen eller så blir fristelsen for stor til å sjekke om det har kommet noe nytt hvert femte minutt.

 

Har du vurdert å snakke med en studieveileder? Eller et karrieresenter? De fleste skoler har rådgivningstilbud til studenter som ikke helt vet hva de vil. Finnes også mange gode private studieveiledere. Det koster litt, men er ofte vel verdt pengene. Jeg var i samme situasjon som deg for en del år siden. Startet på to studier to år på rad - ingen av de ble fullført, jeg trivdes ikke og visste seriøst ikke hva det skulle bli av meg. Dro til en studieveileder i Oslo jeg ble anbefalt av en kollega av mamma og tipsene jeg fikk der har hvertfall resultert i en bachelorgrad, to år i yrket og en spennende jobbfremtid.

 

Problemet ditt er jo nettop som du beskriver, hvordan vet du om du vil trives med noe du satser på om noen år? Svaret er egentlig ganske enkelt: Det gjør du ikke. Og det vil du heller aldri finne ut av før du er godt inn i det. Hvis du reflekterer litt over det studiet du tar nå: Hva er det som gjør at du ikke trives med det?

 

En ting du kan prøve er jo å bryte noen av dine faste rutiner. Studentlivet er ikke preget av så mange rutiner til faste tider, men de er fortsatt like faste selv om de intreffer til forskjellige tidspunkt. Revurder matvanene dine. Som student har du jo begrenset budsjett, hvorfor ikke gjøre det til en utfordring å lage så god mat som mulig, så billig som mulig? Halv- og prefabrikert mat smaker jo som regel dritt og er mye dyrere enn å lage selv uansett. Kakafoni kom også med gode konkrete tips. Begynn å gå tur. Lag mat. Bruk ti minutter på å rydde hver gang du kommer hjem. Sett av tid til å gjøre andre ting enn å sitte ved PCen. Siden du ikke jobber burde du jo ha et hav av tid på ettermiddagen. Sett f.eks av en time mellom 6 og 7 hver dag der du slår av skjermen og tvinger deg selv til å gjøre noe annet. IKKE utsett ting du synes er kjedelig. Vask klærne dine. Rydd pulten. Ta oppvasken med en gang du er ferdig med å spise.

Endret 21. oktober 2013 av Feh

[AnonymDiskusjon]

Lediggang er roten til alt ondt.

 

Mye sannhet der.

Anonymous poster hash: bd266...45a

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Oj, her var det jo kjempefine svar! Skal lese disse flere ganger, for det er jo så logisk det dere forteller, og det gir meg virkelig viljestyrken til å prøve å få meg selv "på plass"!

 

Og til liealot, du har rett, jeg er redd for å feile, men slik du forklarer det, så virker det jo ganske dumt å se bakover, som du sier!

 

Takk igjen!

Anonymous poster hash: 72b0d...3ad