Færre partier - mer demokrati og en bedre parlamentarisme?

[Thlom]

Så om man vil være med å påvirke må man melde seg inn i partiet? Jeg ser forøvrig ikke demokratidelen. Jeg ser at det er mulig å påvirke, men ikke at påvirkningen er demokratisk.

[AlexK]

I Norge, stemmer over ting, men mange ganger blir det ikke flertall for noe...

 

Hvordan får til dette med 167 representanter på tinget?

Det burde ikke være så vanskelig å forstå. Fordi om det er flertall mot ett forslag, er det ikke gitt at partiene som er imot det ene forslaget, klarer å samle seg om et annet. Kanskje har de hvert sitt forslag, og ingen av forslagene får flertall.

 

Da må man forhandle seg frem til kompromisser, noe som i utgangspunktet er greit, siden det tross alt er mye av poenget ved politikk. Problemet oppstår når man har mindretallsregjeringer som må inngå for mange kompromisser og til slutt blir sittende å administrere opposisjonens politikk.

 

Hadde vi hatt en representasjon på Stortinget som ga styringsdyktige flertall, kunne politikerne gjennomført langt mer av sine løfter, og kunne lettere stilles til ansvar overfor velgerne. Det hadde definitivt redusert politikerforakten og økt interessen for valg.

[Thlom]

politikerforakt er en fin ting! Det er bare dere ungehøyre tullinger som har planer om å bli yrkespolitikere som frykter politikerforakten!

[AlexK]

Hehe. Må nok skuffe deg der, har helt andre planer.

[Onkel]

Hehe... mange måter å se dette på.

 

1. Mine kilder (muntlig, men fra en ytterst opplyst fyr. Alle forbehold) sier at de siste årene har valgdeltagelsen i Norge vært mellom 60-70%. USA: 30%. Så kan man spørre seg om dette er ugunstig for demokratiet.

 

2. En ting det ikke er tvil om, er at det ikke er ENTEN demokrati ELLER diktatur. Det er en flytende overgang mellom dem. Diktatur er et negativt ladd ord, mens demokratiet er vår tids grunnleggende dogme. Derfor liker vi ikke tanken på at der det rene demokratiet (Sveits ligger vel f.eks. nær) har monopol på rettferdighet og trygghet, har det rene diktaturet (F.eks. Saddam) monopol på handlekraft og klarhet. Skal vi ha begge deler må vi inngå kompromisser. Og denne diskusjonen jandler jo om det: hvilket nivå skal vi legge oss på? Det gjelder bare å være klar over at det man tjener på den ene siden, er det vanskelig å unngå å ofre på den andre.

 

3. Så noen spørsmål blir jo da: Hva vil vi med demokratiet? Vil vi at det skal kunne tilpasse seg nye krav fort, som regel en tradeoff mot andre goder? Eller skal alle ha noe å si for tradeoff'en som gjøres? Er det et mål at alle skal bli hørt i seg selv? Selv om de aldri i livet vil få gjennomslag? Er det noen i dag som trenger partier for å bli hørt? Kan lav deltagelse være et resultat av at andre fora for offentlig meningsutveksling har kommet og byr partipolitikerne på konkurranse? Ville ikke partipolitikken mistet målgrupper, sånn at de som blir igjen er dem som har tid og overskudd til å sette seg inn i spissfindighetene? Og er det et mål at alle skal stemme? Hva med folk som driter i politikk og/eller stemmer uten å ane hva de driver med?

[PlatinumFlyer]

Også jeg håper da på en karriere innen Nærimgslivet. ikke politikken!

[AlexK]

Her tar du opp mange interessante problemstillinger.

3. Så noen spørsmål blir jo da: Hva vil vi med demokratiet? Vil vi at det skal kunne tilpasse seg nye krav fort, som regel en tradeoff mot andre goder? Eller skal alle ha noe å si for tradeoff'en som gjøres? Er det et mål at alle skal bli hørt i seg selv? Selv om de aldri i livet vil få gjennomslag?

Her det vil det alltid måtte være avveininger mellom ulike behov. Personlig mener jeg at det ideelle vil være at man legger noe mer vekt på handlekraft enn man gjør i Norge i dag.

 

Er det noen i dag som trenger partier for å bli hørt? Kan lav deltagelse være et resultat av at andre fora for offentlig meningsutveksling har kommet og byr partipolitikerne på konkurranse? Ville ikke partipolitikken mistet målgrupper, sånn at de som blir igjen er dem som har tid og overskudd til å sette seg inn i spissfindighetene?

Det kan ihvertfall synes som om enkelte grupper klarer å sette dagsorden gjennom å rope høyest i mediene. Det er ikke sikkert at de mest høyrøstede alltid representerer et flertall. Derfor blir det politikernes oppgave å holde seg til det programmet de er valgt på.

 

Og er det et mål at alle skal stemme? Hva med folk som driter i politikk og/eller stemmer uten å ane hva de driver med?

Jeg har vært inne på tanken om at man kanskje burde ha et system hvor man sjekker at folk har et minimum av kunnskap om hva partiene står for (en liten quiz ), før de får rett til å stemme. Jeg vet om folk som er imot private sykehjem og skattelettelser, og som stemmer Frp.

Endret 28. november 2003 av AlexK

[baldviking]

Onkel @ 28/11/2003 : 14:09

1. Mine kilder (muntlig, men fra en ytterst opplyst fyr. Alle forbehold) sier at de siste årene har valgdeltagelsen i Norge vært mellom 60-70%. USA: 30%. Så kan man spørre seg om dette er ugunstig for demokratiet.

 

Foreleseren vår i statsvitenskap i Luftforsvaret forklarte forskjellen mellom de to ytterretningene i moderne demokrati som at velgerne enten skal ha rett til å velge den politikken et land fører eller politikken skal utgå som en følge av befolkningens reele ønsker. USA representerer da den ene fløyen, hvor lav valgdeltakelse ikke oppfattes som mindre demokratisk fordi folkets rett til å velge, ikke aktive deltakelse i utformingen av, politikken er det sentrale, med Tyskland og Skandinavia som den motsatte fløyen, hvor lav valgdeltakelse oppfattes som alvorlig svikt i demokratiet fordi mange gruppers behov og ønsker ikke kommer frem så lenge de ikke selv er deltakere i valgprosessen. Frankrike og England havnet noe midt på i denne modellen.