150k på sparekonto, betale ned på boliglån?

[aklla]

Har jo spart de opp, og beløpet bare øker, så har jo litt kontroll...

Er ikke sånn at jeg plutselig har fått de, det har spart de opp, så de blir ikke borte med det første heller.

Har grei inntekt og lite måntlige utgifter, så det er ikke noe problem å spare opp, heller ikke ha de der og fortsatt kunne sløse en hel del på ting jeg ikke trenger

 

Men, har halvveis bestemt meg for å la de mugne på sparekonto, antagelig bruke litt på oppussing, men det meste der tar jeg fra lønna i stedet....

[Titanic]

Jeg synes du bør beholde de 150 000 kronene på rentekonto. Det er greit å ha en god slump penger tilgjengelig til enhver tid.Hvis du gidder, så kan du jo opprette en konto på en bankene som gir rundt 3,5% rente på sparepenger. Men så er det jo lettvint å ha sparepengene i konto i hovedbanken, da 2,75% rente på 150 000 kr gir omtrent 800 kr mindre i rente enn 3,4% rente etter skatt. Du får vurdere selv om du orker det ekstra organisatoriske arbeidet det er å ha kontoer i flere banker. Jeg har sparepenger i sparesmart.no og får 3,4% rente der. Det fungerer helt fint. Jeg hadde tidligere konto på ekstrakonto.no (drevet av BN Bank) men de har fått dårligere rente det siste året. På ekstrakonto.no kan du imidlertid opprette konto med Bank ID, så er kontoen tilgjengelig samme dag som du oppretter den.

 

Fortsett å overføre noen kroner til sparekontoen i måneden.

 

Fortsett å betale ned litt ekstra på boliglånet i måneden.

 

Jeg kan for øvrig anbefale deg å begynne å spare i aksjefond. Jeg ville ikke gått inn med et større enkeltbeløp nå. Globale aksjemarkeder befinner seg på all time high for tiden, og selv om det ikke trenger å bety at markedene vil falle mye i nær fremtid, så er risikoen for høy til å satse sparepengene sine nå. Markedene kan fort falle 20-30-40%, og du kan risikere å ikke få igjen pengene dine før om 5-10 år. I stedet er det lurt å ha månedlig spareavtale. De fleste banker tilbyr dette. Har du DNB som bank vil 50% i DNB global indeks, 25% i DNB Norge indeks og 25% i DNB emerging markets være en grei fordeling av månedlig sparebeløp. Skal det bli penger av det, bør du nok sette av 1000-3000 kr (eller mer) i måneden til sparing i aksjefond.

Endret 25. oktober 2013 av selters

[Inge Rognmo]

Ser ikke poenget med å la pengene fortsatt stå på sparekonto når du allerede har nevnt boligkreditt; det er det jeg ville valgt. Rentemarginen på 800kr/år i forskjell mellom sparekontorente og lånerente er jo ikke all verden, men litt utgjør det jo. Når du ikke trenger tinglyse ny (høyere) panteobligasjon, så bør det ikke bli all verden i etablerings/omgjøringskostnader heller..

[aklla]

Skal nå uansett la de stå inntil videre.

 

Fått spørsmål fra rådgiveren min om mine planer og mål de 2 neste årene, og de 5 neste årene, personlig har jeg absolutt ingen planer eller mål i det hele tatt, så det kan bli ett problem

[aklla]

Vært hos rådgiver nå, endte med 50k i middels risiko fond, 2k i pensjonsfond pr måned, fortsetter med 1,5k i ekstra nedbetaling på lånet og 100k til nytt kjøkken og resten til buffer.

Kan fint flytte 1,5k fra boliglånet til aksjefondet om jeg vil.

 

Greit å få alt forklart også, selv om jeg følte meg litt dum der jeg satt, uten peiling

[the_last_nick_left]

Det hørtes ikke så dumt ut, det der, men det kommer litt an på fondet. Rådgiveren har nok anbefalt et aktivt fond, tenker jeg, for det tjener banken mer på, mens du nok er mer tjent med et indeksfond..

[aklla]

Det hørtes ikke så dumt ut, det der, men det kommer litt an på fondet. Rådgiveren har nok anbefalt et aktivt fond, tenker jeg, for det tjener banken mer på, mens du nok er mer tjent med et indeksfond..

Hva med å forklare forskjellen?

[Herr Brun]

Det ligger jo i navnet. Et aktivt forvaltet fond forvaltes aktivt, det vil si at du har forvaltere som prøver å slå markedet. Et passivt forvaltet fond forvaltes passivt, det vil si at det skal eie aksjer som i så stor grad som mulig skal etterligne referanseindeksen, slik at det får temmelig nøyaktig samme resultater som markedet. Dette er mye billigere.

 

All erfaring og statistikk viser at aktive fond ikke slår markedet over tid, slik at forskjellen på passive og aktive fond i realiteten bare er kostnadene. Det finnes måter å slå markedet på, men ikke dersom det eneste man kan gjøre er å eie aksjer eller obligasjoner, og det er stort sett de eneste fondene man har mulighet til å investere i som norsk forbruker. Med andre ord: Kjøp passive fond.

[the_last_nick_left]

Ok. I et aktivt fond prøver forvalterne å slå markedet, mens et indeksfond bare kopierer markedet. Dette innebærer at aktivt forvaltede fond er dyrere, men men har ennå til gode å vise at de økte kostnadene dekkes inn gjennom økt avkastning.

[Slasher '88]

Drar opp denne tråden igjen i håp om svar på noe som forvirrer meg litt. Ser ut som få eller ingen tar inflasjon i betraktning når de vurderer sparekonto i stedet for nedbetaling på lån eller sparing i fond. Bolson nevner dette i et inlegg, men ser ikke ut som noen tar det til seg (!). Skyt meg hvis jeg tar feil, men:

 

Eks.:

 

Et lån med 3,00% i rente vs. en sparekonto med 5,00% i rente, er ikke dette da hipp som happ, tatt inflasjonen i betraktning (hvis vi sier denne er 2%)?

 

Ergo, må du ha et produkt med en rente på ca. 2% over lånerenten din skal det lønne seg å spare. Og da er det kun fond o.l. som lønner seg, som igjen medfører en viss risiko. Som vil si at den sikreste løsningen er å betale ned på lånet ditt. ENESTE grunnen til å ha penger på en sparekonto er for å ha tilgang til en buffer. Man tjener i svært få tilfeller penger på å ha penger på en sparekonto.

 

Inflasjon i forhold til selve lånet er vel heller positivt for lånet ditt, da pengene du betaler ned på lånet med blir sterkere og sterkere samtidig som lånet ditt forblir det samme som den dagen du "kjøpte" det. På den annen side så justerer de vel renten i forhold til inflasjonen, så en kan vel se bort i fra dette i forhold til lån.

 

Dette er langt i fra faget mitt, så unnskylder på forhånd for bruk av feil ord og uttrykk.

[hean]

Drar opp denne tråden igjen i håp om svar på noe som forvirrer meg litt. Ser ut som få eller ingen tar inflasjon i betraktning når de vurderer sparekonto i stedet for nedbetaling på lån eller sparing i fond. Bolson nevner dette i et inlegg, men ser ikke ut som noen tar det til seg (!). Skyt meg hvis jeg tar feil, men:

 

Eks.:

 

Et lån med 3,00% i rente vs. en sparekonto med 5,00% i rente, er ikke dette da hipp som happ, tatt inflasjonen i betraktning (hvis vi sier denne er 2%)?

 

Ergo, må du ha et produkt med en rente på ca. 2% over lånerenten din skal det lønne seg å spare. Og da er det kun fond o.l. som lønner seg, som igjen medfører en viss risiko. Som vil si at den sikreste løsningen er å betale ned på lånet ditt. ENESTE grunnen til å ha penger på en sparekonto er for å ha tilgang til en buffer. Man tjener i svært få tilfeller penger på å ha penger på en sparekonto.

 

Inflasjon i forhold til selve lånet er vel heller positivt for lånet ditt, da pengene du betaler ned på lånet med blir sterkere og sterkere samtidig som lånet ditt forblir det samme som den dagen du "kjøpte" det. På den annen side så justerer de vel renten i forhold til inflasjonen, så en kan vel se bort i fra dette i forhold til lån.

 

Dette er langt i fra faget mitt, så unnskylder på forhånd for bruk av feil ord og uttrykk.

 

Så du mener inflasjon kun påvirker sparte penger og ikke lånte penger?

 

For å si det på en annen måte...

 

Har du 1 million i banken med 5% rente kan pengene du får i renter dekke rentene du har på ett lån på 1 million med 5% effektiv rente.

 

Hvis du da har avtale med banken at renten lånet skal betjenes avdragsfritt utelukkende med renten du får fra pengene i banken så vil hverken sparepengene din vokse eller lånet vokse (eller minke for den del) i rene kroner.

 

På grunn av inflasjon vil både (gitt at denne er positiv) lånet og sparepengene minke i "kjøpekraft".

Endret 7. juni 2014 av Nasciboy

[Slasher '88]

Så du mener inflasjon kun påvirker sparte penger og ikke lånte penger?

 

Nei, egentlig ikke, men var litt usikker. Formulerte meg bare slik for å få en kommentar på det. Jeg kan ikke særlig mye om dette. Har endelig kommet i pluss etter studier og begynte og lese om fondsparing osv. her om dagen.

 

Men da sier du at hvis du har samme renten på lånet som på sparekontoen din så går du i null? Har du en sparekonto med høyere rente så lønner det seg å spare der?

[hean]

 

Så du mener inflasjon kun påvirker sparte penger og ikke lånte penger?

 

Nei, egentlig ikke, men var litt usikker. Formulerte meg bare slik for å få en kommentar på det. Jeg kan ikke særlig mye om dette. Har endelig kommet i pluss etter studier og begynte og lese om fondsparing osv. her om dagen.

 

Men da sier du at hvis du har samme renten på lånet som på sparekontoen din så går du i null? Har du en sparekonto med høyere rente så lønner det seg å spare der?

 

 

Nettopp!

 

Kanskje du bør vurdere BSU... hvor gammel er du?

[Slasher '88]

Nettopp!

 

Kanskje du bør vurdere BSU... hvor gammel er du?

 

 

Jeg har BSU og maxer denne hvert år. Dette er vel utvilsom den beste sparemåten, av de trygge alternativene i hvert fall.

 

Det jeg tenker nå er å få meg en buffer på 1-2 månedslønner på sparekontoen og samtidig spare litt i et fond hos Gjensidige:

 

"Hvis du ikke er kjent med fondshandel, anbefaler vi en spareavtale i Vekterfond – våre ferdige fondspakker. Da spres kjøpene dine på flere ulike fond, uten at du trenger å velge enkeltfond selv.

Alt du trenger å gjøre er å velge et månedlig sparebeløp og ønsket risikoprofil."

Sparetid: 5-10 år. Jeg tenker å velge den tryggeste risikoprofilen, selv om de anbefaler en mer aggresiv (mer aksjer) profil med min sparetid.

Jeg kommer til å spare veldig lite i fondet hver mnd - minstebeløpet. Det er bedre å spare noe enn ingenting! Alle som tilbyr fond sier i bunn og grunn at det er trygt, så lenge du sparer lenge nok, men hvordan kan jeg stole på dette? Dette er et produkt de tjener penger på. Så jeg kommer til å spytte så mye som mulig inn i lånet mitt hver mnd.

Endret 8. juni 2014 av Slasher '88

[Titanic]

 

Nettopp!

 

Kanskje du bør vurdere BSU... hvor gammel er du?

 

 

Jeg har BSU og maxer denne hvert år. Dette er vel utvilsom den beste sparemåten, av de trygge alternativene i hvert fall.

 

Det jeg tenker nå er å få meg en buffer på 1-2 månedslønner på sparekontoen og samtidig spare litt i et fond hos Gjensidige:

 

"Hvis du ikke er kjent med fondshandel, anbefaler vi en spareavtale i Vekterfond – våre ferdige fondspakker. Da spres kjøpene dine på flere ulike fond, uten at du trenger å velge enkeltfond selv.

Alt du trenger å gjøre er å velge et månedlig sparebeløp og ønsket risikoprofil."

Sparetid: 5-10 år. Jeg tenker å velge den tryggeste risikoprofilen, selv om de anbefaler en mer aggresiv (mer aksjer) profil med min sparetid.

Jeg kommer til å spare veldig lite i fondet hver mnd - minstebeløpet. Det er bedre å spare noe enn ingenting! Alle som tilbyr fond sier i bunn og grunn at det er trygt, så lenge du sparer lenge nok, men hvordan kan jeg stole på dette? Dette er et produkt de tjener penger på. Så jeg kommer til å spytte så mye som mulig inn i lånet mitt hver mnd.

 

 

Man kan aldri stole på at aksjemarkedene alltid vil gå opp i løpet av 10-20-30-40 år. Men nå er det jo slik da at aksjemarkedene består av eiendeler i verdens største bedrifter. Personlig har jeg tro på at disse bedriftene kommer til å fortsette å innovere og tjene penger.

 

Med mindre kapitalismen og privat eiendomsrett (dette skjedde jo i Russland rundt 1920) blir avskaffet i alle de store økonomiene i verden, så tror jeg spareavtale i aksjefond med lave kostnader vil gi en grei meravkastning i forhold til bankkonto i fremtiden.

[Herr Brun]

Det er mye man ikke kan stole på her i verden også. Plutselig blir det tredje verdenskrig, eller du blir påkjørt av en buss. Av og til kan man være skikkelig uheldig (spør de som investerte i aksjer i japan på slutten av åttitallet), men med skikkelig langt tidsperspektiv går det som oftest bedre med fornuftig aksjeinvestering enn bankinnskudd.