Hvordan rettferdiggjør den nye regjeringen disse punktene?

[T.O.E]

Jeg har sett igjennom noen punkter om hvordan den nye regjeringen vil endre norge. Punktene har jeg fra en artikkel i VG.

Mitt spørsmål er hvordan rettferdiggjør de noen av disse punktene?
Eksempelvis:

 

** Slutte med gjennomsnittsfartmåling.
** Utvide kontantstøtten til å gjelde også toåringer.

** Anskaffe 52 F-35 kampfly, slik Stortinget har vedtatt.
** Ja til væpnet politi. Generell bevæpning i de politidistriktene som ønsker det.

 

Mange andre punkter vektlegger at folket skal betale mindre skatt, og generelt har mer penger å rutte med. E.g.

 

** Fjerne arveavgiften.

** Færre skal betale formueskatt.

** Øke minstefradraget slik at frisonen for å motta lønn uten å skatte, heves.

Til tross for det, så planlegger de utrolig mange veldig dyre prosjekter, hvordan rettferdiggjør de det?

Endret 7. oktober 2013 av T.O.E

[Korporal Kranium]

Eneste som virker logisk her er bevæpning hos politiet, resten er bare helt uforståelig o.O

[Thitorkin]

Vel, går nå utifra at de legger ned en hel del dyre rødgrønne prosjekt, effektiviserer byråkratiet, selger seg ut av div. halveis offentlige firma osv.

[Mr.M]

Kunne vel spart inn 100 millioner på å innskrenke den utbredte reisevirksomheten som bedrives av representanter innen kommune, fylke og stat

 

Det reises på kryss & tvers over hele kloden på så kalte "befaringer" og "studieturer" som ofte ikke er noe annet enn fordekt ferieturer på fine hotell med god bespisning.

[Occi]

Dette med gjennomsnittsmåling var vel noe kontroversielt blant annet pga. personvern.

[Mannen med ljåen]

Når begynte Høyre å bry seg om personvern?

De er for datalagringsdirektivet (DLD).

 

 

De vil visst også ha veier med fartsgrense 130. Det er jo fremgang.

Endret 8. oktober 2013 av Mannen med ljåen

[FrihetensRegn]

Ved å effektivisere, sammenslå kommuner, legge ned fylkeskommunen og fylkesmannen, slå ned på sløsing i det offentlige, øremerke skatter og avgifter etc. F.eks. går bare 12 milliarder av 65 milliarder i bil og drivstoffavgifter til vei. Ved å øremerke disse 65 milliardene til vei, kan man bygge mer vei.

[Eppelsin]

Ved å effektivisere, sammenslå kommuner, legge ned fylkeskommunen og fylkesmannen, slå ned på sløsing i det offentlige, øremerke skatter og avgifter etc. F.eks. går bare 12 milliarder av 65 milliarder i bil og drivstoffavgifter til vei. Ved å øremerke disse 65 milliardene til vei, kan man bygge mer vei.

 

Merkelig dette her, sammenslåing av kommuner diskuterer de også i Sverige, og Danmark har allerede begynt (i 2008 tror jeg) med noen. Erfaringene fra Danmark var visst ikke så bra. Beslutninger flyttes lenger unna befolkningen (kan ikke si jeg har merket noe til dette her på berget, men sånn generellt sett kan det sikkert stemme), færre lokalpolitikere (dette høres jo i utgangspunktet ikke så dumt ut, men jeg vet ikke).

 

Og hvem eller hva skal erstatte funksjonene Fylkesmannen har? Den nye stor-Kommunen?

 

Samtidig skal Politiet omorganisere politidiktriktene basert på (nåværende) fylker. Akkurat nå som de antagelig skal legges ned. Bra timet får en si. (Om 50 år så omorganiserer de vel basert på disse storkommunene da? )

[FrihetensRegn]

Hvis hver lille bygd skal ha sin egen kommune, med sin egen administrasjon og alt det andre som følger med en alt for stor offentlig sektor, så vil man ende opp med et kostbart system som ikke nødvendigvis kommer sluttbrukerne i områdene til gode, men som er der for at enkelte offentlige ansatte fortsatt skal sitte på kontorene sine og flytte papirer.

 

Man bør få på plass flere storkommuner som Voss og Bergen i Hordaland, der administrasjonen er på en plass, gjerne den største bygda. Det er i dag 428 kommer i Norge. Disse kan legges sammen slik at det blir 107 kommer. Dette er en 75% reduksjon. La oss si at det skjer over en fem års periode. Det vil dermed også kuttes kraftig i ansatte i det offentlige. Disse må da gå over i en mer fornuftig aktivitet, mest sannsynlig i privat sektor.

 

Fylkeskommunen og Fylkesmannen og alt som følger med disse, er også bare en sløsing av middler, da disse er unødvendige detaljstyrere fra Oslo, der staten skal blande seg inn i små detaljer som kommunen bør ha ansvar over. Personer som Lars Sponheim må med andre ord finne seg en mer fornuftig jobb.

 

Om disse endringene skjer, blir opp til Høyre og FrP å vurdere. Det blir uansett ikke lett, da svært mange i det offentlige mener de er berettiget de jobbene de har, selv om hver ansatt i det offentlig betyr minst en mindre i privat sektor, som igjen betyr mindre produktive og nødvendige jobber.

[del_diablo]

Ved å effektivisere, sammenslå kommuner, legge ned fylkeskommunen og fylkesmannen,

Egentlig ikke. Kommunesammenslåingen gir bare en annen form for utgifter, da man gjør kommunene som er sammenslått mindre akttraktive da de blir underprioritert etter sammenslåingene.

Det "gode eksempel" er jo at man fjerne barnetrinene fra den ene kommunebiten, går over til buss, og må så bygge ut barnetrinnene på "hovedplassen", som lager et verre studiemiljø.

Etter hvert blir gammelkommunen fraflyttet, ringvirkningene tar livet av arbeidsplassene, og man flytter til de større byene som er utenfor kommunen.

 

FrihetensRegn: Til en vis grad. Kommunesammenslåingen bør gjøres det det er vettugt, ikke der det er prestisje i å overkjøre kommunene som blir lempet over i de større.

[1245112654122755325882462]

Fjerne gjennomsnitsmåling er ett trafikalt tilbakesteg.

[Herr Brun]

Mener du å spørre om hvordan de har tenkt til å finansiere det, eller hvordan det skal rettferdiggjøres som i "forsvares fra et moralsk perspektiv"?

 

Ser ingen problemer med å forsvare å slutte med gjennomsnittsmåling og å innføre væpnet politi. At de vil gjennomføre Stortingets vedtak er ikke så rart (vi har tradisjon for å respektere saker som allerede er avgjort, selv om man teknisk sett kan omgjøre dem). Kontantstøtte til toåringer er tåpelig.

 

Men altså, hva mener du egentlig med hvordan det skal "rettferdiggjøres"? Hvorfor skal det rettferdiggjøres?

[FrihetensRegn]

Egentlig ikke. Kommunesammenslåingen gir bare en annen form for utgifter, da man gjør kommunene som er sammenslått mindre akttraktive da de blir underprioritert etter sammenslåingene.

Det "gode eksempel" er jo at man fjerne barnetrinene fra den ene kommunebiten, går over til buss, og må så bygge ut barnetrinnene på "hovedplassen", som lager et verre studiemiljø.

Etter hvert blir gammelkommunen fraflyttet, ringvirkningene tar livet av arbeidsplassene, og man flytter til de større byene som er utenfor kommunen.

 

FrihetensRegn: Til en vis grad. Kommunesammenslåingen bør gjøres det det er vettugt, ikke der det er prestisje i å overkjøre kommunene som blir lempet over i de større.

 

Jeg snakker hovedsaklig om resultater og ringvirkningene på lang sikt, som f.eks. de neste 40 årene. Jeg tror nok heller at en by, bygd eller et tettsted avgjøres av privatnæringen i området, slik som industri, ikke det offentlige. Det offentlige kommer der det er folk, ikke omvendt. Om en bygd mister et administrativt senter, så er de eneste som taper på dette de som må finne seg jobb i det private, eller må flytte til der det nye offentlige administrasjonsområdet skal være, om det er nødvendig å opprettholde samme størrelse på det offentlige, noe det strengt tatt ikke behøver, da private tilbydere bør ta over. Faktisk vil det offentlige tjene mer, da det blir mindre utgifter og mer inntjening ettersom økonomien vokser. Skoler og barnehager trenger ikke automatisk å forsvinne bare fordi en kommune blir sammenslått med en annen. Man kan og bør også slippe til flere private i dette området, slik at dette ikke avhenger av kommunen. Når det er sagt, så bør det selvfølgelig ses på hvilke kommuner som skal slås sammen med hvem, men det blir ikke noe vanskelig for de fleste. Lokal motstand vil det naturligvis være, f.eks. er min nabokommune mye rikere enn min fordi de har større oljeindustri og har store skatteinntekter fra Statoil, men slikt bør ikke være noen god grunn til å si nei for en sammenslåing.

[nahojp]

Ved å effektivisere, sammenslå kommuner, legge ned fylkeskommunen og fylkesmannen, slå ned på sløsing i det offentlige, øremerke skatter og avgifter etc. F.eks. går bare 12 milliarder av 65 milliarder i bil og drivstoffavgifter til vei. Ved å øremerke disse 65 milliardene til vei, kan man bygge mer vei.

 

Å øremerke eksisterende avgifter er å omfordele utgifter, ikke å skaffe inntekter. Man må fortsatt forklare hvor pengene skal tas fra. Skal man bruke 53 milliarder mer på vei, så må man enten skaffe 53 milliarder mere inntekter, eller kutte 53 milliarder i utgifter til andre ting enn vei.

 

Og jada, man kan alltids effektivisere offentlig sektor. Men det er naivt å tro at man skal frigjøre fryktelig mye midler med kommunesammenslåinger. De fleste kommunalt ansatte jobber som lærere, sykepleiere, bosstømmere, eller andre konkrete jobber. Disse jobbene må fortsatt gjøres selv om kommunene blir større. Jeg har heller aldri sett dokumentert at administrasjonskostnadene er betydelig lavere pr innbygger i store kommuner enn i små. (Tvert i mot har Bergen relativt høye utgifter til det politiske systemet, pga byparlamentarismen.)

 

Og effektivisering er ikke gjort i en håndvending. Å slå sammen tre kommuner til en er en nokså omfattende organisasjonsendring. På kort sikt gir det utgifter, ikke innsparing. Selv om regjeringen får slått sammen kommuner med formell virkning fra neste lokalvalg, så ser de ikke noe til en effektiviseringsgevinst i denne stortingsperioden.

[nahojp]

Vel, går nå utifra at de legger ned en hel del dyre rødgrønne prosjekt, effektiviserer byråkratiet, selger seg ut av div. halveis offentlige firma osv.

 

Å selge seg ut av statlig eide firma og så bruke pengene på kontantstøtte er en ekstremt dårlig ide. Det gir kanskje budsjett-balanse på kort sikt, men på lang sikt bruker man opp fellesskapets "sparepenger" slik at det blir mindre penger å bruke om 20 år.

[del_diablo]

*snip*

 

Du viser at du er på kraftig vilspor i forhold til hva jeg skrev. Problemet med sammenslåingene er aldri at administrasjonen flyttes eller flettes, men at vis administrasjonen blir sentralistert til de større tettstede ligger man i stor fare for at det større tettstede for muligheten til å overkjøre det mindre samfunnet, ved f.eks: Gradvis nedlegging av tjenester, nedprioritering av infastruktur, etc.

Så la oss si at ungdomskolen blir flyttet på et 20 års perspektiv. Barneskolen forsvinner etter 30 år. De som flytter til kommunen har da valget mellom å flytte til den biten hvor barna må ta 20 minutter med buss hver dag når de blir gamle nok, eller at de kan sykle/gå til skolen hele året ut grunnskolen. Effekten er veldig stor over tid, og den forsterker seg selv.

Videre vil f.eks indrettsforbund i de svakere delene lide av den sakte nedprioriteringen pga mindre innflyttere, som igjen leder til at de får mindre realisert, som igjen leder til at de blir mindre.

 

Og det finnes mange plasser i landet hvor sammenslåingen er mulig, og mange plasser hvor sammenslåingen vil lede til en 20-30 år langt nedleggelsesprosses av den svakerestående parten.

Det jeg sier, er at sammenslåingen enten er galskap eller fornuftig. Vis man virkelig skal gjøre det: Sammenslåingen bør tvinge den større kommunen til å relokalisere kommunestyret og eventuelt skole til den mindre. Bare for å se galskapen virkelig spille ut.

[FrihetensRegn]

 

Å øremerke eksisterende avgifter er å omfordele utgifter, ikke å skaffe inntekter. Man må fortsatt forklare hvor pengene skal tas fra. Skal man bruke 53 milliarder mer på vei, så må man enten skaffe 53 milliarder mere inntekter, eller kutte 53 milliarder i utgifter til andre ting enn vei.

 

Og jada, man kan alltids effektivisere offentlig sektor. Men det er naivt å tro at man skal frigjøre fryktelig mye midler med kommunesammenslåinger. De fleste kommunalt ansatte jobber som lærere, sykepleiere, bosstømmere, eller andre konkrete jobber. Disse jobbene må fortsatt gjøres selv om kommunene blir større. Jeg har heller aldri sett dokumentert at administrasjonskostnadene er betydelig lavere pr innbygger i store kommuner enn i små. (Tvert i mot har Bergen relativt høye utgifter til det politiske systemet, pga byparlamentarismen.)

 

Og effektivisering er ikke gjort i en håndvending. Å slå sammen tre kommuner til en er en nokså omfattende organisasjonsendring. På kort sikt gir det utgifter, ikke innsparing. Selv om regjeringen får slått sammen kommuner med formell virkning fra neste lokalvalg, så ser de ikke noe til en effektiviseringsgevinst i denne stortingsperioden.

 

Totalavgiftene vil kanskje være de samme, men man får inn mer på de områdene man vil satse på. Om man vil bruke mer på vei og jernbane, og mindre på gudene vet hva disse pengene gikk til under de rødgrønne, så vil man kunne få dette til ved å la avgiftene gå til det som det skal gå til. Faktisk så kan den nye regjeringen halvere dagens avgifter på bilistene, og ved hjelp av øremerking, doble antallet penger brukt på vei.

 

Og når det kommer til sammenslåing av kommunene, så vil dette naturligvis kost noe i form av omstrukturering og logistiske kostnader etc. Men målet er en mer effektiv, mindre byråkratisk og mindre kostbar utvikling på lengre sikt. Om Norge har 1/5 så mange kommuner om 20 år, samt fjerne Fylkeskommunen og Fylkesmannen, så vil dette kunne gjøre det enklere for innbyggerne å forholde seg til ett system, samt at de kommunale tjenestene kan bli bedre. En ulempe er at man kanskje må reise lengre for å komme i fysisk kontakt med kommunen, men dette blir et mindre problem ettersom digitalisering har gjort det mindre nødvendig å hive seg i bilen for å snakke med kommunen.

 

SSB har forresten laget en kort artikkel med argumenter for og imot sammenslåing. http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200302/01/

 

 

 

 

Du viser at du er på kraftig vilspor i forhold til hva jeg skrev. Problemet med sammenslåingene er aldri at administrasjonen flyttes eller flettes, men at vis administrasjonen blir sentralistert til de større tettstede ligger man i stor fare for at det større tettstede for muligheten til å overkjøre det mindre samfunnet, ved f.eks: Gradvis nedlegging av tjenester, nedprioritering av infastruktur, etc.

Så la oss si at ungdomskolen blir flyttet på et 20 års perspektiv. Barneskolen forsvinner etter 30 år. De som flytter til kommunen har da valget mellom å flytte til den biten hvor barna må ta 20 minutter med buss hver dag når de blir gamle nok, eller at de kan sykle/gå til skolen hele året ut grunnskolen. Effekten er veldig stor over tid, og den forsterker seg selv.

Videre vil f.eks indrettsforbund i de svakere delene lide av den sakte nedprioriteringen pga mindre innflyttere, som igjen leder til at de får mindre realisert, som igjen leder til at de blir mindre.

 

Og det finnes mange plasser i landet hvor sammenslåingen er mulig, og mange plasser hvor sammenslåingen vil lede til en 20-30 år langt nedleggelsesprosses av den svakerestående parten.

Det jeg sier, er at sammenslåingen enten er galskap eller fornuftig. Vis man virkelig skal gjøre det: Sammenslåingen bør tvinge den større kommunen til å relokalisere kommunestyret og eventuelt skole til den mindre. Bare for å se galskapen virkelig spille ut.

 

Hvorfor er du av den oppfatning av at mye kommer til å forsvinne bare fordi kommunen blir større og fordi kommuneadministrasjonen flyttes? Om en bygd eller et samfunn legges ned fordi kommunen legges sammen med en annen, så betyr bare det at bygden lever av kommunen, og dermed ikke har livets rett. Det er økonomien som skal styre et samfunn, ikke byråkratiet.

Endret 8. oktober 2013 av FrihetensRegn

[del_diablo]

 

Gratulerer med enten manglende leseevne, eller mangel til å svare.

[FrihetensRegn]

Om du ikke skjønner eller liker svarene mine så er det ditt problem.

[Camlon]

Godt spørsmål, hvor vil Høyre hente pengene fra.

- For det første vokser den norske økonomien, noe som betyr at hvert år kan man fordele mer penger til de formålene man ønsker. De rødgrønne gjorde det samme med å fordele mer penger til f.eks. barnehagene, og kommunene.

 

Men over til kutt

• De har foreslått å redusere pressestøtten.
• De har foreslått lavere vekst i bistandsmidlene fordi vi må vite at støtten vi gir går til å hjelpe mennesker i fattige land – ikke i lommen på diktatorer.
• De vil redusere varigheten på overgangsstønad for heller å hjelpe flere tilbake i jobb raskere.
• De vil redusere rammetilskuddet til fylkeskommunen frem mot en styrt avvikling slik at byråkratiet blir mindre.
• De vil øke mineraloljeavgiften for å støtte en overgang fra oljefyr til mer miljøvennlige alternativet.
• De vil innføre en plastposeavgift på 1 krone slik de har gjort med suksess i USA, for å skjerme miljøet.
• De vi vil kutte i statlig støtte til leksehjelp med ufaglærte fra 1.-4.trinn og til frukt og grønt i skolen, slik at vi heller kan bruke midlene på å gi lærerne etter- og videreutdanning,

http://www.bt.no/meninger/Utfordringen/Hvor-vil-du-kutte_-Erna-2960320.html#.UlPFoVBgcl8

Og noen punkter som jeg har sett

• Fastlegen kan ikke lenger gi sykemelding for mer enn 6 måneder
• De vil trolig kutte i landbruksubsidier
• De vil trolig kutte i kultur
• De ønsker å redusere antall asylsøkere til Norge

Hva de får til vet vi ikke ennå, men jeg er rimlig sikker på at de klarer å holde seg innenfor handlingsreglen.