Slank deg med matbilder

[Lars Dongeri Oppholdsnes]

Og slik opp og nedgang i vekt ser jeg bare på som latterlig.

Det sier meg noe om hvor lite kontroll en person har over seg selv og sine behov om man holder på slik

 

Det er vel ofte psykiske problemer som ligger bak svært overvektige. Alternativt er man litt korka og velger konsekvent kortsiktig nytelse, framfor langsiktige mål.

 

Selv sliter jeg med angst og depresjon. Suget etter å spise noe, for å roe ned kroppen kan være utrolig stort. Det er dermed mer enn bare "svak vilje" som ligger i bunnen.

 

Når man får angst, så går kroppen i en "flykt eller kjemp" modus, som flytter blodet bort fra unødvendige organer og til muskler mm. Dette virker bl.a. inn på tarmene som delvis tømmes for blod. Dette gir igjen en effekt, som gir "sommerfugler i magen" med økt sultfølelse og søttrang.

 

Den eneste gode løsningen på sikt, er å endre kosthold. Slankekurer kan være OK for å gi motivasjon, men det er bare tåpelig dersom man returnerer til det gamle matregimet.

 

Det siste halvåret har jeg kuttet mye ned på karbohydrater og opp med proteiner. Kun få brødskiver pr dag og droppet poteter. Det har hjulpet ganske bra på vekten, og om jeg kan stabilisere den der jeg er nå (90+), så skal jeg være fornøyd.

[Keyzer28]

Jeg snakker om volum, ikke mat-typer. Kompisen min som jeg nevnte lenger oppe er av gourmet-typen, men gourmetmat er ikke auto mer mager eller sunnere enn hamburgeren.

 

Det er i hovedsak kun en grunn (såsant de ikke har en ekte sjukelig årsak, noe som er sjeldent) for at folk blir feite og det er at de rett og slett spiser mer enn de forbrenner. Løsningen er enkel: Spis mindre (samme hva de spiser gjelder det samme).

 

Tor

 

Joda, men denne balansen finner man selv ut av. Selv holdt jeg på med vekttrening i mange år, styra med dietter både for å gå opp i volum og ned i fettmengde, så jeg vet veldig godt hva som fungerer for meg både mht kosthold og trening. Noe jeg aldri har gjort, dog, er å gå sulten. Tvert imot var jeg alltid fokusert på å få i meg nok føde - heller det enn for lite. Men etter at jeg sluttet med fokuset på kropp og trening og et strikt kosthold ble et ork, fant jeg ut at det som fungerer for meg er balansert trening kombinert med et "normalt" kosthold (der jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det).

 

Kjenner jeg at beltet strammer etter juleferien tar jeg det med godt humør, og legger inn noen ekstra treningsøkter i ukene som kommer.

 

Dette fungerer aldeles glimrende for meg.

 

Bak i skallen ligger selvfølgelig kunnskapen jeg den gang opparbeidet meg om kosthold og egen kropp, så jeg vet veldig godt hva de ulike måltidene inneholder av næringsstoffer. Jeg er bare langt mer fokusert på hva maten inneholder av god næring enn av negativ (dette tåler jeg siden jeg trener), og de fleste måltider inneholder, tross det usunne, mye kroppen trenger.

 

Det kan i liten grad sies om godteri og kebab, og jeg omtaler det derfor som "drittmat".

 

En biff med tilbehør kan også være lite forenlig med nedflesking, men biffen inneholder i det minste de proteinene jeg trenger. Det gratinerte tilbehøret som alene ville vært svært usunt, spiser jeg med god samvittighet fordi jeg vet at jeg skal trene dagen etter.

 

 

[IceBlitz]

 

Det er vel ofte psykiske problemer som ligger bak svært overvektige. Alternativt er man litt korka og velger konsekvent kortsiktig nytelse, framfor langsiktige mål.

 

Selv sliter jeg med angst og depresjon. Suget etter å spise noe, for å roe ned kroppen kan være utrolig stort. Det er dermed mer enn bare "svak vilje" som ligger i bunnen.

 

Når man får angst, så går kroppen i en "flykt eller kjemp" modus, som flytter blodet bort fra unødvendige organer og til muskler mm. Dette virker bl.a. inn på tarmene som delvis tømmes for blod. Dette gir igjen en effekt, som gir "sommerfugler i magen" med økt sultfølelse og søttrang.

 

Den eneste gode løsningen på sikt, er å endre kosthold. Slankekurer kan være OK for å gi motivasjon, men det er bare tåpelig dersom man returnerer til det gamle matregimet.

 

Det siste halvåret har jeg kuttet mye ned på karbohydrater og opp med proteiner. Kun få brødskiver pr dag og droppet poteter. Det har hjulpet ganske bra på vekten, og om jeg kan stabilisere den der jeg er nå (90+), så skal jeg være fornøyd.

 

 

Jeg tror det er flere som blir deprimerte og får angst over å ha spist seg feite når de egentlig var friske og slanke, enn at folk blir feite utelukkende pga angst og depresjon.

 

Norge har et av verdens største antall overvektige personer i forhold til befolkningen, vi ligger rett bak USA. Hvis det hadde vært slik at de fleste blir feite pga depresjon og angst, så sier man altså at depresjon skyldes geografi og ikke levekår? Det blir feil mener nå jeg hvertfall, for vi har det bedre enn i noen andre land her i Norge.

 

Dette er hvertfall det jeg belager meg på, at mange blir deprimerte fordi dem har blitt feite over tid og er lei seg fordi de har dårlig selvtillit og derfor går inn i en ond sirkel med å trøstespise og bare gjør alt verre over tid.

 

For de aller fleste er slanking like enkelt å utføre som det er å påstå at det er enkelt å utføre. Selv om de ikke føler det slik. Det handler kun om selvkontroll.

 

Jeg gikk ned 22kg på tre måneder, og ytterligere 4kg tre måneder senere. Nå holder jeg en fin vekt som jeg vedlikeholder ved å kontrollere mine animalske og dyriske behov for å spise mye. Er ikke verre enn det, det er snakk om selvkontroll. Jeg slår ikke alle under en kam, jeg har respekt for at enkelte mennesker har det vanskeligere for å slanke seg om de lider av ordentlig angst og slikt. Men jeg tror dette hører til mindretallet og at det å finne dumme unnskyldninger for å ikke "klare" å slanke seg hører til flertallet.

Endret 12. oktober 2013 av IceBlitz

[vit3llu5]

 

Så utrolig dumt å lese....

For det første, slanking er usunt, for det andre vil dette muligens virke for "normale" mennesker. For en person som er sykelig overvektig vil dette ikke føre til noe annet enn å trigge sulten, enten man er sulten eller ikke.

 

Nei, det at du skriver "Slanking er usunt" er utrolig dumt å lese.

 

Det finnes ingenting bedre for de med overvekt å slanke seg.

Fett rundt innvoller og organer samt hjertet reduseres, man blir lettere og sliter seg ikke ut så fort og kroppen fungerer bedre.

 

Slanking er kun usunt hvis man allerede har en stram og fin kropp.

Og da er det som oftest en usunn psyke hos den som slanker seg.

Slanking er usunt uansett om du er 400 kilo overvektig eller 10 kilo undervektig eller såkalt "normal"

Slanking er du mer eller mindre garantert å gå opp i vekt igjen og gjerne litt til, det som derimot er sunt er en livsstilsendring

[Nautica]

Overvektige folk har bare seg selv og skylle på, de er late. de gidder ikke og lage ordentlig mat, stikker heller innom macer'n eller hiver nedpå et par tre grandiser med et par poser bearnaise på, de gidder ikke og jobb fysisk eller trener for da blir de svette og slitne. Og skal man kalle dette en sykdom heter det faktisk livsstilsykdom.

 

Jeg er en av de, begynnerer og få stor mage. Burde nok sluttet med sjokolade og cola samt trene litt, men gidder ikke.

 

Og ja det finnes mange som har har fått diagnostisert en overvektsykdom, det er flere typer tilstander som er grunnen for denne overvekten.

 

Og slanking er ikke usunt, det er usunt og drive på med jojo-slanking, er man overvektig og vil gå ned i vekt så må man faktisk slanke seg, men det må foregå på riktig måte med mosjon/kosthold gjerne i samsvar med en lege.

Endret 12. oktober 2013 av Nautica

[Lars Dongeri Oppholdsnes]

Iceblitz, du er nok innpå et vesentlig moment, med at overvekt kan trigge depresjon. Det blir jo kanskje litt som høna og og egget, for det er ikke alltid lett å si hva som startet det hele.

 

For mange blir det en evig kamp (gjerne tapt kamp) mot vekta. Så lenge man ikke helt aner hva som forårsaker overvekt, så vil man fortsette i det dårlige sporet.

 

Men når du snakker om selvkontroll, så blir det trolig feil å kun satse på det i det lange løp. Så lenge man ikke legger om kostholdet, så er det nesten umulig å "kontrollere" matsuget over veldig lang tid. Spiser man loff med sirup på, så er man med andre ord dømt til å tape i lengden.

 

Det ser man resultatet av hos sikkert 80% av de som prøver å gå ned.