et liv som forlater verden snart

[et liv]

TIL ADMIN. om det er ikke rette stedet jeg har postet det her på så håper jeg den flyttes å ikke sletter.

 

 

hei. skal fortelle litt om min livshistorie før jeg forlater verden snart.

jeg vet ikke hva jeg skal starte med.

jeg er en ung gutt på 20 år og er fra asia.

da jeg var barn ble jeg alltid slått av onklene mine fordi de syntes jeg var urolig men mamma og pappa har aldri slått meg da, men alle barn er jo urolig. om en barn er rolig da er barnen ikke frisk som jeg trur. da jeg var 7 år gammel skulle jeg flykte til norge sammen med mamma. pappa kom til norge før oss. på veien opplevde jeg mye rart, det var slik i den tia at man mått gå isteden for å ta fly eller båt når man ikke har noen tillatelse, men nå i tiden her så bruker folk å lage falske passport, men i den tia var det lite forfalskning av pass, så vi mått gå. på veien har jeg sett døde mennesker. jeg kan huske det akkurat som nå, da var jeg 7 år gammel bare. men endag ble vi tatt på grensa til hellas fra tyrkia, vi var nå med 67 personer, da militærene kom da begynte alle og springe vekk, det var en mann som hold med i arma for å hjelpe meg, så jeg måtte spring med han, men hvor ble det av mamma? vet ikke!! etter en eller to times tid så kunne vi ikke veien videre fordi han som skulle hjelpe oss videre hadde forsvunnet, da måtte vi bare gi opp å gå til grense politie/militære. da ble vi arrastert, jeg har fremdeles ikke sett mamma. mamma de dro tilbake til tyrkia. men jeg satt i fengsel som 7 åring, det var mitt første gang jeg satt i fengsel. jeg ble redd, og gråtet og ropte bare mamma men mamma kom aldri. etter 3-4 dager ble vi sluppet ut og ble sendt tilbake til tyrkia, husker ikke hvordan det var eller hvem som hjelpte meg men jeg fant mamma til slutt å da ble jeg glad. men anyway jeg opplevde mye mer på veien som jeg ikke ønsker å nevne. til slutt kom vi til norge, jeg har bodd her i 12-13 år nå. i fjor jeg var i hjemmelandet, var der i 7mnd. men jeg klarte ikke å bo der så jeg måtte kom tilbake til norge. da jeg kom tilbake så møtt jeg eksen min, hun er også utlending fra asia. hun hadde ble kastet ut fra huset pga hun ikke hørte på familien sin. da jeg møtt ho var det 2-3 mnd ho hadde ble kastet ut. hun hadde ikke hus, hun bodde på et plass som jeg ikke vet hva det kalles, men det bor flere personer der som har slike problemer. hun hadde det tungt og alle vennene hens som var rundt henne brukte hun bare fordi hun var ei av de vakkreste jentene som jeg noen gang har sett. jeg viste ikke så mye om livet henns og hva som har skjedd å ikke skjedd med ho da jeg møtt ho for første gang, men etter det hadde vi litt bedre kontakt å vi møttet litt oftere, så fikk jeg høre at hun driver med hasj for å kom seg bort å ikke tenke på familien sin, det var derfor hun røykte sa hun til meg. til slutt ble vi sammen hun hadde dårlig økonomi, hun jobbet ikke og fikk bare nå med 1200kr fra nav, å det er alt for lite for en person som røyker hasj og er på 20 alderen. jeg hjelpet henne med å slutte å røyk hasj, jeg selv hadde prøvd før men var ikke avhengig eller drivet neppe med det. jeg jobbet heller ikke og jeg fikk nå md 3 tusen fra nav. jeg brukte pengene mine på hun, jeg ga hun penger, mat og kjøpte klær til hun fordi jeg viste hun har dårlig økonomi. og der hun bodde trivtes hun ikke der. til slutt var pengene ikke nok, jeg lurte på hva jeg skal gjør for å få taki penger, til slutt fant jeg ut at jeg må nesten bare driv med narkotika for å gi henne penger og hjelpe henne og få ho ut av driten der. da begynnte jeg å risikere live mitt pga hun, alle pengene jeg fikk fra av å selge dop brukte jeg på hun, bare fordi hun skal være glad å ikke tenke på familien sin å holde ho unna kriminelle ting og få henne til å lev som et vanlig menneske, men hva skjedde med meg? jo det vil si jeg ofret live mitt for henne på andre ord. men endag ringte faren hennes hun og da fikk hun kontakt tilbake med familien sin etter noen mnd jeg og hun var sammen og jeg hadde drivet med narkotika. men før hun fikk kontakt med familien sin så fant jeg ut at hun snakker med en andre gutt bak ryggen min og sender nakene bilder til hverandre osv, da jeg fant det ut ble jeg skuffa og mistet alle håpene mine. men hva gjorde jeg da jeg fant det ut? slo jeg hun? nei,. jeg sa det er slutt, hun gråtet foran meg i ca 1 time, jeg villa gråt jeg også men jeg klarte ikke å gråt foran henne,. men den dagen snakket hun om at hun skal ta live sitt osv, jeg syntes synd på hun, jeg elsket henne fra hele hjerte mitt for å si det sånn, det var første gangen jeg ble forelska i ei jente så mye. så ble jeg sammen med hun igjen på samme dagen og jeg tilgit henne selvom jeg ikke kunne stole på henne mer. men vi ble da nå sammen igjen da. og jeg forsetta med å selg hasj, som jeg lenger nevnte opp så fikk hun kontakt med familien sin, etter hun fikk kontakt med familien sin så sluttet jeg med hele tulle der. jeg røyket av og til bare for å sjekke om stoffen var bra eller ikke, men som sagt jeg røyka ikke igjen og solgte heller ikke lenger da ho fikk kontakten med familien sin tilbake, men så bed mora hennes hun å åpne et facebook, jeg nektet og sa nei men hun ville ikke hør på meg, hun sa mora min sier det, om det er sant eller ikke det vet jeg ikke noe om. men jeg sa ok du kan åpne den for 1 mnd å skal slett det etterpå ok? da sa hun ok, det gikk 1 mnd, men slettet hun fbn sin? nei! endag kranglet vi, da skiftet hun passordet på fbn sin å sletta det, hvorfor sletta hun det? svaret kommer snart. men etter vi fiksa opp kranglingen så bed jeg om å få passordet til fbn hens å da nektet hun, å hun sa jeg har slettet den vis jeg gir deg du skal åpne det igjen å det vil jeg ikke. jeg trudde ikke på det men jeg sa ok. jeg hadde passordet til hotmailen hens, jeg klarte å logg meg inn på facebooken henns via hotmailen, hva trur du jeg såg på facebooken? jo jeg såg at hun hadde snakket med noen gutter, og prøvde å ta kontakt med eksene sine igjen, og hadde prøvde å kom i kontakt med han gutten som de sendte nakene bilde til hverandre. da jeg såg det mistet jeg alle håpene mine, jeg ble lei meg og gråtet flere timer, og sa hvorfor meg? hva har jeg gjort? jeg har ofret live mitt for hun, why? familie er det viktigste i livet, jeg droppet familien min også iblandt pga hun. men det med facebook skjedde før noen dager siden. ja jeg har gjort det slutt både med forholden våres og med live mitt! siden jeg har gjort det slutt har jeg ikke spist noe mat, jeg drikker bare vann iblandt og det er sjelden. eneste jeg gjør er å røyk hasj og røyk vanlig røyk å drikke vann ibland, ingen mat. hvorfor gjør jeg det? jo fordi jeg forventer at døden skal kom nå snart. jeg har ikke spist på 4 dager pga sorg, jeg er sulten men jeg klarer ikke å spis. jeg vet ikke hvor lenge tid jeg har igjen for å leve, men jeg sitter med sorgen her og vært 1 sekund som går så nærmer døden seg for meg. men hva gjør hun? jo hun går ut med familien sin, vennene sine og koser seg. og spiller ps3 det er alt hun gjør men jeg fortjenner ikke å leve nå lenger, men jeg vet også jeg har ikke så mye tid igjen til å leve, har ikke spist på 4 dager idag da jeg våknet følte jeg meg litt besvimmel og har vondt i magen. jeg ber ikke om hjelp, jeg ville bare få ut det jeg har på hjertet før jeg forlater verden. jeg elsket hun, og jeg elsker henne fremdeles, men jeg håper virkelig det hun har gjort mot meg hun får tilbake, for jeg føler meg brukt nå, det hadde DU å trudd du som leser dette om du hadde opplevd alt det jeg hadde opplevd og hadde gjort alt det jeg har gjort. jeg klarer ikke å skrive mer pga tårene, live mitt avsluttes her. takk for deg som leste det og beklager vis det er noe skrive feil... uff ufff

[Munty]

Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.

Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30)

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.