Ferdig eventyr, gå gjennom?

[Gjest_Meg321]

Har laget en sånn tråd før om samme eventyr. Det som er forskjellen er at den er ferdig. Gidder dere å gå gjennom?? Sjekke feil og sjangertrekk, hva jeg mangler og sånne ting.

 

Det var en gang tre prinser som het Bjørk den store, Stein den mellomste og Tarald den yngste. Bjørk og Stein var de onde stebrødrene til Tarald. En ting de hadde til felles med Tarald var at de bodde sammen i et stort slott. Prinsene hadde alt de ønsket seg, fra millioner av kroner til et eget palass. Det ingen av dem hadde var kongeriket. Faren deres, Kong Harald den III, var imellom tronen og dem.

En dag ble kongen veldig syk og hadde ikke mye tid igjen å leve. Kongen sa: «Jeg er blitt alvorlig syk, og den gamle kroppen min klarer ikke å kjempe imot. En nær dag må en av dere ta min plass. Jeg hadde gjerne valgt dere alle, men bare én kan være konge. Dette er noe dere må diskutere selv».

Bjørk sa: «Siden jeg er eldst burde jeg ta over». Deretter svarte Stein: «Nei, siden du er eldst kommer du til å dø før meg. I tillegg må vi ha en ung konge som jeg er, og pluss at jeg er smart,elegant,sterk og kjekk, noe du ikke er.» Så spurte Tarald: «Kan ikke jeg ta over, fordi jeg er yngst?» Både Stein og Bjørk sa strengt: «Nei!» Tarald tenkte sarkastisk: «Selvfølgelig ikke meg, fordi jeg er den onde».

Dagen lang drev Bjørk og Stein og diskuterte om hvem som skulle ta over. Det var ikke vits for Tarald å prøve å diskutere, siden de alltid var imot han. Etter en god stund kom ingen av dem frem til noe fornuftig. Kongen ble så lei av all diskuteringen at han ropte: «Stopp!» Dere bare babler i vei og har ingen gode grunner til å ta over for meg. Siden dere ikke kom til en avgjørelse, bestemmer jeg. Dere skal få tre oppgaver fra meg. Den av dere som fullfører oppgavene best vil ta over plassen min». Bjørk og Stein var ikke enig i det, men de turte ikke å si imot. I motsetning til Tarald var det ganske bra, fordi han ikke fikk lov med å være med å diskutere. Kongen sa: «Deres første oppgave er å løpe 60 meter det raskeste dere klarer.»

Hele byen fikk vite om hva som skulle skje, så alle møtte opp for å se løpet. Stein, Bjørk og Tarald gjorde seg klare for å løpe. Kongen ropte: «Klar,ferdig og gå!» I fullfart spurtet brødre av gårde. Hele landsbyen var der og heiet. De lå an ganske likt da de kom i målet. Alle var spent på hvem som vant. Etter et par nervepirrende minutter fortalte kongen: «Den som kom sist var min yngste sønn Tarald. Vinneren av den første oppgaven er min eldste sønn Bjørk». Publikumet begynte å klappe som om de aldri hadde klappet før.

Bjørk gikk bort til brødrene sine og startet å skryte om hvor flink han var. Stein var som vanlig sjalu, og måtte argumentere om hvorfor han ikke vant. Tarald var bare irritert fordi han er yngst og klarer ikke slå brødrene sine i noe.

Kongen sa: «Deres andre oppgave er å finne en snakkende gris». Prinsene løp vær sin vei. Bjørk mot øst, Stein mot vest og Tarald mot nord. Bjørk var den første tilbake med grisen sin. Kongen snakket til den, men den svarte ikke. Så kom Stein tilbake uten gris. Den som var sist var Tarald og han hadde med en gris. Kongen snakket til den og grisen svarte tilbake. Kongen utnevnte sin yngste sønn Tarald til vinneren av denne oppgaven. Publikumet klappet usedvanlig høyere nå, enn istad. Kongen fortalte til Tarald: «Siden du vant denne oppgaven vil du få et råd av denne grisen og en fordel i neste oppgave». Grisen sa til Tarald: «Selv om man er yngst kan man være bedre enn de eldste. Det eneste du må ha er troen på deg selv». Like etter forsvant grisen i løse lufta. Kongen sa: «Du får bruke trollmannen som hjelp i den neste oppgaven Tarald». Tarald følte seg lettet å trodde seieren var i boks.

Kongen fortalte den siste oppgaven, og oppgaven gikk ut på at de måtte finne trylleordene for å lage en alv. Først var det Tarald sin tur han spurte trollmannen om svaret, men problemet var at trollmannen snakket gresk, så han sa ikke noe i det hele tatt. Etter han var det Bjørk han gjetter og sa: «Simsalabim». Det ble til en sjokoladefontene. Stein var den siste og prøvde seg på hokus pokus. Det ble faktisk til en alv. Da utnevnte kongen Stein vinneren av denne oppgaven.

Kongen sa: «Siden det ble uavgjort mellom alle tre, vil dere få en oppgave til. Det er å vinne hjertet til prinsessen som bor på den andre siden av byen. Hun må gifte seg med noen har moren hennes sagt. Vis ingen av dere klarer det vil ingen av dere få kongeriket. Forstått». Alle tre nikket. Bjørk og Stein trodde dette skulle bli enkelt som en plett, men Tarald viste at han hadde null sjans til å vinne nå. Tarald håpte på et mirakel skulle skje, så han fikk både prinsessen og kongeriket. Prinsene og kongen kjørte til den andre enden av byen der hvor prinsessen bodde.

De kom fram etter et par minutter. Først gikk Bjørk ut av bilen å gikk og banket på den store døren. Det var prinsessen som åpnet. Han tok frem et par blomster, og lekte smart mens han sa: «Ta disse blomstene som et symbol på min kjærlighet til deg. Vi to kan leve livet sammen og jeg kan gi deg alt jeg vil». Prinsessen svarte: «Nei takk, venter på riktige». Bjørk så ned og gikk mot bilen.

Nå gikk Stein ut av bilen og gikk å banket på døra. Prinsessen åpnet døra og sa: «Hva er det nå da?». Stein svarte: «Jeg er den kjekkeste personen du kan finne i ditt liv, så velg meg å få deg selv til å se bedre ut». Prinsessen ble så fornærmet at hun klappet til Stein og slang døra etter seg. Kongen og brødrene hans måpte av det som nettopp skjedde. Det gjorde bare Tarald enda mer nervøs.

Da var Tarald sin tur til å banke på, men han ble usikker om han turte eller ikke. Han ville ikke feile som han alltids gjør. Han tenkte: «Vis jeg skal bli bedre enn mine brødre å vise at selv om man er yngst er man ikke verst i alt». Tarald tok sjansen og gikk mot døren og banket på. Prinsessen åpnet døra igjen og skulle gå amok helt til hun så Tarald sitt ansikt. Hun falt for han med en gang. Tarald gjorde det samme. Han tenkte: «Snakk fra hjertet». Hun spurte hyggelig: «Hva bringer deg hit?» Tarald svarte: «Jeg har kommet hit for å vinne hjertet ditt. Du er den vakreste jenta noen gang jeg har sett i hele mitt liv. Bli min kone og jeg skal behandle deg hvordan du vil, skal vise min kjærlighet for deg og skal gjøre alt jeg kan for å holde deg i humør. Prinsessen nølte ikke et sekund og svarte: «Ja!».

Brødrene kunne ikke tro hva som skjedde nettopp. De mistet kongeriket mot sin stebror og i tillegg var han den yngste. Begge gikk bort til han og sa: «Du fortjener ikke kongeriket, du har sikkert bestukket henne. Feiging, bestikker folk for å vinne ». Tarald kunne ikke brydd seg mindre om det de sa, siden de var sjalue. Kongen ropte: «Det der er min sønn, min sønn Tarald! Da gifter dere to dere i morgen».

Dagen etter giftet Tarald og den nydelige prinsessen seg sammen, og levde lykkelig alle sine dager sammen. Snipp snapp snute så var det eventyret ute!

[Dassen]

Du bruker en del åpenbare sjangertrekk som tre repetisjoner og overnaturlige vesen, samt "det var en gang" og "snipp, snapp, snute...", men jeg syntes ikke språket ditt er særlig eventyraktig. Tenk deg at eventyr er historier som har vandret på folkemunne over hundrevis av år og alle detaljer som ikke er essensielle for historien har forsvunnet underveis. Historien din er full av fiksfakseri som ikke er nødvendig for handlingens gang. Gjør teksten kortere og mer presis. Det vil gjøre leseropplevelsen bedre og teksten vil se mer ut som et eventyr.

 

Språket ditt er alt for muntlig. Eksempelvis "Han tok frem et par blomster, og lekte smart mens han sa: " og "Prinsessen åpnet døra igjen og skulle gå amok helt til hun så Tarald sitt ansikt". Forsøk å endre på slike formuleringer.

[Gjest_Meg321]

Den er grei, så altså kutte ute unødvendige detaljer