Ung ufør

[Annanym]

Hei.

Jeg er 22 år og har søkt om ufør.

Det er overhode ikke noen drømme situasjon å leve på 11000 i mnd resten av livet.

Men nå er det dessverre slik at jeg ikke har noe annet valg enn å bli ufør.

Det jeg lurer på er kan jeg noen gang si ifra meg hele uføretrygden hvis jeg la oss si om 20 år blir frisk?
Vet at man kan fryse inntill 80%, men kan man kun tjene tilsvarende 80% av det du mottok som 100% ufør da, eller er det ingen begresning så lenge jeg ikke jobber mer enn 80% stilling og ikke mottar mer enn 80% lønn?

[1245112654122755325882462]

Ja, viss du blir frisk så er du jo ikke lenger ufør.

[Annanym]

Så bra!
Håper jo på å kunne bli frisk, men var så usikker på om jeg kunne kvitte meg med hele uføretrygden å leve på vanlig inntekt på samme måte som alle andre =)

[Rudde]

Er du så ufør at du blir utelukket fra alle mulige type jobb? Til og med sitte foran en PC og svare på mail?

[mobile999]

Jeg er 22 år og har søkt om ufør.

Det er overhode ikke noen drømme situasjon å leve på 11000 i mnd resten av livet.

 

Dersom du får innvilget uførepensjon, så skal du ha 15000 kroner utbetalt per måned.

 

 

Vet at man kan fryse inntill 80%, men kan man kun tjene tilsvarende 80% av det du mottok som 100% ufør da, eller er det ingen begresning så lenge jeg ikke jobber mer enn 80% stilling og ikke mottar mer enn 80% lønn?

 

Dette høres ut som feilinformasjon.

[1245112654122755325882462]

Er du så ufør at du blir utelukket fra alle mulige type jobb? Til og med sitte foran en PC og svare på mail?

 

Er du ufør så er du ufør, svaret er da selvgitt.

[NikkaYoichi]

Nei, det er absolutt ikke gitt. Det er veldig mange som går på uføretrygd, som langt fra hadde trengt det, om de hadde fått riktig hjelp og tilrettelegging.

[1245112654122755325882462]

Nei, det er absolutt ikke gitt. Det er veldig mange som går på uføretrygd, som langt fra hadde trengt det, om de hadde fått riktig hjelp og tilrettelegging.

 

Det er fortsatt ikke andre sitt problem.

[NikkaYoichi]

Det er problem for følgende parter:

a) Vedkommende som går på trygd. Som du ser, så ønsker vedkommende å jobbe, men sier at han ikke har annet valg. Det er derfor høyst aktuelt å spørre, om vedkommende faktisk ikke kan jobbe, om vedkommende bare får hjelp til å tilrettelegge.

b) Det er et problem for ALLE som betaler skatt.

[1245112654122755325882462]

Det er problem for følgende parter:

a) Vedkommende som går på trygd. Som du ser, så ønsker vedkommende å jobbe, men sier at han ikke har annet valg. Det er derfor høyst aktuelt å spørre, om vedkommende faktisk ikke kan jobbe, om vedkommende bare får hjelp til å tilrettelegge.

b) Det er et problem for ALLE som betaler skatt.

 

Nei, det er ikke det han spørs om i tråden. Det er heller ikke politkk og samfunn delen av forumet, så besvar spørsmålet eller ikke svar i det heile tatt.

[Woods]

Siden trådstarter er anonym uansett, og litt off topic, hva er du sykmeldt med?

[Bolson]

Det er også en realitet at man kan bli friskere med årene, at teknologi kan gjøre personer i stand til å gjøre arbeid som man tidligere ikke kunne. F.eks har datateknologi åpnet mulighet for mange med betydelige handikapp (bevegelseshemminger, synshemminger, hørselshemminger) å utføre en lang rekke jobber som de var forhindret fra tidligere. F.eks er det fullt mulig for bevegelseshemmede å arbeid på et moderne sagbruk, hvor mesteparten styres fra et databasert kontrollrom.

 

Utvikling av medisinsk teknologi kan også gjøre det mulig å arbeide en gang i framtiden.

 

@ Annanym:

 

Du vil uansett ikke bli definert som ufør resten av livet, uførheten vil vurderes med jevne mellomrom. Og i realiteten har du betydelige muligheter i de fleste tilfeller til å komme deg ut i en arbeidssituasjon. Mye av det kommer an på egen vilje og at du gjør valg som kan gi deg framtidige muligheter. F.eks tilegne seg kompetanse som gjør det mulig å arbeide med de problemene du har.

 

@ Priim:

 

At man blir definert som 100 % ufør betyr ikke nødvendigvis at man ikke har arbeidsevne, men at arbeidsevnen kun i marginal grad kan la seg bruke. Det er også en realitet at en del blir definert som 100 % uføre selv om arbeidevne finne, rett og slett fordi vi ikke har et arbeidsliv hvor tilpassing lar seg gjøre i stor nok grad.

[1245112654122755325882462]

Det er også en realitet at man kan bli friskere med årene, at teknologi kan gjøre personer i stand til å gjøre arbeid som man tidligere ikke kunne. F.eks har datateknologi åpnet mulighet for mange med betydelige handikapp (bevegelseshemminger, synshemminger, hørselshemminger) å utføre en lang rekke jobber som de var forhindret fra tidligere. F.eks er det fullt mulig for bevegelseshemmede å arbeid på et moderne sagbruk, hvor mesteparten styres fra et databasert kontrollrom.

 

Utvikling av medisinsk teknologi kan også gjøre det mulig å arbeide en gang i framtiden.

 

@ Annanym:

 

Du vil uansett ikke bli definert som ufør resten av livet, uførheten vil vurderes med jevne mellomrom. Og i realiteten har du betydelige muligheter i de fleste tilfeller til å komme deg ut i en arbeidssituasjon. Mye av det kommer an på egen vilje og at du gjør valg som kan gi deg framtidige muligheter. F.eks tilegne seg kompetanse som gjør det mulig å arbeide med de problemene du har.

 

@ Priim:

 

At man blir definert som 100 % ufør betyr ikke nødvendigvis at man ikke har arbeidsevne, men at arbeidsevnen kun i marginal grad kan la seg bruke. Det er også en realitet at en del blir definert som 100 % uføre selv om arbeidevne finne, rett og slett fordi vi ikke har et arbeidsliv hvor tilpassing lar seg gjøre i stor nok grad.

Jeg vet hva det vil si å være ufør, det jeg påpeker er at det er ikke det man diskuterer i denne tråden.

[Annanym]

Jeg ser at enkelte mener at siden jeg kan sitte ved pcen er jeg ikke så syk at jeg kan være ufør.
Mye kan være grunner til at folk er ufør, og det at du spør syns jeg ikke hører hjemme. Jeg har ikke noe behov for at andre skal vite hva som gjør at det er slik det er blitt.
Jeg har gått på AAP siden 2009, og har ikke hatt bedring. Nå er det gått 4 år og da skal AAP i grunn avsluttes. Vi har vært i møter for å se om en forlengelse av AAP vil være til hjelp, men i min situasjon er det dessverre ikke det.

 

 

 

 

Dersom du får innvilget uførepensjon, så skal du ha 15000 kroner utbetalt per måned.

 

 

 

Dette høres ut som feilinformasjon.

Det min saksbehandler fortalte meg var at min inntekt vil være den samme som den er nå selvom jeg går over til å bli ufør. Kan jeg spørre hvor du har det med 15000 fra? For det står jo også at de som er ung ufør får den satsen de gjør fordi de ikke har hatt like stor mulighet til å jobbe de årene før man blir ufør.
Det står jo at hva du mottar beregnes ut av dine 3 beste lønnsår av dine 5 siste år før du ble ufør.
Så derfor forsto jeg det sånn at den satsen jeg har nå, vil jeg fortsette med.

 

Det var min saksbehandler som sa at man kan fryse inntill 80%, så da tror jeg jo at han har det fra en rett kilde, men kan meget mulig være at du har rett!

[Imsvale]

Det min saksbehandler fortalte meg var at min inntekt vil være den samme som den er nå selvom jeg går over til å bli ufør. Kan jeg spørre hvor du har det med 15000 fra? For det står jo også at de som er ung ufør får den satsen de gjør fordi de ikke har hatt like stor mulighet til å jobbe de årene før man blir ufør.

 

Husk å søke om bostøtte.

[Annanym]

 

Husk å søke om bostøtte.

Takk for tipset! =)

Mottok bostøtte den lille perioden jeg bodde for meg selv, men grunnet sykdom måtte jeg flytte hjem til foreldre i påvente av en bolig med tilrekkelig oppfølging så jeg kan bo alene

[mobile999]

Kan jeg spørre hvor du har det med 15000 fra?

 

Det var min saksbehandler som sa at man kan fryse inntill 80%, så da tror jeg jo at han har det fra en rett kilde, men kan meget mulig være at du har rett!

Man skal være svært kritisk til informasjon som kommer fra saksbehandlere i Nav.

 

Du har sannsynligvis fått AAP beregnet som minstesats på 2G. Dersom du fikk innvilget AAP "på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert", så skulle du hatt minste årlige ytelse på 2,44 ganger grunnbeløpet. Ref: Folketrygdlovens § 11-16

 

Når det gjelder beregningen av størrelsen på uførepensjonen så gjelder følgende:

§ 3-21. Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940

Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år.

Ref: Folketrygdlovens § 3-21.

 

Det saksbehandleren mener med frysing inntil 80% er følgende:

 

"Ved økt arbeidsinnsats med hvilende pensjonsrett kan det ytes uførepensjon med en uføregrad ned til 20 prosent." Ref: http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-036.html#12-11

Endret 12. oktober 2013 av mobile999

[Annanym]

Det er problem for følgende parter:

a) Vedkommende som går på trygd. Som du ser, så ønsker vedkommende å jobbe, men sier at han ikke har annet valg. Det er derfor høyst aktuelt å spørre, om vedkommende faktisk ikke kan jobbe, om vedkommende bare får hjelp til å tilrettelegge.

b) Det er et problem for ALLE som betaler skatt.

B) Så fint for deg at du slipper å tenke på at det er dine skattepenger da, for mine foreldre skatter mer i mnd enn hva jeg får i brutto, så da kan jeg jo igrunn tenke at det er de som forsørger meg og gir meg lønn... Saken løst!

Men skjønner godt at det er VELDIG irriterende for de som jobber og skatter å vite at de jobber og sliter for de jeg kaller "navere", som egentlig kunne jobbet, men som syns det er chill å kunne være hjemme å henge med de andre "naver´ne" på café å få lønn likevel. Det har jeg null problemer med å forstå! Så vet du hvertfall det =)

[NikkaYoichi]

Siden du ikke forteller noe om årsaken til uføret, så er det umulig for noen her å vurdere om du noen gang kan si fra deg trygden, helt eller delvis.

 

Derfor ville jeg på generelt grunnlag få frem, at hvis du vil og står på og krever å få hjelp - kanskje ville kunne jobbe litt allerede nå? Det virker på meg som at du ønsker å jobbe, men at du ikke har noe annet valg enn å gå ufør. Vel, det er meget mulig at det er muligheter der ute, som du enda ikke er klar over, men det er det bare du som vet noe om - for ingen her kjenner din situasjon.

 

 

I likhet med denne karen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=533681

så mener jeg at det er alt for lett å bli uføretrygdet i Norge, og at veldig mange kunne klart å jobbe delvis og vært delvis trygdet. Det krever selvsagt en del tilrettelegging, og positiv innstilling fra arbeidsgiver, men det er veldig lite som er umulig i denne verden.

 

Uansett, lykke til og håper livssituasjonen din bedrer seg.

 

Red.: Og når det kommer til hva foreldrene dine betaler i skatt - så skal disse pengene betale for sykehus, skoler, veier og alle andre samfunnsgoder også - så det blir nok en litt forenklet løsning du forsøker deg på der.

Endret 14. oktober 2013 av NikkaYoichi

[Annanym]

Forstår at det kan være vanskelig for folk å svare ja eller nei, når man ikke vet hva som gjør at jeg er syk.
Det er omfattende psykiske lidelser som gjør at jeg ikke fungerer av egen maskin, og ikke klarer å holde hverken en jobb eller studier.
Dette er noe jeg har slitt med siden jeg var liten, og disse plagene gjør det helt umulig for meg å jobbe sånn som situasjonen er nå og har vært i mange år.
Så sånn som jeg tenker det, selvom jeg har endel diagnoser som tilsier at jeg faktisk aldri skal kunne klare å jobbe eller studere, håper jeg jo på at med masse og riktig behandling at jeg en gang senere i livet vil bli såpass frisk at jeg kan jobbe. Jeg vil klare å trosse leger og psykologer og alle de som sier at jeg aldri vil kunne jobbe.
Men jeg vet selv at de har helt rett nå.
Men jeg tenker også på Arnhild Lauveng (vet ikke om dere har hørt om henne?), men hun hadde diagnosen schizofreni og ble fortalt at hun ALDRI kom til å bli frisk, fordi de mener at schizofreni er noe man aldri kan bli kvitt, i likhet med hva som sies om mine diagnoser. Jeg hører det samme som hun fikk høre. Du kan aldri bli frisk....
Arnhild var så syk at hun var på lukket psykiatrisk i 10 år hvis jeg ikke husker feil av antall år, men uansett.

Poenget mitt er at hun ville begynne å studere (mens hun var på lukket avdeling) og alle sa at hun ikke ville klare det.

Den dag i dag er hun kvitt schizofrenien, hun er en aktiv foredragsholder og hun er utdannet Psykolog.

Jeg håper, at selvom jeg får høre nå at jeg aldri kan bli frisk med mine diagnoser at jeg hvertfall kan klare å leve med dem på en slik måte at jeg kan fungere i samfunnet å klare å jobbe.

De har helt rett i at jeg ikke kan det nå, men jeg tenker at selvom de sier at mine diagnoser gjør det umulig, tenker jeg at jeg vil klare det, men at jeg trenger masse tid og behandling!
Så derfor ville jeg vite om jeg kunne si den fra meg hvis jeg skulle bli såpass frisk! =D

Og jeg ser selvfølgelig den med sykehus og skoler og diverse sånt, men jeg vil ikke kalle meg selv et problem for ALLE som betaler skatt som du skrev, for jeg vet at sånn som det er nå, er jeg en av de som tilhører gruppen ufør og ikke en "naver", men håper å kunne bli frisk og jobbe og tjene mine egne penger.

Men en ting skal sies, jeg jobber 24 timer i døgnet 365 dager i året, men ikke på samme måte som folk flest.

Men hver eneste dag og hver eneste time i mitt liv er en tung og fryktelig slitsom jobb.