Fysmat eller fysikk (NTNU)?

[brynjarfs]

For øyeblikket går jeg på folkehøgskole og har hatt S-matte fra videregående. Jeg trenger dermed R1 og minst 4 i R2 for å gå en av sivilingeniørlinjene på NTNU med kravkode REA4R2. Det er linja "fysikk og matematikk" jeg har lyst til å gå, fordi det interesserer meg mest. Jeg har meldt meg opp til privatist i R1, noe jeg tror skal gå nokså greit, med tanke på at jeg har hatt både S1 og S2. Jeg tror imidlertid det blir vanskelig å ta R2 til våren, så jeg vurderer nå om jeg bare skal ta en master i fysikk på NTNU. Der har jeg alle krav oppfylt og synes dessuten linjen ligner veldig på fysmat. Jeg lurer på hvilken utdanning som er smartest å ta, med tanke på mitt ståsted, jobbmuligheter etter utdanning, lønn osv.

[multisync]

Hvis du tror du ikke du klarer å ta R2 som privatist, så tror jeg du kommer til å slite med en master i fysikk.

[ahpadt]

Hvis du tror du ikke du klarer å ta R2 som privatist, så tror jeg du kommer til å slite med en master i fysikk.

 

Enig. Du må ha rimelig god kontroll på matte for å komme deg i gjennom et såpass teoretisk tungt (eller tørt) studie.

[brynjarfs]

Hvis du tror du ikke du klarer å ta R2 som privatist, så tror jeg du kommer til å slite med en master i fysikk.

 

Problemet er at jeg går på folkehøgskole samtidig, som gjør at jeg får minimalt med tid til å sitte meg ned å lese matte. Jeg har tatt fysikk 1 og 2 med 6 og 5 som karakterer, så tror helt klart R2 er overkommelig, men det krever jo en del arbeid. Håper jeg kan få flere svar, også på de andre spørsmålene jeg stilte

[Engm]

Jeg tok R2 på egenhånd på ca 2,5 mnd. Brukte http://campus.inkrement.no/1274113, det gikk helt fint. Jeg fikk "bare" 4, men med tanke på hvor lite tid jeg hadde på meg var jeg fornøyd. Det kommer selvsagt an på hvor mye arbeid du velger å legge ned i faget og hvor lang tid du har på deg. Hvis du har god forståelse for R1, som er litt mer teoretisk en S-matte, så tror jeg du vil klare R2 ganske greit.

 

Å jobbe kontinuerlig og strukturert (vite hva du skal gjøre den dagen og den dagen osv.) er utrolig viktig!

[logaritmemannen]

Fysikk og matematikk er vel den hardeste siv.ing.-linjen på NTNU etter det jeg har hørt, så det er greit ha litt kontroll over matematikken.

[ATWindsor]

Jeg tror du i utgangspunktet har bedre muligheter etter studiet, om du går siving-fysmat, ihvertfall om du ikke utelukker det private næringsliv. Å ta R2 ved siden av folkehøyskole er antakelig vesentlig mindre stress enn ett semester med fysmat. Men du kommer nok inn i det, om du har litt talent i matte og fysikk går det greit, kanskje får du deg en på trynet i starten og skjønner du må jobbe mer, men du er isåfall ikke den eneste

 

AtW

[Flatlus]

Man kan trygt si at bachelor i fysikk er en bedre utdanning enn fysmat når det kommer til fagoppbygning. Fysmat er mer anerkjent pga. det er siv.ing, og næringslivet har bedre kjennskap til de. Siden du virker opptatt av lønn burde du gå fysmat, evt. en annen siv. ing-linje.

[ATWindsor]

Man kan trygt si at bachelor i fysikk er en bedre utdanning enn fysmat når det kommer til fagoppbygning. Fysmat er mer anerkjent pga. det er siv.ing, og næringslivet har bedre kjennskap til de. Siden du virker opptatt av lønn burde du gå fysmat, evt. en annen siv. ing-linje.

 

Kan man så trygt si det? Det kan sikkert diskuteres hva som er best, men at man trygt kan si at det ene er bedre enn det andre mtp fagoppbygning er jeg ikke så sikker på.

 

AtW

[Flatlus]

 

Kan man så trygt si det? Det kan sikkert diskuteres hva som er best, men at man trygt kan si at det ene er bedre enn det andre mtp fagoppbygning er jeg ikke så sikker på.

 

AtW

Bachelor i fysikk har like mange matematikkfag som fysikk og matematikk. Hovedforskjellen ligger i at bachelor i fysikk har fire valgfrie fag på andreåret, mens fysikk og matematikk har ingen. Dette gjør at de som går bachelor i fysikk blir mer teoretisk anlagt. På tredjeåret får fysikk og matematikk mer valgfrihet, så man kan anslå at valgfriheten er omtrent like stor her. Så stor valgfrihet gjør dessuten at man kan gå ut med en bachelorgrad i både matematikk og fysikk.

 

Fysikk og matematikk har teknologiledelse på andreåret, og kjemi på førsteåret. Du slipper kjemi om du går bachelor i fysikk, og teknologiledelse vil først og fremst komme på masternivå. Dette er ideelt om planlegger å studere i utlandet på masternivå, da disse fagene egentlig er irrelevant for studiet.

 

Studievalg er individuelt og jeg tror du burde gå for fysikk og matematikk.

[ATWindsor]

Bachelor i fysikk har like mange matematikkfag som fysikk og matematikk. Hovedforskjellen ligger i at bachelor i fysikk har fire valgfrie fag på andreåret, mens fysikk og matematikk har ingen. Dette gjør at de som går bachelor i fysikk blir mer teoretisk anlagt. På tredjeåret får fysikk og matematikk mer valgfrihet, så man kan anslå at valgfriheten er omtrent like stor her. Så stor valgfrihet gjør dessuten at man kan gå ut med en bachelorgrad i både matematikk og fysikk.

 

Fysikk og matematikk har teknologiledelse på andreåret, og kjemi på førsteåret. Du slipper kjemi om du går bachelor i fysikk, og teknologiledelse vil først og fremst komme på masternivå. Dette er ideelt om planlegger å studere i utlandet på masternivå, da disse fagene egentlig er irrelevant for studiet.

 

Studievalg er individuelt og jeg tror du burde gå for fysikk og matematikk.

 

Det er forskjeller ja, og man kan argumentere både den ene og den andre veien, men det er ikke det samme som at man trygt kan si fagoppbygningen er bedre på det ene valget. Forskjellene er også mindre enn før, i gamle dager fikk man vekttall kastet etter seg på frie fag, det var ikke uvanlig med dobbelt så mange vekttall på samme fag som på siving, men dette har jevnet seg mye ut. Noe av ryktet til siving henger nok igjen fra denne tiden.

 

AtW

[Flatlus]

 

Det er forskjeller ja, og man kan argumentere både den ene og den andre veien, men det er ikke det samme som at man trygt kan si fagoppbygningen er bedre på det ene valget. Forskjellene er også mindre enn før, i gamle dager fikk man vekttall kastet etter seg på frie fag, det var ikke uvanlig med dobbelt så mange vekttall på samme fag som på siving, men dette har jevnet seg mye ut. Noe av ryktet til siving henger nok igjen fra denne tiden.

 

AtW

Med bare S1 og S2 til nå, vil du sannsynligvis få det tøft med matematikken på begge linjene uansett.

 

EDIT: Og om du vil ha kjemi og teknologiledelse som erstatning for noen relevante fag så velger du selvfølgelig fysikk og matematikk.

 

EDIT2: Åja, det er ikke du som startet tråden. lol.

Endret 15. oktober 2013 av Flatlus

[krangel]

Trenger du virkelig karakter i R1? Vil ikke S1+S2+R2 telle som R1+R2?

[brynjarfs]

Trenger du virkelig karakter i R1? Vil ikke S1+S2+R2 telle som R1+R2?

Ja, snakka med rådgiveren min om det. S1+S2 dekker mye av R1, men det består av noen andre tema som S1+S2 ikke har.