Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er så utrolig sliten mentalt


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg er ei jente på 21 år, jeg har hatt en veldig vanskelig oppvekst der jeg har hatt en psykisk syk mor. Jeg har også opplevd overgrep som barn og som ungdom.

Jeg går nå på vgs for 4 gang( har slitt endel psykisk + har egentlig aldri tenkt ut hva jeg ville bli). I hele fjor var jeg veldig deprimert og der var på kanten til at samboeren min la meg inn på psykiatrisk. (Noe vi begge mener nå at vi skulle gjort det).

Jeg har begynt å gå til psykolog igjen og pga det så går det ikke så bra hjemme. ( i psykologtimene kommer det opp endel gamle og vonde ting).

Nå i høst begynte jeg på skolen og alt gikk passelig greit, i tillegg til deltidsjobben min så er jeg veldig ofte sliten, men alt dette går greit.

Det som skjærte seg for meg var praksisplassen jeg fikk igjennom skolen. Det høres kanskje helt teit ut, men det blir rett og slett for mye for meg. For mye å forholde seg til og jeg detter liksom ut av rutinen jeg har laget meg. Praksisplassen min er i en barnehage og jeg føler liksom ikke at jeg er helt pålitelig sånn som jeg er nå. Jeg blir veldig fort sinna, irritert og lei meg.

 

Jeg har nå vært borte fra skolen og praksisplassen min i 2 uker fordi jeg har vært så mentalt utslitt.

 

Hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke dette her nå...

Jeg har vurdert å snakke med læreren min, men hva skal jeg si?

Det høres jo så utrolig teit ut....

Beklager for alle skrive feil.

 

Anonymous poster hash: 3e353...763

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Enten kan man stenge ute det vonde og satse hardere enn før, eller man kan trappe ned aktiviteten og bearbeide det vonde før man går videre.

 

Litt sent å tenke på nå, men kanskje det ikke har vært så gunstig å bygge på med skolegang, samboarskap osv før en opprydding i det gamle som føles vondt. Et byggverk krever en solid grunnmur og hvis man ikke mestrer det man allerede har i livet er det ikke bestandig til det bedre å få mer inn i livet.

 

Ikke legg flere mursteiner i livets ryggsekk enn det du makter å bære.

Endret av BadCat
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det høres kanskje helt teit ut, men det blir rett og slett for mye for meg. For mye å forholde seg til og jeg detter liksom ut av rutinen jeg har laget meg. Praksisplassen min er i en barnehage og jeg føler liksom ikke at jeg er helt pålitelig sånn som jeg er nå. Jeg blir veldig fort sinna, irritert og lei meg.

Nei, det høres ikke det minste teit ut. Dette er helt normalt i den prosessen du er i nå. Det at du selv innser at du ikke er helt pålitelig rundt barna i barnehagen er et veldig positivt tegn. I den situasjonen du er, så kan rutiner være alfa og omega, nettopp fordi du har så mange baller i luften følelsesmessig og den minste uforutsette hendelse kan vippe deg av pinnen. Det er en helt normal reaksjon! Det er likevel bra å se at du er tøff nok til å gå til psykolog for å få hjelp, for det er det ikke alle som er. Det er hjelp å få, men man blir dessverre ikke frisk som ved et trylleslag - slike ting tar tid å bearbeide. Og som du selv sier, så fører det også til utfordringer i hjemmet, noe som også er helt normalt. Det kan nok på mange måter føles stressende det du holder på med nå, men det er lys i enden av tunnellen.

 

 

Jeg har nå vært borte fra skolen og praksisplassen min i 2 uker fordi jeg har vært så mentalt utslitt.

 

Hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke dette her nå...

Jeg har vurdert å snakke med læreren min, men hva skal jeg si?

Det høres jo så utrolig teit ut....

Beklager for alle skrive feil.

Å snakke med læreren din og/eller rådgiver ved skolen, synes jeg hørtes ut som en kjempegod idé. De vil kunne hjelpe deg til å få tilpasset opplegget ved skolen og praksisplassen, slik at det i det minste blir lettere for deg å komme deg gjennom. I tillegg kan det være veldig greit at de vet hvordan du har det. Disse folka er der for å hjelpe deg gjennom utdannelsen, men det er ditt ansvar å be dem om hjelp - for de kan ikke hjelpe deg, hvis de ikke veit at du sliter.

 

Jeg håper du både har varslet skolen og praksisplassen, hvorfor du er borte - og at du ikke bare unnlater å dukke opp. Hvis du ikke har varslet, så gjør det umiddelbart! Det er ikke forbudt å være syk og ha utfordringer i hverdagen, som gjør det vanskelig å takle alt ansvar som kastes din vei, men hvis du ikke varsler så får det konsekvenser.

 

Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...