Spillmangfoldets forbannelse?

[MrNeevs]

Jeg elsker å spille og skulle gjerne brukt mer av min tid på spilling om det var rom for det. Ofte gleder jeg meg som en unge til å få barna i seng slik at jeg kan springe opp på kontoret for å sette meg foran PC’en, slå meg ned i sofaen på loftstua med min PS3, eller opp på hjemmekinoen over garasjen hvor min XBOX 360 står. Jeg spiller en god del og til tider hver dag. Men det er en ting som har begynt å irritere meg litt og egentlig også forundre meg litt. Hvorfor får jeg nesten aldri lenger karret meg til å fullføre et spill? Tidligere, i mine noe yngre dager, så fullførte jeg oftere de spillene jeg spilte enn hva jeg gjør i dag. Selvfølgelig kommer jeg meg igjennom noen av spillene nå også, men overraskende ofte finner jeg meg selv totalt hekta på et spill, men kun for en kortere periode. Følgelig blir heller ikke spillene spilt helt igjennom. Så hva er årsaken til dette. Er det noe galt med meg eller er det noe med nåtidens spill og spillmedier?

 

 

Dagens spillindustri har en bredde og en legitimitet i samfunnet som aldri før. Det er et mangfold av ulike spill i et mylder av spillsjangere. Og det er nok her litt av “problemet” mitt ligger. Før i tiden var det nesten uten unntak de store titlene, de som hadde de tunge økonomiske kreftene i ryggen som fanget min oppmerksomhet. De mindre kjente spillene nådde aldri frem til meg fordi de ikke klarte å trenge frem i mediejungelen. Jeg ble egentlig aldri gjort oppmerksom på at de fantes. I dag derimot har spillmediet blitt en stor del av hverdagen for veldig mange mennesker i alle aldersgrupper, om det er på PC, konsoll eller mobile plattformer. Det har, endelig vil jeg si, blitt stuerent å spille og man blir ikke lenger nødvendigvis sett på som en nerd om bruker mye av tiden sin på å forsvinne inn i et spill. Dette har selvfølgelig ført med seg at spillmediet har fått mer og større spalteplass i alle medier. Og ettersom det er flere som setter fokus på spillene og jobber for å finne frem til de gode spillopplevelsene kommer også de mindre kjente spillselskapene og deres spill bedre frem i lyset. Mangfoldet av spill har rett og slett blitt mye, mye større på bare noen få år.

Det er i dag som nevnt mulig å spille på en rekke ulike plattformer. Selv spiller jeg både på PC, XBOX 360, PS3, Nettbrett og Mobiltelefon. Hver plattform har sine unike titler og sine styrker og svakheter, men jeg har hatt veldig gode spillopplevelser på alle plattformer. Når jeg var yngre og ikke sto så godt på mine egne ben var det i hovedsak Nintendo det gikk i for min del. Da hadde jeg kun en maskin å spille på og et mye mer begrenset utvalg av spill. Da jeg etterhvert også gikk over til PC så ble fort valgene flere, men fortsatt var det ikke alt for mye å velge i slik at jeg som oftest kun hadde et eller to spill jeg hadde fokus på om gangen. En annen ting var at spill var ganske dyre på den tiden, i hvert fall når man måtte spare ukepenger i noen måneder for å kunne kjøpe det man ønsket seg. I dag er spill sånn jeg ser det billig, og noen ganger veldig billig. Det hjelper selvsagt at jeg nå tjener relativt godt og har råd til å kjøpe det meste jeg ønsker meg (innenfor rimelighetens grenser). Men det er ikke bare av den grunn at spille er billige. XBOX Live Arcade og Steam er eksempler på markedsplasser som til stadighet pøser ut gode tilbud hvor man kan kjøpe gode spill for en slikk og ingen ting. Både blockbustere og indiespill kan kjøpes for kanskje så lite som 10-20 kroner. Da får man selvsagt ikke de aller nyeste spillene, men det er spill som fortsatt holder en veldig høy kvalitet og har så absolutt ikke mistet sine kvaliteter. Ofte er ikke spillene mer enn et år eller to gamle. I tillegg har vi også Humble Bundle som i jevne intervaller legger ut en pakke med spill til den pris du selv måtte ønske å betale. Her kan man f.eks. velge å betale kun en dollar for en håndfull gode spill. Og om ikke dette er nok så har vi også nettsider som GOG.com som selger gamle klassikere til lave priser. Så som man skjønner kan man fort bygge seg opp et stort spillbibliotek for relativt lite penger.

 

Problemet for min del er at det i dag er alt for mye å velge i. Tolk meg rett. Det er vel og bra at det er mye å velge i, men det blir til tider nesten for mye bra å velge i. Og innsalgene som gjøres gjennom mediene tenner alt for ofte en gnist i meg som får meg til å ville prøve så alt for mange av spillene som finnes. Jeg klarer rett og slett ikke å la være å kjøpe disse spillene, om det så er på Steam, XBOX Live Arcade eller fysisk i en butikk, uten å tenke på at det faktisk tar en god del tid å spille gjennom spillene.

Hele tiden er jeg på jakt etter den gode spillopplevelsen og drømmer om å forsvinne inn et spill. Dette opplever jeg også ganske ofte, men til stadighet blir jeg “forstyrret” i min konsentrasjon og mitt fokus fra andre spill som virker så utrolig interessante å prøve. Og utålmodig som jeg er kaster jeg meg over et nytt spill så snart jeg har fått det i hus. Jeg tar meg selv i å være som en unge som kaster seg over neste gave så fort den forrige er pakket opp. Jeg tar meg ikke tid til å sette meg ned med den første gaven, studere den, leke med den og oppleve dens egenskaper og “magi”. Og har jeg først hoppet videre er det ofte vanskelig å hoppe tilbake til noe som ble påbegynt for en tid tilbake. Da føler jeg at atmosfæren som lå rundt spillet og meg den gangen har fordunstet. Jeg føler at om jeg skal ta opp tråden igjen så må jeg ofre mye tid på å bygge opp igjen denne følelsen. Selvfølgelig har jeg et ønske om å se hvordan historiene ender, men jeg føler også at jeg må henge med på det andre som skjer og da blir rett og slett de tidligere påbegynte spillene nedprioritert.

Jeg har nå sikkert tretti spill som jeg har kjøpt og enda ikke har startet å spille. I tillegg har jeg minst ti veldig gode spill jeg har begynt på som jeg ikke har fått fullført. Dette er egentlig både flaut og frustrerende å tenke over. Jeg kaller meg selv en gamer, men lurer nå på om jeg egentlig burde slutte med det. Jeg innbiller meg at en hardbarket gamer i hvert fall fullfører de gode spillene man har begynt på før man hopper videre, noe jeg har store problemer med til tider. Jeg begynner også å innse at det må skje en endring i min holdning overfor spillene. En holdning som egentlig sklir rett inn i det “bruk og kast”-samfunnet vi i dag lever i. Dette er noe jeg ikke er stolt av og noe jeg virkelig ønsker å gjøre noe med.

 

Nå sitter jeg her med Tomb Raider, Grand Theft Auto V og Rayman Legends i “fanget”, alle påbegynt. I tillegg dumper hvert øyeblikk Beyond Two Souls og Bioshock Infinite ned i postkassa. Her må det seriøse prioriteringer til om jeg skal klare fullføre alle disse spillene. I dag har jeg derfor satt meg som mål at jeg skal sette opp en liste med de spillene jeg i dag eier og som jeg har lyst til å fullføre. Deretter skal jeg spille de helt i gjennom (forutsatt at jeg synes de er bra) i den rekkefølgen de er satt opp. Samtidig skal jeg sette lås på lommeboka, både den virtuelle og fysiske, og sperre for nye kjøp av spill frem til jeg har spilt meg helt i gjennom lista. Det blir nok en stor prøvelse og hardt og holde seg, men det er nå verdt et forsøk. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[AvidGamer]

Ja, har samme problem, men har nylig begynt å la være å kjøpe nye spill til jeg har fullført en. Spillene forsvinner jo ikke, de er alltid til å få tak i, dessuten faller de fort i pris.

 

Det er jo egentlig ingen grunn for deg å måtte kjøpe GTAV på lanseringsdato, eller andre spill for den skyld.

 

Takket til det har jeg faktisk spart MYE penger. Eneste tiden jeg stor handler spill er Steam salg og Humble Bundle.

Endret 11. oktober 2013 av AvidGamer

[radiohodet]

Du snakker om mangfold, men skriver mest om konsoll, hvor spillene sloss om å være så like hverandre som overhodet mulig. Skjønner egentlig lite av det du skriver om. Du går ikke glipp av noe om du legger fra deg "Actionspill med påklattet historie og rollespillelementer" X og bare spiller de av dem du får tid til. Spillene løper heller ingen steder, og nye spill til neste generasjons konsoller kommer til å være helt like, kanskje bare enda kortere og enda lettere (om det er mulig), så om du føler du absolutt må fullføre spill, så taler dette til din fordel. Har du forøvrig tenkt på at om du ikke får deg til å fullføre spill du startet på, så kan det ha noe med at de ikke er spesielt bra?

 

På PC derimot, der er det et mangfold, men knapt nok så mye som det pleide å være. Mangfoldet er heldigvis på vei tilbake, noe Kickstarter og Indiebransjen må ta æren for, og framtiden ser lys ut, men virker ikke som om det er dette du egentlig snakker om når du mener at mangfoldet gjør at du ikke klarer å fullføre spill (selv om du nevner indiescenen i et par setninger, men da bare om hvor billig spillene er).

 

Virker mer som tråden burde hete noe ala "Spilltilgjengelighetens forbannelse", siden det du egentlig erger deg over er at det er så lett å kjøpe spill som du aldri får spilt. I den forbindelse så skjønner jeg godt hva du mener, og det er garantert mange som er i samme bås som deg.

[1969]

I noe kanskje. Selv merker jeg at når jeg nærmere slutten på spill jeg liker så stopper jeg veldig ofte spillene noe som jeg tror skyldes at jeg egentlig ikke vil at dem skal ta slutt. Da blir det ofte en lengre pause før jeg avslutter dem.

 

I strategi spill mister jeg ofte lysten da man har kommet til det punktet man vet at nå så gjenstår det bare å rulle over motstanderene så er spillet over om x antall runder.

 

Man har kanskje også blitt litt bortskjemt med spill som man kan spille igjennom etter 4 til 8 timer. At man ikke lengre har den tålmodigheten man hadde før. Eller rett og slett ledig tid til å bruke på dem, når andre forpliktelser er litt viktigere.