Aner ikke!

[Hellemokb]

Hei!

 

Svar meg på disse spørsmålene: ''Kari'' er 14 år. Hun har aldri hatt kjæreste før, men plutselig møter hun en ganske moden 18-åring som nesten er ... perfekt i hennes øyne. Er dette et passende forhold? Hadde dere latt datteren deres på 14 være sammen med en på 18?

[Laughing Madcap]

Nei.

Uansett hvor perfekt denne 18 åringen er i Karis øyne, har jeg vanskelig for å tro det når han går etter 14 åringer.

[Superbia]

ikke snakk om, 14 og 18 = barn og voksen.
14 åringer skal ikke ha kjæreste, man er alt for ung og umorden, 18 år er vel også ganske umodent det også.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hadde dere latt datteren deres på 14 være sammen med en på 18?

 

Nei.

[Imsvale]

14 åringer skal ikke ha kjæreste, man er alt for ung og umorden

 

 

Kjæreste for 14-åringer betyr da ikke nødvendigvis det samme som kjæreste for voksne. «Skal ikke» syns jeg var drøyt.

[Gjest Bruker-95147]

Hei!

 

Svar meg på disse spørsmålene: ''Kari'' er 14 år. Hun har aldri hatt kjæreste før, men plutselig møter hun en ganske moden 18-åring som nesten er ... perfekt i hennes øyne. Er dette et passende forhold? Hadde dere latt datteren deres på 14 være sammen med en på 18?

Det kommer an på 14 og 18 åringen, og hvor modne de er til å kunne håndtere utvidet personlig frihet

[Leo_]

Nei. 14 og 16 kanskje, men en 18-åring er/bør være i et annet stadie i livet, noe annet mener jeg i alle fall er et tegn på at noe er galt.. 14-åringer går på ungdomsskole, 18-åringer kjører bil og går på byen. Mitt syn på saken i alle fall.

[FrihetensRegn]

Syns det er helt greit. 4 år er ikke noe særlig forskjell, og så lenge de ikke har sex, noe som er ulovlig i dette tilfelle, så ser jeg ikke noe galt med det. Min onkel møtte min tante da hun var 15 og han var 29. De er i dag gift med barn. Det var forresten hun som gikk etter ham, og de holdt forholdet skjult til hun var 17. Så lenge man er kjønnsmoden så syns jeg det er helt ok å være sammen med dem man vil.

[Hellemokb]

Takk for svar!

Laughing Madcap

Ja, det var det jeg tenkte.

 

 

Superbia

Enig med deg på det første punktet, men ikke på det andre. Barn helt ned i 12-års-alderen har kjæreste (på den alderen innebærer jo det kun noen man leier til skolen og kysser på kinnet). Det er umodent å gifte seg i den alderen du nevner, synes jeg (14,18), men ikke å ha kjæreste. Så lenge det ikke er så stor aldersforskjell mellom dem så ser jeg ikke noe galt i det...

 

Vanvittige sky

Hva hvis jeg sier at 14-åringen er helt vanvittig umoden, mens 18-åringen er veldig moden for alderen?

 

 

Leo_

Enig!

 

 

FrihetensRegn

Søt historie, men jeg synes at aldersforskjellen ikke spiller noe stor rolle om man er eldre. Et par der den ene er 20, og den andre er 30 er ikke så galt, men når vi ser at den ene er 15 og den andre er 25 blir det litt verre...

EDIT: noen i familien min minner meg veldig på paret du nevner. Synes likevel at det er litt rart... hehe

Endret 13. oktober 2013 av Hellemokb

[KatrinaS]

Vel, det funker for noen. En jeg "kjenner" (14 da) ble sammen med en på 22. Fortsatt sammen i dag, 3 år senere...

[Ezmeralda]

Hadde 18 åringen tenkt litt fremover ville han ikke gått etter 14 år gamle småjenter, men damer nærmere sin egen alder. Ikke bare fordi de ikke kan gå ut på byen sammen osv.

 

Man må huske at deres syn på et forhold trolig er utrolig forskjellig. Hun ser for seg regnbuer og enhjørninger, filmkvelder og romantiske turer langs stranda. Han ser hovedsakelig for seg henne naken i dusjen.

[Stonemeister]

Jeg ville sagt nei, men det er bare et par-tre år til det er helt greit. Fire års aldersforskjell er jo egentlig ingenting, men forskjellen mellom 14 og 18 er ganske så stor, både med tanke på livssituasjon og hva man er klare for i et forhold. En går på ungdomsskolen og er i alderen hvor man gjerne er i sitt første halvseriøse forhold, mens den andre er i alderen hvor man gjerne er seksuelt aktiv, i ferd med å starte høyere utdanning og drar på fylla i helgene. Hadde ikke hatt noen interesse av å mingle med ungdomsskolejenter i russetida, for å si det sånn, men nå som de jentene har blitt 18 år gamle og jeg (snart) 22 er det helt ok.

 

Så for min del blir det kinkig selv om man ser bort fra at det er litt sketchy rent moralsk, med tanke på at en er under den seksuelle lavalder og fremdeles for et barn å regne. Heldigvis er det som sagt ikke lenge til det blir mer akseptabelt og mindre komplisert å få til.

[1245112654122755325882462]

AGE/2+7

 

 

18/2+7= 16, noe jeg også syns blir for ungt, 16 åring og 14 åring ville heller ikke hatt noe dem skulle gjort sammen for den saksskyld. Det handler om mental alder, en 18 åring burde vært mer utviklet enn en 14 åring, det er tross alt i mellom 13 - 16 du legger store deler av grunnlaget for hvordan du starter ditt voksne liv, dette burde du ha en ganske klar retning på i en alder av 17. Det er for store sprik, 22 og 18 derimot blir noe helt annent, disse marginalene utgjevner seg overtid siden tidsaspektene i livsfaser blir langt lengre og det å være på samme sted viser seg ganske ofte er viktig.

[Tvillingsjel]

Nå har jeg ingen datter på 14, bare så det er sagt...

 

Jeg hadde nok blitt veldig skeptisk og jeg hadde vel tenkt mitt om hva en 18-åring hadde kommet til å ønske fra en fjortenåring. Det er veldig lett å bare si rett ut nei, men samtidig tror jeg at det kan være veldig vanskelig om man er i situasjonen. Om man har en stk datter på 14 som er forelsket i en på 18, så kan nok det å si nei til et forhold gjøre at de i alle fall ønsker å være sammen. Dersom de to ønsker det, så finner de måter å være sammen på, samme hva man som foreldre ønsker.

 

Jeg tror (uten å ha en datter på 14) at jeg ville ønske å møte 18-åringen og bli kjent med ham og prøve å finne ut hva slags person han var og se hva slags følelser han har for min datter. Forhåpentligvis er jeg da så god menneskekjenner og har såpass med erfaring fra forhold og følelser at jeg klarer å se om vedkommende er genuint forelsket eller om vedkommende har helt andre baktanker med å ønske et "forhold" med min unge datter...

 

Når det er sagt, så kan det bli veldig interessant den dagen dette faktisk blir aktuelt - om jeg klarer å forholde meg såpass fornuftig da - og om jeg klarer å overbevise jenta dersom fyren bare er ute etter en ting

 

Om det viser seg at han faktisk er forelsket og jeg sier ja til forholdet, så hadde det nok ikke betydd at jeg var veldig glad for tanken på at de to skulle ende til sengs. Jeg hadde nok gått inn for å fortelle jenta om fordelene med å vente til man er klar etc etc og at hun egentlig var for ung, men samtidig er jeg ikke så naiv at jeg ikke forstår at det er sånt som kan skje og som skjer...