[Løst] Spørsmål rundt å vitne i rettsak

[Potestas]

Hei. Har noen spørsmål angående det å være vitne.

 

Kort forklart så er en bekjent av meg blitt innkalt til vitne i sin egen sak. Bekjenten er en av flere offer i saken som omhandler noe dritt som skjedde i barndommen.

 

Han som er blitt utpekt som gjerningsmann har erkjent store deler av forholdene som han blir beskyldt på men smart nok så har han vært vag i forklaringen slik og brukt mye "Husker ikke og usikker"

 

Min bekjent vil ikke vitne av flere grunner. Blant annet at siden saken har blitt tatt opp 2 år siden så har hun vært 2 ganger inne til avhør og hver gang har dette endt med at hun trekker seg ut av samfunnet i uker/måneder.

 

Hun gikk derfor sin til lege som skrev sa seg enig og ga henne en legeerklæring hvor det stod at basert på observasjon av pasienten over de siste par årene så vil det å vitne være en veldig stor belastning og mente bestemt at hun skulle slippe.

 

Dette ble sendt inn til bistands advokaten hennes midt i 2012 og vi fikk i et møte i sommerferien 2013 høre ifra advokaten at hun ville nok slippe å vitne. (Jeg har vært tilstede på det meste av da hun bare blir sint og begynner å gråte hver gang dette blir tatt opp og bruker dermed meg som talerør. Før hvert møte så snakker hun med meg om hva hun ønsker og vil ta opp også fører jeg dialog på hennes vegne)

 

Siden den gang så har det vært et nytt bytte av bistand advokat (Tredje advokaten så langt) og vi fikk beskjed for cirka 4 uker siden at hun må vitne.

 

Hun fikk også et brev "Anmodning om at tiltalte forlatersalen under fornæmedes forklaring" Der står at at hun opplever det som meget belastende å måtte avgi forklaring mens tiltalte er i salen og har en lege erklæring som bekrefter dette. Videre har aktor og advokaten konkludert med at det skal være uproblematisk at tiltalte forlater salen mens hun forklarer seg

 

Dette er i beste fall en misforståelse og i verste fall ren løgn. Vi har aldri nevnt at hans tilstedeværelse er grunnen. Har vært det å måtte snakke om dette med NOEN som helst. Lege erklæringen er veldig tydelig på dette. Har sjekket ordlyden i erklæringen med 2 jurister på jobb som begge var veldig enig i at ordlyden i erklæringen var veldig tydelig

 

Ringte da advokaten og sa at dette var bullshit hvor så det ble arrangert et møte med aktor og advokat hvor jeg og min bekjent skal delta. Dette møtet er imorgen. (Ordrett så ville aktor "berolige" vitne før rettsaken som er i neste uke)

 

Spørsmålet er da hva vi kan gjøre?

 

For meg virker det helt på trynet at retten skal kunne bestemme om hun må vitne når en lege mener noe annet. Bekjente er meget positiv til at retten gjerne kan få oppnevne en ny lege/psykiater som kan få vurdere dette på nytt.

 

Vi er enda ikke sikker på om det blir en åpen eller lukket rettssak.

 

Har også lest noe om tap av borgerlig aktelse og lurte på om det var noe som relevant i denne saken?

 

Alle svar er velkommen! (Noe detaljer er vage da det er ønsker om anonymitet)

 

 

 

[krikkert]

Generelt sett: Dommer > Lege (vi lærer ikke å redde liv på juridisk fakultet, så da må vi i det minste få bestemme over de som gjør!)

 

Det eneste aktuelle alternativet er straffeprosessloven § 122 første ledd tredje punktum i.f:

 

 

 

Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.

 

Retten skal foreta en helhetlig vurdering av sakens art (jo alvorligere sak, jo viktigere er vitnene), forklaringens betydning (er vitnemålet unikt eller kan det erstattes av annen bevisføring), og "forholdene ellers" (alt annet som berører saken eller vitnet). Dette skal holdes opp mot konsekvensene av å måtte vitne. Disse konsekvensene må innebære "vesentlig tap av sosialt omdømme" eller "vesentlig velferdstap".

 

Bestemmelsen er et snevert unntak, og gir ingen rettighet - fritak er opp til rettens skjønn.

[Potestas]

Kan ikke skjønne at Dommer > Lege når det kommer til spørsmål om helse. Burde da heller måtte oppnevnes en ny lege/psykiater som må uttale seg. Dette vitnemålet er på ingen måte essensielt for sakens gang.

 

Man kan jo se massevis av andre eksempler hvor f.eks hvis en vaktmester i tinghuset sier at en rettssal ikke kan brukes pga fyringen eller andre ingen ikke fungerer som det skal så har ikke dommeren eller noen andre noe de skulle ha sagt.

 

Ville tro det var lignende overalt. Hvis de er uenige i hva legen har kommet fram til så burde de måtte konsultere en annen lege.

 

Men til neste spørsmål da. Hvem har man klage rett til? Da vi er sterkt uenig med Aktor så vil vi selvfølgelig klage dette inn til en tredjepart. (Og da ikke bare klage på rettens avgjørelse om plikt til å vitne men også tiden og hele sakens gang. Tatt veldig lang tid med EKSTREMT mye konfliktetende informasjon)

 

Og siste spørsmål er hva vil straffen være ved å ikke møte opp. Såvidt jeg forstår så er planen hennes ganske enkelt å dra ut av byen når rettsaken er slik at man ikke har mulighet til å få tak i henne til det er over.

 

Takk for godt svar!

 

(Jeg ser på juss med "Hva virker logisk" øyne. Just FYI)

Endret 15. oktober 2013 av Potestas

[krikkert]

Det er på ingen måte logisk at en legeerklæring skal overstyre samfunnets behov for en opplyst offentlig rettergang. Disse "massevis av eksempler" du nevner er heller på ingen måte relevant for spørsmålet.

 

Det er i første instans tingretten som pålegger deg å vitne ved kjennelse, dersom du motsetter deg å gjøre dette. Du melder fra til den som innkalte deg som vitne at du nekter å vitne. Tingrettens kjennelse kan ankes til lagmannsretten.

 

Dersom du ikke møter opp til tross for at det er rettskraftig avgjort at du skal kan du etterlyses og pågripes (på bolig eller arbeid) i full offentlighet av sivilt eller uniformert politi. Du kan fengsles i inntil tre måneder (men bare inntil du vitner), jfr. straffeprosessloven § 137. I tillegg kan du ilegges bøter for hver gang du nekter (men bare inntil to ganger) og dømmes til å erstatte omkostningene du påfører staten, jfr. domstolsloven § 205.