oppgave i makroøkonomi

[kwah]

Kan noen hjelpe meg? Hvordan finner man egentlig ut hva svaret er på denne oppgaven?:

:

 

Vi antar at et samfunn kan beskrives med følgende modell:

1. Y = C + I + G + (X – IM)
2. C = 0,8(Y – T) + 3
3. IM = 0,4Y + 5
4. I er eksogent gitt
5. X er eksogent gitt
6. G og T er finanspolitiske virkemidler

I modellen uttrykkes alle størrelser i milliarder kroner og faste priser.

Besvar følgende spørsmål ut fra modellen:

1. Vis at relasjon i. er oppfylt når Y = 50, I = 6, X = 25, G = 10, T = 11,25
2. Vi antar at full sysselsetting oppnås når Y = 60. Myndighetene ser full sysselsetting som en vesentlig målsetting. Vis med utgangspunkt i modellen hvordan myndighetene ved hjelp av sin finanspolitikk kan sørge for full sysselsetting
3. Ta utgangspunkt i likevektssituasjonen under spørsmål 1. Anta at eksporten på grunn av vanskelige avsetningsforhold i verdensmarkedet svikter med 1,5 milliarder kroner.
   1. Hvordan vil denne svikten slå ut i BNP?
   2. Dersom svikten forutsettes å kunne kompenseres med en økning i private investeringer, hvor stor må i så fall økningen i investeringene være?
   3. Nevn kort noen momenter som taler for at det kan være vanskelig å få til en tilstrekkelig økning i private investeringer i en slik situasjon
   4. Forutsett at myndighetene makter å stimulere private investeringer tilstrekkelig til at aktiviteten i økonomien opprettholdes. Hvordan vil dette påvirke arbeidssituasjonen for "den menige mann" i samfunnet?
4. Hva blir den samlede virkningen på betalingsbalansen (NX = X – IM) av eksportsvikten og økningen i de private investeringene?
5. Anta at myndighetene prioriterer problemene med betalingsbalansen foran full sysselsetting. Beskriv ved hjelp av modellen hvilke tiltak som kan komme på tale for å eliminere underskuddet på betalingsbalansen

 

Takk for hjelpen

Endret 11. oktober 2013 av kwah

[Gjest Slettet+9871234]

1. Sett inn og regn ut. Bruk de andre ligningene (2) og (3).

 

2. Regn ut multiplikatorvirkningene (vist her http://dinnettavis.no/#handlingsregel-skatt-inflasjon) av T og G. Løs for Y = 60.

 

3. Multiplikatorvirkninger. Vanskelig å få til investeringer i konkurranseutsatt næringsliv når verdensmarkedet svikter, arbeidere i eksportnæringer (bedrifter) sies opp og noen finner arbeide i skjermede og importkonkurrerende næringer etc. Man kan oppleve friksjons- konjunktur- og strukturledighet. Omstillinger tar tid av ulike grunner.

 

4. Her må du bruke ligning 3 at IM = 0,4Y + 5. Når I økes, økes Y som via 3 krever økt import IM. X er eksogent gitt, dvs. ikke forklart med noen relasjon i modellen. X sies å være eksogent gitt utenfor modellen. Det er lettest. Endringen i X er gitt i oppgaven. Nettovirkningen på betalingsbalansen blir økt import og redusert eksport, altså en svekket betalingsbalanse (NX = X – IM)

(Ikke med i oppgaven: Man kan selvsagt også lage en relasjon for X. For eksempel at X er en funkson av konkurranseevne samt en indikator for (inntekts / import) veksten ute i verden. Eksporten kan generelt vokse ved at vi tar markedsandeler og / eller at markedene vokser).

 

5. I modellen, kan det gis offentlige tilskudd og skattelette til eksportnæringen. (Utenfor modellen er devaluering et naturlig virkemiddel),

 

Raskt altfor kort svar som jeg ikke garanterer presisjonen av. Du må lese selv og gi mer utførlige svar med begrunnelse. Min telegramstil holder ikke som besvarelse. Det er hint som du må bidra mer utførlig med selv.

Endret 11. oktober 2013 av Slettet+9871234

[kwah]

er jeg i nærheten av noe her, eller er alt helt styrgalt?

 

∆Y = ∆C + ∆G - ∆IM
∆C = 0,8(∆Y - ∆T) = 0,8∆Y – 0,8∆T
∆IM = 0,4∆Y
∆Y = 0,8∆Y – 0,8∆T + ∆G – 0,4∆Y
∆Y – 0,8∆Y + 0,4∆Y = - 0,8∆T +∆G
0,6∆Y/0,6 = -0,8∆T/0,6 + ∆G/0,6
∆Y = -0,8∆T/0,6 + ∆G/0,6
∆Y = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G]
10 = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G]
6 = -0,8∆T + ∆G
6 = ∆G
6 = -0,8∆T = -6/0,8 = -7,5
10 = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G] = 1,666666667 [0 + 6] = 10
10 = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G] = 1,666666667 [-7,5 + 0] = -12,5
∆Y = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G] = 1,666666667 [0 + 6] = 10
∆Y = 1/0,6 [-0,8∆T + ∆G] = 1,666666667 [-7,5 + 0] = -12,5
∆G = 10
∆T = -12,5
Y = C + I + G + (X – IM)
Y = 0,8(Y – T)+3 + I + G + (X – 0,4Y + 5)
Y = 0,8(50 – 11,25)+3 + 6 + 20 + (25 – 0,4(50) + 5)
Y = 0,8(50) + 0,8(-11,25) + 3 + 6 + 20 + (25 – 25)
Y = 40 – 9 + 3 + 6 + 20 + 0
Y = 60
Y = C + I + G + (X – IM)
Y = 0,8(Y – T)+3 + I + G + (X – 0,4Y + 5)
Y = 0,8(50 – (-1,25))+3 + 6 + 10 + (25 – 0,4(50) + 5)
Y = 0,8(50) - 0,8(-1,25) + 3 + 6 + 10 + (25 – 25)
Y = 40 + 1 + 3 + 6 + 10 + 0
Y = 60

[kwah]

hvilke to variabler i "modell 1" fanger opp resultatene av forskjellig kredittpolitikk?

[kwah]

1. Sett inn og regn ut. Bruk de andre ligningene (2) og (3).

 

2. Regn ut multiplikatorvirkningene (vist her http://dinnettavis.no/#handlingsregel-skatt-inflasjon) av T og G. Løs for Y = 60.

 

3. Multiplikatorvirkninger. Vanskelig å få til investeringer i konkurranseutsatt næringsliv når verdensmarkedet svikter, arbeidere i eksportnæringer (bedrifter) sies opp og noen finner arbeide i skjermede og importkonkurrerende næringer etc. Man kan oppleve friksjons- konjunktur- og strukturledighet. Omstillinger tar tid av ulike grunner.

 

4. Her må du bruke ligning 3 at IM = 0,4Y + 5. Når I økes, økes Y som via 3 krever økt import IM. X er eksogent gitt, dvs. ikke forklart med noen relasjon i modellen. X sies å være eksogent gitt utenfor modellen. Det er lettest. Endringen i X er gitt i oppgaven. Nettovirkningen på betalingsbalansen blir økt import og redusert eksport, altså en svekket betalingsbalanse (NX = X – IM)

 

(Ikke med i oppgaven: Man kan selvsagt også lage en relasjon for X. For eksempel at X er en funkson av konkurranseevne samt en indikator for (inntekts / import) veksten ute i verden. Eksporten kan generelt vokse ved at vi tar markedsandeler og / eller at markedene vokser).

 

5. I modellen, kan det gis offentlige tilskudd og skattelette til eksportnæringen. (Utenfor modellen er devaluering et naturlig virkemiddel),

 

Raskt altfor kort svar som jeg ikke garanterer presisjonen av. Du må lese selv og gi mer utførlige svar med begrunnelse. Min telegramstil holder ikke som besvarelse. Det er hint som du må bidra mer utførlig med selv.

Takk for svar! tror jeg fikk til alle oppgavene med din hjelp.

 

har en oppgave til.

Den handler om Den store Depresjonen i USA.

Har du noen tips til hvordan jeg løser den?

Takk for hjelpen

 

1. Den Store Depresjonen – anvendelse av Modell 1 på økonomisk historie

For å analysere depresjonen og svare på spørsmålene under, ta utgangspunkt i Modell 1 på tilvekstform, dvs:

ΔY = [tex]\frac{ΔZ⁰+ΔG-0,8ΔT⁰-100Δi}{1-0,8(1-t)+0,3}[/tex] der ΔZ⁰ = ΔC⁰ + ΔI⁰ + ΔX⁰

Anta at skatteraten, t, er konstant og lik 0,2 gjennom hele analysen. Alle tall er i mrd kr, unntatt i, som er ubenevnt (eller i % når vi multipliserer med 100).

1. Vi starter vår analyse i 1928, dvs året før børskrakket. Dette året strammet myndighetene inn kredittpolitikken, og virkningene av dette førte til fall i investeringsetterspørselen fra 1928 til 1929 og videre til 1930.
   • «Kredittpolitikk» er ikke en variabel i Modell 1. Men vi har to variabler som fanger opp resultatene av forskjellige typer kredittpolitikk. Hvilke kan det være? Ta med i betraktningen muligheter for å resonnere litt utenfor modellen, og la eksogene variabler representere sjokket.
2. Ut fra Figur 3, som viser utviklingen i BNP gjennom analyseperioden og enda noen år, kan det se ut til at BNP var ca 105 mrd $ i 1929. I 1930 hadde BNP falt til ca 90 mrd $. Beregn hvor store endringer i de to aktuelle variablene fra a) som ville ført til et så stort fall i BNP. Anta etter tur at bare den ene variabelen endrer seg, mens den andre holdes konstant.
3. I 1930 og -31 ble amerikansk økonomi rammet av en rekke økonomiske sjokk, som hver enkelt kunne vært nok til å utløse en krise. Ta for deg hvert enkelt sjokk, og diskuter om modellen kan brukes til å fange opp denne typen sjokk.
4. New Deal-politikken førte til at BNP økte 33% fra 1933 til 1937, og arbeidsledigheten sank til ca 15% i 1937 (fra ca 25% i 1933). New Deal var en omfattende tiltakspakke som delvis var inkonsistent, dvs at tiltakene motvirket hverandre.
   • Den viktigste virkningen av politikken var psykologisk – folk fikk tilbake troen på fremtiden, og begynte å bruke penger igjen. Hvordan ville du uttrykt det ved hjelp av variablene i modellen?
5. I 1938 kom et tilbakeslag i økonomien, og arbeidsledigheten steg igjen, fra 14% på det laveste i 1937 til 19% i 1938. Hva var årsakene til dette tilbakeslaget, og hvordan kan vi uttrykke det ved hjelp av modellen?
6. Samtidig sank BNP fra ca 90 mrd $ i 1937 til ca 84 mrd $ i 1937. Dersom de to viktigste forklaringene på tilbakeslaget virket like sterkt, slik at hver av dem førte til at BNP falt med 3 mrd $, hvor store må endringene i forklaringsvariablene ha vært?

Endret 13. oktober 2013 av kwah

[the_last_nick_left]

Det aller første du må gjøre er å tilpasse modellen til å ha en endogen T (men eksogen t). Så ville jeg ha sagt en setning eller to om hva de forskjellige eksogene variablene representerer, og deretter litt om hvorvidt sjokket/børskrakket kan representeres ved disse og om/hvordan disse blir påvirket av en mer ekspansiv kredittpolitikk.Oppgave 2 er bare regnetrening i å sjokke de forskjellige variablene i modellen på redusert form, det bør være rett frem.

 

Oppgave 3 refererer til noen konkrete sjokk som jeg antar du har hatt undervisning om/ det står om i bøkene dine, jeg husker ikke det detaljerte forløpet. Jeg hadde dessverre aldri noe særlig økonomisk historie.

 

Når det gjelder oppgave 4 handler det igjen om å forstå/forklare litt hva de forskjellige variablene betyr. Det at folk bruker penger igjen, betyr to ting: De konsumerer mer og de investerer mer. Hvordan vil du uttrykke de to tingene?

 

I oppgave 5 er det igjen snakk om spesifikke hendelser jeg ikke vet noe om. I oppgave 6 skal du bare bruke multiplikatoren og sette inn for "Delta Y".

 

Da håper jeg jeg har dyttet deg litt i riktig retning. Hvis det er noe annet er det bare å spørre, men jeg svarer aldri direkte, jeg bare spør deg tilbake for å prøve å få deg til å skjønne det selv..

[Gjest Slettet+9871234]

1. Den Store Depresjonen – anvendelse av Modell 1 på økonomisk historie

 

Modellen burde du greie selv nå. Du får heller hint om kjøtt og blod til besvarelsen. Ikke skriv for mye. I begrensningen kjenner mesteren seg. Ikke gjør det vanskelig. "Make it simple, as simple as possible, but no simpler".

 

Du finner mye (ofte også samfunnsøkonomiske modeller) på YouTube:

 

http://www.youtube.com/results?search_query=the+great+depression&oq=the+great+de&gs_l=youtube.1.1.0l10.1408.11862.0.13979.20.17.3.0.0.0.550.3480.8j2j4j0j2j1.17.0...0.0...1ac.1.11.youtube.iW__qIXU_lo

 

Litteratur:

 

http://www.amazon.com/Books-about-the-Great-Depression/lm/R1E236J16T8KYG

 

Paul Krugman books

 

https://www.google.no/search?q=Paul+Krugman+kgun&oq=Paul+Krugman+kgun&aqs=chrome..69i57.4095j0j7&sourceid=chrome&espv=210&es_sm=122&ie=UTF-8#es_sm=122&espv=210&q=Paul+Krugman+books&safe=off&stick=H4sIAAAAAAAAAGOovnz8BQMDgxYHsxCnfq6-gWFJtomxEoKpJeBYWpKRXxSS75Sfn-2fl1PJYWVisqeO-9ziutQVi5Uu8OYZLJ4JAO-YYw9HAAAA

 

Spesietl de med depression i tittelen.

 

http://www.irrationalexuberance.com/

 

Se også: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1543488

 

Du finner nok noen artikler og PDF dokumenter på nettet som burde være av interesse.

 

P.S.

 

IS / LM modellen er godt forklart på YouTube. Jeg vet ikke hvor godt ulike Keynes modeller er forklart. Noe må du jo gjøre selv. Synes selv jeg gav for mange hint i min første post.

Endret 14. oktober 2013 av Slettet+9871234

[kwah]

 

 

Modellen burde du greie selv nå. Du får heller hint om kjøtt og blod til besvarelsen. Ikke skriv for mye. I begrensningen kjenner mesteren seg. Ikke gjør det vanskelig. "Make it simple, as simple as possible, but no simpler".

 

Du finner mye (ofte også samfunnsøkonomiske modeller) på YouTube:

 

http://www.youtube.com/results?search_query=the+great+depression&oq=the+great+de&gs_l=youtube.1.1.0l10.1408.11862.0.13979.20.17.3.0.0.0.550.3480.8j2j4j0j2j1.17.0...0.0...1ac.1.11.youtube.iW__qIXU_lo

 

Litteratur:

 

http://www.amazon.com/Books-about-the-Great-Depression/lm/R1E236J16T8KYG

 

Paul Krugman books

 

https://www.google.no/search?q=Paul+Krugman+kgun&oq=Paul+Krugman+kgun&aqs=chrome..69i57.4095j0j7&sourceid=chrome&espv=210&es_sm=122&ie=UTF-8#es_sm=122&espv=210&q=Paul+Krugman+books&safe=off&stick=H4sIAAAAAAAAAGOovnz8BQMDgxYHsxCnfq6-gWFJtomxEoKpJeBYWpKRXxSS75Sfn-2fl1PJYWVisqeO-9ziutQVi5Uu8OYZLJ4JAO-YYw9HAAAA

 

Spesietl de med depression i tittelen.

 

http://www.irrationalexuberance.com/

 

Se også: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1543488

 

Du finner nok noen artikler og PDF dokumenter på nettet som burde være av interesse.

 

P.S.

 

IS / LM modellen er godt forklart på YouTube. Jeg vet ikke hvor godt ulike Keynes modeller er forklart. Noe må du jo gjøre selv. Synes selv jeg gav for mange hint i min første post.

 

 

«Kredittpolitikk» er ikke en variabel i Modell 1. Men vi har to variabler som fanger opp resultatene av forskjellige typer kredittpolitikk. Hvilke kan det være?

 

Y, C, I, G, X og IM, eller alle variablene, blir påvirket av kredittpolitikken. i oppgaven står det at det kun er to variabler som fanger opp resultatene av kredittpolitikk. betyr dette at oppgaven er helt håpløs?

 

Ta med i betraktningen muligheter for å resonnere litt utenfor modellen, og la eksogene variabler representere sjokket.

 

Hvilke betraktninger er det snakk om her? og hvilket sjokk er det jeg skal representere?

 

og så vidt jeg kan se er det ikke oppgitt noen tall i opggaven. hvordan skal jeg da regne ut svarene?

[kwah]

Det aller første du må gjøre er å tilpasse modellen til å ha en endogen T (men eksogen t). Så ville jeg ha sagt en setning eller to om hva de forskjellige eksogene variablene representerer, og deretter litt om hvorvidt sjokket/børskrakket kan representeres ved disse og om/hvordan disse blir påvirket av en mer ekspansiv kredittpolitikk.Oppgave 2 er bare regnetrening i å sjokke de forskjellige variablene i modellen på redusert form, det bør være rett frem.

 

Oppgave 3 refererer til noen konkrete sjokk som jeg antar du har hatt undervisning om/ det står om i bøkene dine, jeg husker ikke det detaljerte forløpet. Jeg hadde dessverre aldri noe særlig økonomisk historie.

 

Når det gjelder oppgave 4 handler det igjen om å forstå/forklare litt hva de forskjellige variablene betyr. Det at folk bruker penger igjen, betyr to ting: De konsumerer mer og de investerer mer. Hvordan vil du uttrykke de to tingene?

 

I oppgave 5 er det igjen snakk om spesifikke hendelser jeg ikke vet noe om. I oppgave 6 skal du bare bruke multiplikatoren og sette inn for "Delta Y".

 

Da håper jeg jeg har dyttet deg litt i riktig retning. Hvis det er noe annet er det bare å spørre, men jeg svarer aldri direkte, jeg bare spør deg tilbake for å prøve å få deg til å skjønne det selv..

 

«Kredittpolitikk» er ikke en variabel i Modell 1. Men vi har to variabler som fanger opp resultatene av forskjellige typer kredittpolitikk. Hvilke kan det være?

 

Y, C, I, G, X og IM, eller alle variablene, blir påvirket av kredittpolitikken. i oppgaven står det at det kun er to variabler som fanger opp resultatene av kredittpolitikk. betyr dette at oppgaven er helt håpløs?

 

Ta med i betraktningen muligheter for å resonnere litt utenfor modellen, og la eksogene variabler representere sjokket.

 

Hvilke betraktninger er det snakk om her? og hvilket sjokk er det jeg skal representere?

 

og så vidt jeg kan se er det ikke oppgitt noen tall i opggaven. hvordan skal jeg da regne ut svarene?

[Gjest Slettet+9871234]

 

«Kredittpolitikk» er ikke en variabel i Modell 1. Men vi har to variabler som fanger opp resultatene av forskjellige typer kredittpolitikk. Hvilke kan det være?

 

Hva tror du selv?

 

De samme variablene som påvirkes av renten. Hvilke tror du det er? Import? Nei. Offentlige utgifter? Heller ikke.

[kwah]

 

Hva tror du selv?

 

De samme variablene som påvirkes av renten. Hvilke tror du det er? Import? Nei. Offentlige utgifter? Heller ikke.

er ganske sikker på at det er investeringer, men usikker på den andre. kan det er konsum?

[Gjest Slettet+9871234]

Ja. Kreditt og rente påvirker såvel investering som konsum.