Ung ufør

[NikkaYoichi]

Psykiske lidelser er kompliserte greier, men jeg tror som deg, at du med riktig behandlig og hjelp, vil kunne om ikke bli 100% frisk, så i alle fall bli friskere og fungere bedre. (Jeg er hverken lege eller psykolog.) Jeg er sterk motstander av at leger og psykiatrien spesielt, omtaler folk som "en tapt sak". Jeg har nemlig tro på at de aller, aller fleste, så lenge det ikke er snakk om fysiske feil som det ikke er mulig å gjøre noe med, kan hjelpes til å bli bedre - slik at de kan fungere "som normalt".

 

Jeg tror også, at det å være en aktiv del av samfunnet, for veldig mange er en stor del av dette. For min egen del, så holdt jeg på å bli psykisk syk en periode jeg gikk arbeidsledig. Det var ikke bare det at jeg holdt på å gå på veggen av kjedsomhet, men jeg følte meg totalt verdiløs og ting holdt på å skli skikkelig ut. jeg sov nesten ikke og gikk med tanker om å ta livet av meg.

 

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg tror de fleste ønsker å være en del av samfunnet - altså med en jobb og et ellers "normalt" liv. Enten man har psykiske plager, eller fysiske handicap. Når det gjelder schizofreni, så er det snakk om en livstidsprevalens på 1% - noe som innebærer at 1 av 100, får denne diagnosen i løpet av livet. Det er altså adskillig vanligere enn man skulle tro. Det er synd at psykiske lidelser fortsatt har et slikt tabu, forbundet med seg og at folk flest har vanskelig for å takle om noen forteller at de går til psykolog. Jeg for min del, anser det for like vanlig å gå til psykolog, som å gå til fastlegen. Derfor er det bra at du er i behandling for de psykiske utfordringene du har - og du virker oppriktig innstilt på å bli bedre. Første skrittet på veien til å bli frisk(ere), er å i det minste få behandling.

 

Og det er mulig at det er korrekt at du aldri kan bli "frisk", men jeg har som sagt stor tro på at du kan bli frisk NOK, til å fungere mer eller mindre som normalt - for jeg kan aldri tenke meg at 1 av 100 i dette landet, er 100% uføre - pga av schizofreni. Jeg tipper det burde være mulig, slik du også skriver, å lære deg å leve med de utfordringene du har. Det å finne måter å takle de utfordringene på, tror jeg også, kan være nok til at du kan fungere mer eller mindre som normalt, om du ikke blir "100% frisk".(Hvem er vel egentlig det?)

 

Nei, de som virkelig er syke er ikke et problem for skattebetalerne, men de som "naver" er det. De som "naver" er også et problem for de som faktisk ER syke og trenger hjelp og støtte, slik du gjør, fordi man blir mistenkeliggjort i alle sammenhenger. Psykiske lidelser er også noe som ikke synes på utsiden, og fører også til at man i større grad blir mistenkeliggjort og beskyldt for å nave/snylte.

[Annanym]

Det siste du skriver der er en ting som jeg plages mye av. Som du sier, det syns ikke på utsiden.

Men jeg har vært innlagt uttallige ganger og jeg ser jo at mange av de jeg er innlagt med kan du se det på lang avstand, men så er det også mange som jeg aldri ville gjettet at kunne slite psykisk.

De virker utrolig oppegående, de ser friske ut, de er tilstedeværende i hodet og de virker rett og slett helt friske og fine.

Jeg er en av de som ser mye friskere ut enn jeg er, noe som også har resultert i at jeg ikke har fått den hjelpen jeg trenger og fortsatt ikke får nok hjelp og nok oppfølging.

Jeg håper jo å bli såpass frisk at jeg fungerer relativt normalt.
Og som du sier, hvem er vel egentlig helt friske. Vi er alle rare og merkelige på vår egen måte, noen har bare mer av det unormale enn andre. Og dessverre er psykiske lidelser veldig tabu. Og jeg merker at hvis jeg møter på folk jeg har gått på skole med og blir spurt om hva jeg driver med for tiden vet jeg ikke hva jeg skal svare. Jeg har ingen utdanning å vise til, ingen jobb, egentlig ingenting. Og det er veldig vondt for en som helst skulle fungert bra. Jeg kjenner jo endel "navere" ettersom jeg har vært trygdet i noen år nå, og de kaster et veldig dårlig lys på de som er syke. Og jeg vil ikke bli oppfattet som en "naver" når jeg vet at jeg ikke er det.

Men så vet jeg jo at siden jeg ikke er multihandikappet eller noe som er veldig synlig er det veldig fort at folk tenker sånn om meg. Og det er vondt.
Og om det med mistekeliggjøring, jeg begynte med selvskading i svært ung alder, og når jeg ble rundt 14 kom det en trend hvor veldig mange jenter skadet seg selv, jeg for min del skjulte det så godt jeg overhode kunne, mens de som gjorde det fordi det var inn syns det var helt greit å vise det frem. Og når selvskadingen min ble avslørt, fikk jeg bare slengt i trynet: Jasså, du har hengt deg på trenden du også.

Og den sitter faktisk fortsatt igjen, for dessverre er det fortsatt litt inn å drive med det, og det gjør at de som gjør det av psykiske grunner blir sett på i et svært dårlig lys.

Også har vi jo også de som later som de er psykisk syke, de bruker ressurser som kunne vært brukt på de som trenger det, og de setter også da igjen de som faktisk sliter med psykiske plager i et dårlig lys.

Så det å være psykisk syk (pardon my french) er faen ikke lett =(

[1245112654122755325882462]

Siden du ikke forteller noe om årsaken til uføret, så er det umulig for noen her å vurdere om du noen gang kan si fra deg trygden, helt eller delvis.

 

Derfor ville jeg på generelt grunnlag få frem, at hvis du vil og står på og krever å få hjelp - kanskje ville kunne jobbe litt allerede nå? Det virker på meg som at du ønsker å jobbe, men at du ikke har noe annet valg enn å gå ufør. Vel, det er meget mulig at det er muligheter der ute, som du enda ikke er klar over, men det er det bare du som vet noe om - for ingen her kjenner din situasjon.

 

 

I likhet med denne karen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=533681

så mener jeg at det er alt for lett å bli uføretrygdet i Norge, og at veldig mange kunne klart å jobbe delvis og vært delvis trygdet. Det krever selvsagt en del tilrettelegging, og positiv innstilling fra arbeidsgiver, men det er veldig lite som er umulig i denne verden.

 

Uansett, lykke til og håper livssituasjonen din bedrer seg.

 

Red.: Og når det kommer til hva foreldrene dine betaler i skatt - så skal disse pengene betale for sykehus, skoler, veier og alle andre samfunnsgoder også - så det blir nok en litt forenklet løsning du forsøker deg på der.

Jeg forstår ikke denne syklige interesse for å vite om trådstarter sin grunn for uførheten, han lurte på om det noen gang var mulig å gå tilbake i arbeid, svaret er ja, viss man blir frisk. Tråden er ikke for å tilfredsstille deres absurde interesse for å kartlegge bakgrunnen til dette. Endret 14. oktober 2013 av Priim

[NikkaYoichi]

Du burde skaffe deg jobb hos Biltilsynet eller en annen firkantet offentlig etat Priim, om du ikke allerede har en slik jobb.

[1245112654122755325882462]

Du burde skaffe deg jobb hos Biltilsynet eller en annen firkantet offentlig etat Priim, om du ikke allerede har en slik jobb.

Fordi jeg ikke har en sykelig interesse av å vite hvorfor jeg svarer på ett spørsmål uten å stille ett fullstendig irrelevant og krenkende tilbake? Har en meget godt betalt jobb i privat sektor men har jobbet 4,5 år i Forsvaret og tjent landet i offentlig sektor, kall det gjerne 4-kantet om du vil, men å ta piss fra en tastaturrytter, det gidder eg ikkje, adjø.

[Kazuo]

Nei, det er absolutt ikke gitt. Det er veldig mange som går på uføretrygd, som langt fra hadde trengt det, om de hadde fått riktig hjelp og tilrettelegging.

 

lett å si, psykatrien i Norge er kvalmt dårlig og legene i Norge kan være ganske vriene ha med å gjøre pga Norsk helsevesen er veldig konservative..

 

Men selvsagt enig at en del ikke trenger uføre tygd det er jo ganske åpenlyst..

[NikkaYoichi]

Fordi jeg ikke har en sykelig interesse av å vite hvorfor jeg svarer på ett spørsmål uten å stille ett fullstendig irrelevant og krenkende tilbake?

Du skjønner ikke at det er mennesker du snakker med, og der ligger problemet. Det å svare på et spørsmål, krever at man forstår hvorfor spørsmålet stilles og for at vedkommende som stiller spørsmålet skal få svar på det vedkommende vil vite, så krever det at vedkommende stiller det riktige spørsmålet. Og det er særs vanskelig, spesielt for folk som er i en fortvilet situasjon å stille det riktige spørsmålet - nettopp fordi de ikke vet svaret. Derfor, for å gi vedkommende best mulig hjelp og svar på det spørsmålet som stilles - så er det greit å vite om vedkommende faktisk vet hva hun vil ha svar på. Men du er vel blitt så vant til å bare følge ordrette ordrer i dine år i forsvaret, at du har helt glemt å tenke selv.

[1245112654122755325882462]

Du skjønner ikke at det er mennesker du snakker med, og der ligger problemet. Det å svare på et spørsmål, krever at man forstår hvorfor spørsmålet stilles og for at vedkommende som stiller spørsmålet skal få svar på det vedkommende vil vite, så krever det at vedkommende stiller det riktige spørsmålet. Og det er særs vanskelig, spesielt for folk som er i en fortvilet situasjon å stille det riktige spørsmålet - nettopp fordi de ikke vet svaret. Derfor, for å gi vedkommende best mulig hjelp og svar på det spørsmålet som stilles - så er det greit å vite om vedkommende faktisk vet hva hun vil ha svar på. Men du er vel blitt så vant til å bare følge ordrette ordrer i dine år i forsvaret, at du har helt glemt å tenke selv.

Tenke selv? Har du i det hele tatt fullført førstegangstjenesten din? Jeg jobbet som operatør i 4,5 år før jeg be skadet under tjeneste, etter dette har jeg blitt tilbydt flere muligheter til å jobbe videre i Forsvaret, både under e-tjenestene, livvakttjensten og FOH. Så jeg har gitt kommandoer, ledet oppdrag og mennesker i krigssoner du tror du opplever via ett tv-spill. Men allikavel sitter du i dit trygge hjem og rakker ned på di som har og nå beskytter din sikkerhet, di som ofrer liv og helse for at du skal ha det bra, du ønsker å skape ett bilde av at Forsvaret er tankeløse apekatter med en HK som eneste kjennskap. Snakker om å ha liten forståelse..

 

Viss du tar deg bryet og leser første posten så ser du at trådstarter på ett generelt grunnlag spør om det er mulig å komme tilbake 100% i arbeid etter å ha vært ufør, det er ett generelt spørsmål. Svaret er ja, her setter dere griske gribber inn deres sikte på miligheten til å angripe NAV-systemet og dere får dere en skikkelig boner av å melke ut trådstarter for di lidelser han måtte ha tilgrunne for å være ufør. Det er da vitterlig ikke relevant for om det er mulig for uføre på ett generelt grunnlag å komme tilbake i arbeid???

 

Hadde trådstarter ønsket hjelp med sykdommen sin hadde han da for faen spurt i helse-delen forann økonomi-delen? Eller er det bare Forsvaret sine tankeløse inkompetente operatører som følger logikk?

[Annanym]

Jeg er veldig enig med deg Priim i alt du skriver!
Jeg spurte et konkret spørsmål som kunne besvares like fint uten å vite hva som gjør meg ufør og ikke.

Svarte først at jeg ikke ville svare, men så følte jeg meg presset opp i et hjørne og tenkte javel, da får jeg bare si det da....

Men spørsmålet mitt var såpass konkret selvom det var et generelt spm. Dette er jo et spm som gjelder alle som er uføre også. Kan man kvitte seg med hele skiten, eller er man bundet til å være trygdet minimum 20%.

Hvertfall er det veldig viktig for meg å vite det som helst ikke vil være ufør.

Jeg syns poengene du kommer med Priim er veldig saklige og bra!

Takk for god backup! =D

[mobile999]

Jeg forklarte i mitt forrige innlegg hva dette med 20% handler om.

 

Det er ingen regler som gjør at man er bundet til å være ufør resten av livet.

 

Dersom du har flere spørsmål eller det er noe som er uklart, så er det bare å spørre.

[Annanym]

Jeg forklarte i mitt forrige innlegg hva dette med 20% handler om.

 

Det er ingen regler som gjør at man er bundet til å være ufør resten av livet.

 

Dersom du har flere spørsmål eller det er noe som er uklart, så er det bare å spørre.

Takk for det =)

Ja, leste hva du skrev i forrige innlegg =)

Som sagt fortalte min saksbehandler at man kan fryse inntill 80%, men det er sikkert max for å fortsette å være ufør og å kunne gå tilbake til 100% igjen uten å søke på nytt.

Så var bare godt å vite at jeg kan fjerne hele skiten hvis jeg blir såpass frisk =D

[mobile999]

Som sagt fortalte min saksbehandler at man kan fryse inntill 80%, men det er sikkert max for å fortsette å være ufør og å kunne gå tilbake til 100% igjen uten å søke på nytt.

Jeg presiserer:

 

Dersom man får forbedret sin arbeidsevne som ufør, så kan det ytes uførepensjon ned til 20% uførhetsgrad yten å miste statusen som ufør (ingen nye søknader). Dersom man som ufør begynner å arbeide mer enn 80%, så vil man miste statusen som ufør.

[Annanym]

Har skjønt det og fått svar på det =)