Gå til innhold

Jus i utlande, pros and cons


Anbefalte innlegg

God aften kjære forumlesere.

 

Jeg har en nevø som ønsker å studere Jus men realiteten er at kravet for å komme inn på UiO og UiB er knallharde, karakterene skal visst nok være bra sett bort i fra en del fag som Mattematikk og Naturfag (Fysikk eller noe sånt)

Anyhow så er studiekompetanen i boks og etter at Forsvaret dimiterte han i fra den utanndelsen han ønsket der vurderer han nå å reise utenlands for å ta en master i rettsvitenskap (i vertfall prøve)

 

Er det noen pros and cons for dette? Er det ulemper ved å studere det i utlandet med tanke på at man ikke nødvendigvis studerer norsk lov?

 

Det er jo ikke akkurat som å studere medisin for å si det sånn.

 

Hvilke land burde man eventuelt søke i?

 

Han terroriserte meg med en million spørsmål frem til den kjære onkelen omtrent såg seg nødt til å kvele han igjennom telefonen å fortelle han at utdanning hoppet han selv elegant over.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, det er mange ulemper med det. Du kan i utgangspunktet ikke praktisere jus i Norge med en utenlandsk grad. Det er en del unntak, og det er jo mange ting man kan gjøre med en jussgrad som formelt sett ikke krever at du er jurist. Men jus er et fag man i aller høyeste grad bør studere der man bør praktisere. Det kan også være vanskelig å studere jus i et land hvor man ikke har samme erfaringsbakgrunn som de lokale...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det noen land du kan anbefale?

1. Ta arbeidsrett i Polen.

2. Lær språket.

3. Sett deg inn i norsk lov

4. Profitt!

Leste et intervju med en polsk advokat som jobbet i Norge. Han kunne velge og vrake i saker der polakker ikke hadde fått lønn etter loven/kontrakten. Alt han trengte å gjøre var å sende kravene med "stempelet" sitt så fikk han stort sett forlik på rundt 90% eller en enkel sak.

Lenke til kommentar

1. Ta arbeidsrett i Polen.

2. Lær språket.

3. Sett deg inn i norsk lov

4. Profitt!

Leste et intervju med en polsk advokat som jobbet i Norge. Han kunne velge og vrake i saker der polakker ikke hadde fått lønn etter loven/kontrakten. Alt han trengte å gjøre var å sende kravene med "stempelet" sitt så fikk han stort sett forlik på rundt 90% eller en enkel sak.

 

polsk er det desidert vanskeligste språkene i europa en kan lære seg, polske unger kan ikke språket sitt flytende før de er ca 13 år gamle, så dette anbefales ikke

Lenke til kommentar

Dersom man skal praktisere jus i Norge og ha studert i utlandet bør man ha en EU-rettslig bakgrunn eller en folkerettslig bakgrunn. Norsk rett er ganske lik svensk og dansk, mer ulik tysk/fransk, og ganske ulik engelsk.

 

Det dukker opp en og annen søker til norske "juriststillinger" med utenlandsk bakgrunn. Erfaringsmessig behandles disse som norske jurister (de har metode og mye felles), men de får litt mer konkrete spørsmål om fagbakgrunn. Den enkleste sammenligningen blir kanskje å si at de blir behandlet som en norsk juristutdannet men uten noen spesifikke fag fra fagområdet stillingen har med å gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg går ut i fra dette og dere må gjerne hogge hodet av meg viss jeg tar feil.

 

I mange yrker så blir jo utdanningen din ganske irrelevant etter at man har vært i Arbeidslivet, er ikke jur-yrket litt likt? At viss han først får tatt møydommen sin i en jobb så blir det lagt mer vekt på dette enn faktisk at han ikke har norsk utdanning i faget?

Lenke til kommentar

I mange yrker så blir jo utdanningen din ganske irrelevant etter at man har vært i Arbeidslivet, er ikke jur-yrket litt likt? At viss han først får tatt møydommen sin i en jobb så blir det lagt mer vekt på dette enn faktisk at han ikke har norsk utdanning i faget?

 

Det kommer an på. Så lenge du fortsetter å arbeide innen samme rettsområde, ja. Men skal du over i et nytt rettsområde blir du dømt på dine meritter innenfor det rettsområdet.

 

Hvis stillingen du skal søke har som lovbestemt krav at du har embetseksamen (påtalemakten, domstolene, domstolslignende forvaltningsorganer, advokatfullmektig/advokat, eiendomsmegler) er det en regel i domstolsloven § 241 om at den aktuelle styresmakten i særlige tilfeller kan dispensere fra kravet om norsk eksamen dersom du har tilstrekkelige kunnskaper om norsk rett. Det skal vurderes ut fra innholdet i graden du har avlagt, erfaringen din fra arbeidslivet, og eventuelt en prøve i norsk rett som avholdes ved UiO.

 

Men umulig er det ikke. Karin Maria Bruzelius har svensk embedseksamen men kom seg opp til dommer i Høyesterett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...