Flørter hun med andre?

[Navngitt]

Hei

 

Jeg har en tendes til å være noe paranoid, så det er greit å vite hva andre mener. Jeg har alltid stolt 100% på forloveden min, vi har vært sammen i ca 8år og er i midten av 20- årene. I det siste har jeg merket nettbruk som jeg synes har vært litt spesiell:

Hun sletter loggen i nettleseren hver_eneste_gang hun bruker den. Om hun bare har hatt laptopen i 10 minutter og jeg spør om jeg kan få den så trykker hun på flere ting i omlag 30 sekunder før jeg får den. Når jeg sjekker er all logg visket ut. Videre så har jeg sett søkeresultater i loggen som "Flørting på nett", videre er det klikket inn på "Slik får du deg en facebookflørt". Hun har også lagt til en ukjent kar på facebook for noen dager siden (han bor på andre siden av landet, men jeg ser tegn til at han kan jobbe her). Jeg har overhodet ingen fellesvenner med han. Jeg har etter dette begynt å sjekke den loggen som er å finne. Før hun har slettet det har jeg sett at det er gjentatte klikk på hans profil og at de sender private melder med hverandre. I google er navnet hans søkt på, hjemadressen hans og det stedet jeg tror han holder til når han er i byen/ bor her. Hun velger stort sett å bruke pcen i andre rom enn der jeg er. Stuen burde jo vært det mest åpenbare stedet å sitte.

 

Jeg vil liksom ikke konfrontere henne med det og så er det feil. Så blir hun sur/skuffet osv. Jeg vet hun sliter med depresjon og på en måte så tenker jeg at så lenge hun er lykkelig så er det det som teller. Altså om hun gjør noe bak min rygg en periode og så går fra meg, så får det bare være. Det ville vært grusomt for meg, men jeg ville klart meg. Jeg elsker henne over alt på jorden og vil bare at hun skal være lykkelig. Men det er klart at dette plager meg.

 

Jeg vil ikke handle irrasjonelt og lurer på om jeg er paranoid. Kan det være at HAN har lagt henne til, HAN har bare sendt noen meldinger (som jeg ikke vet innholdet i) og hun har bare søkt for å se hvem han er? Og sletter hun bare loggen fordi hun søker på pinlige sykdommer? Jeg klarer ikke å slå fra meg tanken på hvem denne fyren er, hvordan fant hun frem til han? De ble "venner" på FB for en liten uke siden bare.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

NB: Krasse kommentarer og "råd" fra tenåringer er ikke velkommen. Det sitter personer med følelser, et felles hjem og et godt liv bak denne skjermen.

Endret 19. oktober 2013 av Navngitt

[Tvillingsjel]

Jeg beklager å si det, men jeg tror ikke du er paranoid. Virker veldig suspekt at hun sletter loggen. Du kan kanskje prøve å høre med henne hvorfor hun gjør det og så se hvordan hun reagerer?

 

Det kan hende at hun har fått en ny venn og er redd for at du skal bli sjalu? Prøver å se på saken fra ulike sider. Flere av elementene du nevner gjør at jeg også lurer på hva dette egentlig er. Høres ut som du elsker henne og ønsker det beste for henne/dere. Kommunikasjon er i alle fall veldig viktig.

 

Har hun endret oppførsel ovenfor deg på noen måte?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

For meg ser det ut som at det mest fornuftige er å spørre henne direkte, på en konstruktiv og forståelig måte - om hun bli sint, ja så blir hun det, men skal hun kunne styre deg med å bli sint eller lei seg bare fordi du spør et ærlig og for deg, viktig spørsmål?

[Gjakmarrja]

Altså. På et punkt ville min eks-samboer sitte i fred i stuen fordi hun skulle chatte men en "venn" som var kommet hjem fra syden. Hun er nå samboer med denne vennen. Når ting virker sketchy, så er de som oftest det.

[Skandinav]

Jeg slutter meg til det oven beskrevne.

Noen ganger er det lurt å ikke vekke bjørnen. Du kan foreta deg ting i det stille. Man må vel også kunne legge til det aspekt at det å spionere på henne gjennom f.eks denne: http://www.actualkeylogger.com , kan sees på som om at deres forhold er på vei inn i et destruktivt mønster.

[The Barnacle]

Jeg ville definitivt spurt henne, men prøvd å ikke spørre på en måte slik at hun føler seg anklaget. Det er bedre å vite hva som skjer enn at du skal sitte uvitende og "paranoid" i rommet ved siden av henne.

Endret 20. oktober 2013 av The Barnacle

[Tvillingsjel]

Jeg tror det kan være lurt å prate med henne. Om hun blir veldig defensiv, så er det grunn til å lure på om det er noe mer.

 

TS: skjedd noe mer? Fått tenkt mer?

[Leo_]

Dette er desverre klare tegn på at det KAN være grunn til bekymring. For å beholde husfreden ville jeg nok prøvd keyloggern om jeg var deg. Så slipper du kanskje å spørre om noe som ikke er noe. Litt ekkelt kanskje, men det er i alle fall min mening.

[Bruker-279008]

Unngå å spionere, det vil nok ikke føre til noe godt. Tror du heller burde ta det opp og la henne fortelle sin side av historien fremfor å si "jeg har funnet ut dette og dette, bare innrøm at du har gjort noe galt!".

[Tvillingsjel]

Litt skeptisk til spionering selv, det kan gjøre ting verre. Alle tinga som blir nevnt gjør at det føles som det er noe i seg selv. Prøve å ta det opp på en fin måte uten å anklage og så se an reaksjonen... Vet at slike ting aldri er lett. Lykke til.

[Snurreleif]

Begynner du å spionere vil samboeren kunne bruke dette til sitt forsvar ved en eventuell diskusjon, og ta fokus vekk fra det diskusjonen egentlig handler om.

Jeg vil ikke bruke ordet "konfronter", men du burde absolutt spørre om hun har tid til å prate litt, så får du heller si noe alà: "Jeg synes du har oppført deg litt annerledes i det siste", og forklare hva du har oppfattet og at du er bekymret for at hun evt. begynner å "gå lei".

Si da at det er bedre om hun er ærlig og sier hva det er som skjer, enn at hun tenker at hun skal "skjerme deg" eller "spare deg" fra å bli såret.
Er mistanken din berettiget vil du jo bli såret uansett, og det er langt lettere å takle et brudd om man er ærlige hele veien enn om den ene parten "sikrer seg" for så å stikke så snart snøret er i bånn et annet sted.

Både du og henne fortjener at dere er ærlige med hverandre, ingen har mindre eller større rett til å få høre sannheten i et forhold.

[Navngitt]

Takk for svarene. Det hjelper mye akkurat nå. ("Keyloggeren" og andre spionasjeprogrammer er ikke aktuelt, da tråkker jeg langt over streken.) Dette er ikke akkurat noe jeg kan snakke med venner/ familie om grunnet skam. Om forholdet ryker så vil jeg uansett skjerme de for detaljer rundt det. I bunn og grunn er det vel ikke en annen manns feil, men en svikt i forholdet.

 

Snakket med henne idag, og hun fortalte at hun føler hun mangler den samme gleden vi hadde før. Dette har hun nevnt tidligere også og det henger i ennå. Jeg synes det er vanskelig å merke når "det er noe". Når man har depresjon vil det være mye som kan skyldes dette også, det vet jeg alt om. Jeg føler at etter alle disse årene ville det vært rart å være forelsket, kjempeglad for å se hverandre hver dag. Kanskje jeg er rar. Jeg vet at jeg elsker henne, og ville gitt livet mitt for henne- dèt mener jeg er kjærlighet. Jeg hadde bare inderlig håpet at hun skulle komme seg ut av depresjonen (hun har profesjonell hjelp rett rundt hjørnet), føle seg bra med seg selv, og da med oss. Jeg hadde håpet at dette ville løse det. Vi hadde forøvrig bare en diskusjon om forholdet og når jeg spurte om det var noen andre var svaret nei...

 

Jeg vil ikke være den som drar det ut av henne og hater tanken på å slå i bordet med "bevis" som jeg har tilegnet meg på en uetisk måte. Hun luftet tanken på pause, men skal vi ha pause mener jeg det blir feil å ha kontakt med en annen. Da må vi gå hver for oss og tenke over forholdet, kjenne på savnet, ikke "teste noe nytt".

 

Jeg kommer ikke utenom spørsmålene; har jeg tatt henne for gitt? kunne jeg gjort mer?

 

Hva kan jeg gjøre for at hun skal være sikker på at det er meg hun elsker...?

Endret 21. oktober 2013 av Navngitt

[Snurreleif]

Jeg er en stor tilhenger av at kjærlighet ikke skal være "påtvunget", om du må gjøre ting for å overbevise henne om at det er deg hun elsker er det strengt talt hos henne problemet ligger.
Med det mener jeg ikke at hun er fæl om hun ikke elsker deg som du er, men jeg mener at hun ikke kan noe for det, samtidig som du ikke skal måtte forandre deg eller gjøre noe for at hun skal "skjønne det".

Med det sagt kan du selvfølgelig prøve å variere hverdagen litt, piffe den opp og være litt "uforutsigbar".
Når er siste gangen dere plutselig bare bestemte dere for å gjøre noe uten å måtte planlegge på forhånd?
Lev litt, den største fellen man kan gå i er at hver dag blir helt lik den forrige.


Men skal jeg være helt ærlig synes jeg det er litt for tilfeldig at hun lufter tanken om en pause, samtidig som det finnes visse tegn på at hun har opparbeidet seg kontakt med en annen mann, bare for å si det rett ut.

[Muggkaare]

Enig med Snurre her. Hør på Snurre. Snurre er en smart mann.

[Tvillingsjel]

I mitt første litt alvorlige forhold spurte typen min om vi skulle ha pause og senere fant jeg ut at det var fordi han hadde funnet ei ny... Det trenger ikke å være det i deres tilfelle da.

 

Tror det er viktig å vise hverandre at man ikke tar hverandre for gitt i hverdagen, pleie kjærligheten og være romantisk. Man kan kjøpe småting for å glede den andre eller gi hverandre små gaver - trenger ikke å være dyrt. Kan være mat den andre liker? Ha dates og gjøre kjæresteting, jeg tror slike ting er viktige. Det er også viktig (i mine øyne) å klemme og kysse, kose med hverandre

 

Nevnte du at du synes det er rart at hun sletter loggen på pc og alle de andre tingene du nevnte i første innlegget her?

[Navngitt]

Jeg forstår hvor dette bærer, nå begynner jeg å miste håp. Jeg har ikke vært alene siden jeg var 17år. Jeg tror jeg gjør lurt i å kontakte psykolog, for dette takler jeg ikke alene....

[Snurreleif]

Har vært ute for noe lignende selv, med depresjon og "the only one" og hele pakka.
Om du føler at du trenger hjelp er det helt klart det beste, men du må ikke gi opp før det er slutt.

Bevis for henne hvor glad du er i henne, inviter henne ut på "nye dates", prøv å finn den gamle flammen før du/dere gir opp.
Det er mange forhold som har sett helt tapt ut men som har klart å overleve, og man vil uansett i et "sunt forhold" kom ut for utfordringer.
Kanskje dette er deres?

Jeg sier ikke at du skal tro alt går bra, men du må heller ikke gi opp, ikke helt enda.
Innfinn deg med situasonen, og jobb derfra, skulle det ikke gå så går det ikke.

Og tro meg (selv om du ikke kjenner meg eller har grunn til det), du VIL finne en annen om forholdet tar slutt, men da må du være villig til å erkjenne dette i stedet for å henge deg opp i fortiden.

[Muggkaare]

Om du føler det, så kontakter du psykolog. Det er best.

[Snurreleif]

Om du føler det, så kontakter du psykolog. Det er best.

Kort og godt.

[Navngitt]

Det var ikke meningen å fremstå som suicidal, jeg går potensielt inn i den jævligste perioden av livet mitt bare. Det er tungt alene. Klarer ikke snakke med venner om sånt, jeg er mann...

 

Vi har knapt nok hatt en krangel i alle disse årene, ja varsellampene burde kanskje blinke. Håper så inderlig vel at vi kommer oss gjennom det. Det føles godt å få det skrevet ned, uansett hvor tragisk det samtidig føles å blottlegge dette på nettet- heldigvis anonymt...