Ny erkjennelses virkelighet?

[frza]

etter å ha studert erkjennelses teorier i nesten 10 år nå,
(pga jeg var lei av generelt diffuse begreper)
så har jeg kommet fram til følgende erkjennelses virkelighet:

motsetninger > paradoks virkelighet > relativitet > dualisme...

jeg oppdaget da at man kan ikke erkjenne i den tradisjonelle kristne måte:
"du må enten velge satan eller gud",(dualisme)
fordi jeg innså at alt av paradoks virkelighet er basert på motsetninger(A-B),
(prøv selv: finn motsetningen til alt det som fødes: opp-ned osv.)
og at relativ mangfoldighet skapes av forskjellige symbioser av motsetninger,-dvs at motsetning A og motsetning B parrer seg og får en produkt C,-og C igjen finner sin motsetning osv.

videre oppdaget jeg at grunnen til ALL krig var det at mennesker tenkte i dualisme:
dvs mennesker tenkte "jeg må enten tenke godt eller tenke ondt".
(slik generelt kristne idag tenker i norge, men ikke alle).

jeg oppdaget da altså at man må både være "god" og "ond" for å være et hel't menneske:

feks vil en mann som er ekstremt maskulin være en stereotype av geir schau.
en mann som er ekstrem feminim blir som jan thomas...
hehe..

eller feks en en person som er total "ond" vil være en drittsekk eller voldelig,
mens en person som er totalt "snill" vil være en naiv dum person eller tøffel.
man må kombinere "ond" og "snill" for å være "rettferdig streng men kjærlig".



og jeg spør:
er det på tide at man som menneske forener de de 2 motsetninger til enhet?

vi som er unge idag,
burde vi sette et harmonisk eksempel for vår videre generasjon barn?

er det muligens dagens generasjon unge som skal snu den trend å tenke dualistisk krigerisk?

Endret 5. oktober 2013 av frza

[Gjest Bruker-95147]

 

er det muligens dagens generasjon unge som skal snu den trend å tenke dualistisk krigerisk?

 

 

 

 

 

Usikker .. Hvilken ungdom snakker du da om - "idol-ungdommen", eller "iphone-ungdommen", eller kanskje "Emo-ungdommen", eller ..?

 

 

[frza]

 

 

 

Usikker .. Hvilken ungdom snakker du da om - "idol-ungdommen", eller "iphone-ungdommen", eller kanskje "Emo-ungdommen", eller ..?

 

 

ser humoren:)

er det da ikke det samme hvilken ungdom eller alders gruppe det er?

alle er jo berørt av den illeluktende dualist krigen som menneskets stolthet drives av:)

 

barna er fremtiden,

men ungdommen og voksne er de fremtidige lærere for barna...

 

[Gjest Bruker-95147]

ser humoren:)

er det da ikke det samme hvilken ungdom eller alders gruppe det er?

alle er jo berørt av den illeluktende dualist krigen som menneskets stolthet drives av:)

 

barna er fremtiden,

men ungdommen og voksne er de fremtidige lærere for barna...

 

Ser hvordan du tenker, og hvis vi ønsker oss endringer av den art, bør vi gjøre noe fundamentalt annerledes fra første start med ett nytt barn. Det vi kan tenke oss, er å ikke pode inn i det barnet at det har en slags fast substans kalt "person eller ego" - det tror jeg kan være en god start. Fjerner vi ego, følger mange av de andre illusjonene egoet har blitt vant til å tro på, med på samme lass

 

[G]

Trodde man var født med ego (Freud og slikt) ?

[Gjest Bruker-95147]

Trodde man var født med ego (Freud og slikt) ?

Vi er nok helt tomme, men har lagd oss noen sterke fantasier om at vi virkelig er en slags fast substans

 

Hvis du tar bort alle de aspekter som vi forbinder med våre personer, navn, kjønn osv osv - hva blir så tilbake etter din mening?

Endret 6. oktober 2013 av Bruker-95147

[G]

Vet ikke helt. Ville bare bidra med en tanke til freudiansk tenkning. Det betyr jo ikke at Freud nødvendigvis har rett. Og jeg kan ikke noe dypt om Freud likevel.

[frza]

Trodde man var født med ego (Freud og slikt) ?

mennesket rasen er født med en erkjennelses evne som må bruke et konvensjonelt ego'jeg som utgangspunkt for sin individualitet,

men til syvende og sist så er man alle uten ego på det nivå utenfor all erkjennelse(feks vis du mediterer eller vis du lever totalt 100 % i nåtid uten å reflektere i fortid, eller vis du er totalt oppslukt i et arbeid som flyter uten at du tenker over det,)

 

i det hele tatt må man innse at egoet er bare en tid-rom størrelse,

mens menneskets erkjennelses mål er å innse at man er mer enn bare et ego,

man er også koblet til det store altet eller enheten eller gud eller anatman eller tao eller hva du vil kalle det,-ego'løs tilstand.

 

og inntil mennesker har erfaret ego'løs tilstand,

så vil alltid mennesker lære opp ungene sine til å drive dualistisk krigføring i hovmodets navn.

 

altså istedenfor å prøve å forene menneskeheten og universet til 1 stor harmonisk helhet,

der alle parter lever i harmoni uten undertrykkelse eller voldsutøvelse eller "rasisme",

så fortærer man og utøver dualisme ovenfor alt,-ergo ingen fred vil noengang skje på den måten.

 

[frza]

men spm blir jo på hvilken måte man kan påvirke mennesker til å tenke et mer helhetlig harmonisk holistisk verdensbilde,

der man først og fremst samler mennesker sammen i harmonisk enhet,
men også innser eksistens av karma lover(undertrykkelse fører til revolusjon, uærlighet til seg selv fører til fortrengning,ærlighet til seg selv fører til frigjørelse, likt tiltrekker likt,resonnans loven, osv) ,
samt innser hvordan hele planetenes baner, naturens nærings stoffer osv er koblet opp til hverandre..

selvfølgelig høres dette ovenfor ut som en utopia drøm,
men jeg tro'r det er fullt mulig å bringe en slik tilstand til live,
dog da må mennesker komme ut av sin dualistiske hovmod tankegang.

noen forslag til hvordan man kan oppnå et slikt reelt ideal?

[Gjest Bruker-95147]

men spm blir jo på hvilken måte man kan påvirke mennesker til å tenke et mer helhetlig harmonisk holistisk verdensbilde,

 

der man først og fremst samler mennesker sammen i harmonisk enhet,

men også innser eksistens av karma lover(undertrykkelse fører til revolusjon, uærlighet til seg selv fører til fortrengning,ærlighet til seg selv fører til frigjørelse, likt tiltrekker likt,resonnans loven, osv) ,

samt innser hvordan hele planetenes baner, naturens nærings stoffer osv er koblet opp til hverandre..

 

selvfølgelig høres dette ovenfor ut som en utopia drøm,

men jeg tro'r det er fullt mulig å bringe en slik tilstand til live,

dog da må mennesker komme ut av sin dualistiske hovmod tankegang.

 

noen forslag til hvordan man kan oppnå et slikt reelt ideal?

Enkelt - begynn bestandig med deg selv, og vær et fungerende forbilde for andre - så kan de se med egne øyne og velge

[Rescue me]

Digget posten. Har i det siste tenkt mye i samme baner.

 

Uten det som er (tilsynelatende) dårlige, ville det ikke eksistert det (tilsynelatende) gode. Det gode er et produkt av at det er bedre enn det dårlige. Og vice versa.

[Gjest medlem-141789]

Så tåkete det var her da. Har dykk nokon gang tenkt på at det kanskje er språket som der problemet? Det er ingen ting som er pure godt eller pure ondt. Vi tenker alle i fornuftige baner og ingen ting er sett som enten ditt aller datt, alt er svært komplisert og ingen ting er dualistisk. Ikkje for nokon som helst vil eg tru. Verken kristne eller nokon andre.

Endret 7. oktober 2013 av medlem-141789

[frza]

Så tåkete det var her da. Har dykk nokon gang tenkt på at det kanskje er språket som der problemet? Det er ingen ting som er pure godt eller pure ondt. Vi tenker alle i fornuftige baner og ingen ting er sett som enten ditt aller datt, alt er svært komplisert og ingen ting er dualistisk. Ikkje for nokon som helst vil eg tru. Verken kristne eller nokon andre.

gi noen konkret eksempel på at noe er tåkete?

hva og hvor?

 

språket er bare relativt, og seff er det en del av problemet,

men problemet ligger mer i hvordan man tolker språket...

i enhver kultur har man ulike språk oppsett, og ord betyr annerledes.

men til syvende og sist så er er spm om man tolker i dualisme eller i yin-yang balanse.

språket er bare noe eksternt som sjelen bruker for å uttrykke seg eksternt.

problemer ligger i at mennesker vet ikke å skjelne feks "lykke" og "takknemlighet" osv.

dermed snakker mennesker om samme fenomen men ulik skjelnings evne.

(feks noen kristne bruker "jesus" om alt som har med åndelig lykke å gjøre, men ser ikke at det finnes åndelige lover som kan deles opp i systemer..)...

 

tilåmed ordet "fornuftig" er relativt:)

1 kultur har fonuft innen jordbruk, en anne kultur har fornuft innen metall jern vare..osv..

si til en sinnsyk:"vær fornuftig" , og den person ville handlet i det som sinnsyke finner "fornuftig"...

en manisk depressiv vil finne det "fornuftig" å ta narkotika for å ro seg ned:)

 

alt begynte ikke komplisert,

det spørs mer hvor du ser hen:

treet vokser ut ifra 1 frø, og blir til mange kompliserte grener og røtter.

vis man finner selve det ene frøet som startet alt, så er det ikke noe som heter komplisert lenger...

samme prinsipp med alt annet fødende...

 

ingen dualisme finnes og inget "evig jeg" finnes,

men språket har fått oss til å tro det...

når man identifiserer sitt JEG med språket,-språk som er begrenset og todelt,-ja da må det jo skje katatstofe innen erkjennelses verden til mennesket.

 

[Gjest Bruker-95147]

Hvor finner/fant du sjelen, "frza"? Jeg finner den ikke noe sted som helst

 

Endret 7. oktober 2013 av Bruker-95147

[frza]

Hvor finner/fant du sjelen, "frza"? Jeg finner den ikke noe sted som helst

 

hehe,

det samme sa zen munker til sine lærlinger:)

 

sjelen er egentlig bare en beholder.

en beholder som fylles med tanker og følelser og fysisk behov og fantasi innhold.

 

hadde du sluttet å nære deg med følelser og tanker ville du vært det du egentlig ER: en sjel uten innhold.(som du nevnte ovenfor et sted)..

(jeg siterer: "Hvis du tar bort alle de aspekter som vi forbinder med våre personer, navn, kjønn osv osv - hva blir så tilbake etter din mening? -vanvittige sky-"

 

man finner ikke fysisk sjelen fordi sjelen er mer på et mentalt atralt plan,

(eller det nærmeste man finner sjelen er i solar plexus isåfall)...

solar plexus er den beholder som alle kroppens vibrasjons svinginger samles i, samt det punktet man har ens ubevisste natur i..

(solar plexus ligger mellom brystet og magen, den lille dumpa som går innover..

der føler du en sterk ømhet når du har angst eller en sterk velbehag harmoni når du er balansert)..

 

vår sjel er derfor bare en beholder,

det er vår bevissthet som velger hva man vil nære ens sjel med,

og videre at vår sjel er medium for vår jeg'løshet.

(jeg'løshet er det som alltid er mentalt tilstede og observerer sjelen uten å forandre seg,

som observerer sjelens aktivitet men innblander seg ikke uten ens individuelle samtykke...)

 

dog noen mennesker tro'r feiloppfattende at vår sjel ER det samme som vår jeg'løshet,

og derfor identifiserer man seg med all slags følelser og tanker og fysiske behov,

men på den måten skaper sin egen lidelse og sorg,

fordi hvordan kan man få varig lykke ved å ha kun tillit til en sjel som alltid forandrer seg i innhold.....

(søker da ikke mennesker evig lykke og fred fra uro/angst?)

 

 

muligens du må heller spør deg selv:

"hvordan finner/fant jeg min jeg'løshet?":)

 

 

 

 

 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

muligens du må heller spør deg selv:

"hvordan finner/fant jeg min jeg'løshet?":)

 

 

 

 

 

Sitt stille lenge nok til at både knower og doer (bevissthet og ego) helt stopper opp med aktivitet - og du er på et sted hvor du kun kan se men ikke styre eller kontrollere - du er i "tomheten" og der er det altså helt tomt. En annen måte er å legge merke til alt som beveger tankene og følelsene dine i real time - der finner du utallige mindre og større hendelser som skaper en aktivitet i deg selv, men når du åpner disse hendelsen, er også de helt uten selv - er utilfredsstillende og flyktige

 

Vi er bare del-prosesser av en større prosess og løsrevet fra den prosessen, er vi bare en ansamling med karbon

 

Hvis du ser for deg at livet ditt er en lang busstur - så skjønner du at den bussen mangler sjåføren, og du får ikke gjort noe med selve turen

[frza]

Sitt stille lenge nok til at både knower og doer (bevissthet og ego) helt stopper opp med aktivitet - og du er på et sted hvor du kun kan se men ikke styre eller kontrollere - du er i "tomheten" og der er det altså helt tomt. En annen måte er å legge merke til alt som beveger tankene og følelsene dine i real time - der finner du utallige mindre og større hendelser som skaper en aktivitet i deg selv, men når du åpner disse hendelsen, er også de helt uten selv - er utilfredsstillende og flyktige

 

Vi er bare del-prosesser av en større prosess og løsrevet fra den prosessen, er vi bare en ansamling med karbon

 

Hvis du ser for deg at livet ditt er en lang busstur - så skjønner du at den bussen mangler sjåføren, og du får ikke gjort noe med selve turen

mhm:)

 

spm er bare hvordan man skal få andre mennesker til å til å bli inspirert til en å ta en slik jeg'løs tur?

 

for hadde alle tatt denne jeg'løse turen så ville man forstått helheten og muligens blitt mer ærlig ydmyk.

 

i første instans tro'r jeg man må bevisstgjøre mennesker på at man må være balansert innen 2 motsetninger, og ikke være dualistisk.

ha både ying og yang som byggeklosser å jobbe med, for dermed å skape et produkt av ying-yang i ren harmoni.

 

oppdaget idag at man faktisk kan bevisstgjøre et mennesket rimelig enkelt:

samtykk/bekreft det de har ying yang balanse, og tillegg det element der de mangler denne ying yang balansen.(samme greie gjelder han ovenfor meg)..

på denne ovenfor måte så unngikk man å vekke hovmod i mennesket og samtidig bygge videre på den erkjennelse som DE personlig skal basere alt annet på..

 

og når mennesker forstår at ekstrem ying og ekstrem yang ikke funker,

så dermed begynner de å samarbeide med ying og yang,

og resultatet blir at man finner tilbake til den jeg'løse opplevelsen du snakker om:)

Endret 8. oktober 2013 av frza

[frza]

er det mulig idag å finne lovmessigheter på menneskets erkjennelse?

dvs først og fremst fokusere på lovmessigheter i menneskets virkelighet,
og koble opp alle disse lovmessigheter,-relative forgjengelige og uforgjengelige, til en åndelig og psykologisk erkjennelse samt fysisk erkjennelse?

hovedformålet er å finne de lover som mennesket erkjenner sin virkelighet via,
slik at man kan få et forståelig blikk på alle de fenomener man ser innen religion og kultur tro.
og dermed da kunne tillegge alle disse religions og kultur fenomener til en enkel struktur som man kan se mønstret i overalt hvor man går,-dvs uforgjengelig sannhet/lover som eksisterer uavhengig av kulturens relativisme.

men man må da skjelne mellom "relative lover" og "uforgjengelige lover",
der "relative lover" er kun en stoff i konstant forandring,-feks kultur,
mens "uforgjengelige lover" er den skaper'struktur som alltid forblir den samme selv om stoffet forandrer form.

men "uforgjengelige lover" krever da en høyest selvmotsigelsesløs frihet i seg:
dvs at alt må ha en sammenheng med hverandre, og vis man ser 1 fenomen som ikke passer inn i puslestykket, så har man kun med en "relativ lov".

på lik linje som at man har i matematikken såkalte "aksiomer" som ikke kan forklares hvor kommer fra men som ER der og er mønsteret til alle andre fenomener: feks vis en ser på tallene 1-10, eller ser på geometri.

har innsett hvordan diffuse begreper er og blir et problem,
og innser hvor mye spekulasjon og krig som skapes pga diffuse begreper.

er det mulig idag å finne lovmessigheter på menneskets erkjennelse?
og hvordan eventuelt skal man finne slike lover?

Endret 21. oktober 2013 av frza

[NikkaYoichi]

Hva mener du med: "Er det mulig idag å finne lovmessigheter på menneskets erkjennelse?"

 

Fint om du kunne utdype dette litt, for jeg skjønner ærlig talt ikke bæret av spørsmålet.

[Kakofoni]

Er litt usikker. Men du kan jo kanskje sjekke ut arbeid tilknyttet Københavns senter for subjektivitetsforskning?