Dragonheart64 Skrevet 20. oktober 2013 Del Skrevet 20. oktober 2013 Mine foreldre kjøpte en næringseiendom. Historisk grunnbokutskrift viser ingen servitutter på eiendommen. I kommunens reguleringsplan står eiendommen markert som næring. Nå har 5 stykker fått rettsgyldig dom på at de har rett til naust på eiendommen, basert på et skftedokument fra 18 hundre og steinøks. Selv eiendommen som eide mine foreldres eiendom har fått rett til naust, skal en forstå jordskifteretten kan man nå få servitutt på egen eiendom. Ordlyden som gir disse denne retten er ikke definert som en personlig servitutt, og heller ikke en real servitutt. I skifte står det: forøvrig har alle parter på XXgeografisk områdeXX rett til naust på XX eiendommen mine foreldre kjøpteXX - MEN jeg mener at eieren , den som var tjenende grunn ikke kan bli gitt denne retten etter at de har skilt den tjenende delen ut fra sin eiedom og solgt den. De var tjenende grunn inntil de solgte den, i 19 pil og bue, - nå har de fått servitutt på eiendommen de solgte uten å skrive på et eneste dokument. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 20. oktober 2013 Del Skrevet 20. oktober 2013 Var det et spørsmål der et sted? 2 Lenke til kommentar
Dragonheart64 Skrevet 20. oktober 2013 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2013 Beklager. Spørsmålet er: kan du påberope seg samme servitutt som andre har på din eiendom når du selger den delen av eiendommen servitutten hviler på? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 20. oktober 2013 Del Skrevet 20. oktober 2013 Du kan jo ikke påberope deg andres servitutter, du må ha en selv. Men dersom du har en eiendom i et område hvor alle innbyggerne har servitutt ut fra festnede forhold/alders tiders bruk eller, men du også eier den tjenende eiendommen alle har en servitutt til, så vil du vel få en slik servitutt du også dersom du selger den tjenende eiendommen. Dersom det er snakk om å skille ut kun en delen av eiendommen som servituttene hviler på kan det muligens være annerledes. Lenke til kommentar
Inge Rognmo Skrevet 20. oktober 2013 Del Skrevet 20. oktober 2013 (endret) At selger av en eiendom kan forbeholde seg en rettighet på den fraskilte eiendommen; samme rettighet som han tidligere har gitt fra seg til andre, bør ikke engang være et spørsmål; svaret på det er nok et uomtvistelig ja. Og hvis det står at "alle parter på et gitt geografisk område" (alle bruk på samme gårdsnummer?) skal ha en slik rettighet, og selgeren fortsatt har en annen (mindre) eiendom innenfor det området, så gjelder nok den servitutten også selgeren... (edit: dette var noenlunde samme svar/mening som Herr Brun...) At dette gjelder rett til å bygge/ha naust, et fysisk inngrep, er kanskje litt uvanlig, men en annen variant av det samme har vi med jakt- og fiskeretter, hvor det kan være avtalt at alle brukene (bruksnumrene) på ett gårdsnummer har felles jakt/fiskerett på hele området omfattet av gårdsnummeret. Hvis A selger eiendommen 10/100 til B, men fortsatt eier eiendommen 10/101, så har han fortsatt jakt/fiskerett på 10/100 (og resten av området omfattet av gnr 10). Endret 20. oktober 2013 av Inge Rognmo Lenke til kommentar
Dragonheart64 Skrevet 20. oktober 2013 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2013 Dette var bestemt ved skfteforretning som gjaldt flere eiendommer men disse nausteettene gjaldt kunfor en eiendom med 3 eiere samt en gård til med en eier. Jeg mener at eieren av tjenede grunn må tinglyse servitutt når han selger den delen av eiendommen som er tjenende grunn. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 20. oktober 2013 Del Skrevet 20. oktober 2013 Først og fremst må han vel ikke tinglyse i forholdet mellom ham og kjøper, det holder å avtale. Tinglysning sikrer ham kun fra å miste retten ved videresalg. Men ok, da forstår jeg deg slik at spørsmålet er om han er nødt til å eksplisitt avtale/forbeholde seg denne bruksretten om han avhender den tjenende eiendommen, siden han fra før av ikke har noen servitutt i sin egen eiendom? 1 Lenke til kommentar
Dragonheart64 Skrevet 20. oktober 2013 Forfatter Del Skrevet 20. oktober 2013 Det stemmer, jeg mener at det blir feil og forstå tjenende eiendom som part ved det store hovedskiftet, det er hans grunn og han kan sette opp så mange naust han vil. Men når han splitter sin eiendom og selger den tjenende grunnen til en annen, da må han avtale retten da og evt tinglyse den. Til opplysning skjer dette salget ca, 40 år etter hovedskiftet. Ingen av rettighetshaverene har noen gang benyttet seg av retten til å føre opp naust, og disse rettighhtene var heller ikke grunnbokført. I dag sitter mine foreldre med en næringseiendom som har tapt verdi og som gjør det umulig og utvikle næring på. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå