Følelser rundt å ikke feire bursdag

[Quote]

Jeg pleier ikke å feire bursdagene mine på en spesiell måte. Jeg setter derimot pris på at dersom jeg er hjemme / reiser hjem på besøk rundt bursdagstider, så gjør min mor det ekstra flid med god middag - og kanskje baker hun kake som vi spiser sammen.

 

Kan heller ikke utelukke at jeg reiser ut på byen med gode venner, men det gjør vi ofte uansett.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hverken min egen eller andres bursdager. Kona mi insisterer dog på å markere min bursdag hvert år, så jeg har forhandlet meg fram til et kompromiss jeg kan leve med: vi inviterer nærmeste familie på kaker og kaffe.

 

Jeg følger og de sosiale normene ved å gratulere folk hvis jeg blir gjort oppmerksom på at de har bursdag, men jeg bruker ikke en kalori på å prøve å følge med. Den jobben overlater jeg til kona; hun elsker bursdager og alt som har med dem å gjøre - til min og lommebokens store ergrelse, da det jo alltid er noen som snart har bursdag, for faen.

 

Bursdager er noe forbanna herk.

Anonymous poster hash: d3139...a85

[Leo_]

Jepp, bursdager er noe herk. Har ikke feira siden 20-årsdagen. På 30-årsdagen min forlot jeg byen, dro til ei venninne i en annen by og ingen fikk vite hvor jeg var. Stoppet ikke kjenninger fra å lage helsides annonse i ei lita avis, MED mob.nr mitt, så det rydde på med rundt 200 sms fra folk jeg ikke kjenner...

[SitterogChillern]

Hvorfor vil ikke folk ha gratis fest og moro? Bursdager er jo bare gøy!

 

Når man har bursdag har man en unnskyldning til å dra igang en helvetes fest, og spesielt om man blir 20, 25, 30 eller et annet pent tall. Konseptet om at man faktisk blir eldre er jo bare tull uansett, for eldre blir man hvert bidige sekund.

 

Ingen grunn til å hate sin egen bursdag, drikk en pils og inviter et par venner!

[Battaman]

Sist bursdag brukte jeg det faktum at det var bursdagen min som brekkstang til å tvinge frem en dato til en ganske så omfattende Magic the Gahtering draft hjemme hos meg, vi spilte, drakk øl/brus og spiste burgere. Var sikkerlig koselig, men så skal det sies at jeg har burdag midt i juli og kun er 19.

 

Håper å få stand noe av det samme neste år.

[Zeph]

Hvorfor vil ikke folk ha gratis fest og moro? Bursdager er jo bare gøy!

 

Når man har bursdag har man en unnskyldning til å dra igang en helvetes fest, og spesielt om man blir 20, 25, 30 eller et annet pent tall. Konseptet om at man faktisk blir eldre er jo bare tull uansett, for eldre blir man hvert bidige sekund.

 

Ingen grunn til å hate sin egen bursdag, drikk en pils og inviter et par venner!

 

Fordi folk er forskjellige. Ikkje alle som har behov for å dra i gang ein helvetes fest.

[SitterogChillern]

 

Fordi folk er forskjellige. Ikkje alle som har behov for å dra i gang ein helvetes fest.

 

Joda, folk er forskjellige og man MÅ ikke feste bare fordi man har bursdag.

 

Men, man må ikke mislike dagen selv om det er sin egen bursdag heller? Uansett om det er stor fest eller ikke, så kan man bruke bursdagen som en kosedag i en uendelighet av hverdager.

[Zeph]

 

Joda, folk er forskjellige og man MÅ ikke feste bare fordi man har bursdag.

 

Men, man må ikke mislike dagen selv om det er sin egen bursdag heller? Uansett om det er stor fest eller ikke, så kan man bruke bursdagen som en kosedag i en uendelighet av hverdager.

 

Dei fleste har vel skrive at dei ikkje bryr seg stort om den, men dei som direkte mislikar den type feiringar kan få eit negativt forhold til dagen dersom det har blitt feira med stor stas i mange år.

 

Det handlar nok meir om at dei ikkje vil ha noko feiring, enn å mislike dagen fordi ein har bursdag. Ein kan kose seg kvar dag meiner eg. Treng ikkje vere helg, påske, jul eller bursdag.

[ahw_]

Jeg er 25 år og feirer ikke egen bursdag.

Jeg synes det er fint å tenke at det motsatte av å like egen bursdag ikke er å mislike den, men likegyldighet. Da blir selve bursdagen styrt vekk fra å være negativ til å være nøytral.

Men: Ofte blir det press pga. andre folks forventninger, eller rett og slett fordi folk ofte krever mye energi av en selv - og det gir grunn til å mislike noe. Her kan man f.eks. tenke at det er korrekt å mislike presset, mens bursdagen fortsatt er likegyldig. Om det er press eller noe annet, kan dette løses på et vis. Bursdagen kommer hvert år uansett, og bør ikke betraktes som noe negativt i seg selv.

Selvfølgelig er det viktig å tilpasse seg miljøet til en viss grad slik at man i det minste lager en illusjon av harmoni, men uten at det går ut over egen helse, slik som det gjør hvis man gir for mye av en selv.

Her kommer det også mye an på egne interesser. Personlig vil jeg heller bruke min tid på ting som gir mening i livet mitt, og det er ikke å «ha det gøy» og kanskje «prate litt tull» med venner på én eller flere bestemte dager i året. Dette er noe man bør gjøre når man har lyst og har tid.

 

Moro at noen her var bortreist på egen bursdag, fordi jeg gjorde det samme. Jeg kom hjem fra Japan etter 3 ukers opphold, en uke før bursdagen min. Dagen før bursdagen dro jeg tilbake til Japan, og ble der i ca. 2 mnd. Ga kun beskjed til mine nærmeste.

 

Beriktigelser:

Det jeg har sagt var kun ment som å være en liten del av mitt eget syn på ting, og bør ikke regnes som en helhet. Kanskje viktigst av alt, tenk og bestem selv over eget liv!

Endret 7. oktober 2013 av ahw_

[ostenxx]

Pleier å avstå feiring av egen bursdag, i alle fall i større skala. Har i grunn aldri hatt sansen for dette med selskap, bløtkake og tale.

 

Jeg skal dog innrømme at jeg synes det er kjekt å samle nærmeste familie (foreldre og søsken) for en bedre middag eller noe slikt.

 

Tror ikke du skal uroe deg over at du ikke feirer bursdag, til tross for at feiring omtrent blir sett på som en selvfølgelighet i samfunnet.

[AnonymDiskusjon]

Syns det er helt rart at det i det hele tatt er en issue for ts...

 

Syns det blir for barnslig. Ikke at jeg skal tøffe meg og være så voksen her, det er seriøst ment altså.

TS her igjen.

 

Jeg har passert de tredve, og hvert år føles som en nedtelling mot 40. Jeg synes ikke det er "helt meg" lenger å invitere venner på en runde rundt byens tappekraner og våkne opp med verdens verste tømmermenn. Det er heller ikke helt meg å invitere masse folk hjem til meg som jeg forholder meg lite personlig med ellers i året. Nærmere familie bor langt unna, så den vanlige familiefeiringen begrenser seg litt naturlig. Det har jeg ikke så stort problem med, men det var nok heller at jeg trodde samfunnet forventet at jeg skulle gi av meg selv og få rikelig tilbake, med tagging på Facebook og lykkelige sammendrag av en perfekt dag til de som er sent ute med å gratulere.

 

Når jeg leser at det er flere som ikke er så opptatt av å feire bursdag, føles det som at det sosiale presset har avtatt for min del. Det har absolutt ikke noe med at jeg ikke liker bursdager, men det har gradvis blitt mer brysomt med årene. Dette er faktisk første gang jeg ikke har hatt noe opplegg på selve dagen.

 

Anonymous poster hash: 77479...e51 Anonymous poster hash: 77479...e51 Anonymous poster hash: 77479...e51