Bertelsensaken og din konklusjon?

[Herr Brun]

Er dette noe du er sikker på? Dette er nemlig ikke min oppfatning.

Hva er ditt inntrykk da?

[aluxez]

Hva er ditt inntrykk da?

At det er en rent faglig vurdering som skal står/skal stå bak. Da særlig ved å være forutinntatt i for eksempel barnefordelingssaker. Sånne ting som at han kommer i håndgemeng med en annen dommer i gangen har lite med saken å gjøre tror jeg.

Endret 8. oktober 2013 av aluxez

[Herr Brun]

Så rart, for regjeringsadvokaten har jo gjort det klart at Bertelsen er en faglig svært kompetent jurist som fint får andre jobber, men at han ikke har de personlige egenskapene som kreves som dommer.

[aluxez]

"Han har flere ganger opptrådt partisk og forutinntatt, og tidvis ikke ivaretatt borgernes krav til en rettferdig rettegang, heter det i dommen."

"

I tillegg mener Oslo tingrett det bevist, gjennom Bertelsens forklaringer, at han ikke oppfyller kravene til personlige egenskaper som kreves av en dommer."

 

"«(...)Bertelsens vurderingsevne og dømmekraft er mangelfull og (...) han har en avvikende virkelighetsoppfatning på sentrale punkter», står det i dommen."

 

"Videre mener tingretten Bertelsen tidvis har behandlet vitner og profesjonelle aktører på en usaklig og uverdig måte".

 

Er vel en heftig blanding, men det skal nok ganske mye til for at en mister dommerembetet hvis arbeidet man utfører er utmerket. Men hans personlige egenskaper kan vel på mange måter være grunnen til at arbeidet han gjør ikke er tilstrekkelig.

[krikkert]

Ellers kan man jo lese hva tingretten kommer frem til:

 

 

 

Etter denne omfattende gjennomgangen av saken, finner retten det klart at lovens avskjedsvilkår er oppfylt, jf. tjenestemannsloven § 15 a. Bevisførselen i saken har etter rettens vurdering klart sannsynliggjort at A « gjentatt har krenket sine tjenesteplikter » til tross for skriftlig advarsel. De kritikkverdige forholdene som lå til grunn for TUs advarsel i 2012 har retten funnet sannsynliggjort. A pådro seg disse forholdene til tross for en rekke tidligere muntlige og skriftlige advarsler, sist – og mest alvorlig – ved departementets vedtak 29.11.11 hvor det under sterk tvil ikke kom til at det ikke skulle reises avskjedssak for Kongen i statsråd. Sett i sammenheng med de tidligere kritikkverdige forholdene som foreligger knyttet til As utøvelse av sine tjenesteplikter, er det etter rettens syn også mye som taler for at de nye forholdene som medførte advarsel fra TU, innebærer en « grov » krenkelse av tjenestepliktene.

Bevisførselen har vist at A ikke har evnet å oppfylle de grunnleggende krav som må stilles til en embetsdommer. A har ikke opptrådt i samsvar med de krav lov og god dommerskikk stiller til dommere og har ikke utført sin dommergjerning på en måte som skaper tillit og respekt for domstolene og domstolens avgjørelser. En tillit og respekt som domstolene og den enkelte dommer er helt avhengig av at blir ivaretatt og opprettholdt for å fylle sin grunnleggende funksjon i en rettsstat.

As opptreden og prosessledelse er til tider utført på en måte som har medført skade for det rettsøkende publikum og har bidratt til å skade tilliten til domstolene og domstolenes grunnleggende oppgave med å sikre en rettferdig, forsvarlig og tillitsskapende behandling av rettstvister. A har gjennom sin handlemåte gjentatte ganger over lang tid opptrådt partisk og forutinntatt og ikke ivaretatt grunnleggende prosessuelle krav i vår rettergangsordning til likebehandling og like muligheter for borgerne til å komme til orde for å hevde sine krav og synspunkter. Han har gjennom sin handlemåte tidvis ikke ivaretatt borgernes krav til en rettferdig rettergang og påført parter følelsesmessige og økonomiske tilleggsbelastninger. Han har tidvis behandlet parter, vitner og profesjonelle aktører på en usaklig og uverdig måte i strid med grunnleggende krav til saklig, profesjonell og korrekt opptreden.

I tillegg kommer at A har begått en rekke tjenesteforsømmelser knyttet til fravær eller for sent oppmøte til rettsmøter og neglisjering av arbeidsplikter og administrative plikter til tross for gjentatte pålegg og advarsler, herunder å nekte å møte domstolleder til tross for gjentatte pålegg om det. Brudd på slike tjenesteplikter rammer parter og aktører og bidrar til å svekke respekten og tilliten til domstolen. I tillegg medfører slike forsømmelser problemer for saksavvikling, administrasjon og ledelse av domstolen, tillegg til de ulemper det påfører for dommerkolleger, saksbehandlere, ledere og arbeidsmiljø.

Til slutt viser retten til et forhold av fundamental betydning. A har gjennom sin forklaring i hovedforhandlingen, sammenholdt med tidligere forklaringer og reaksjoner på ulike klager og hendelser, vist at hans vurderingsevne, dømmekraft og virkelighetsoppfatning er av en slik karakter at han ikke fyller de krav til personlige egenskaper som må kreves av en dommer. Dommere har en særlig viktig rolle som forvalter av samfunnets maktapparat. Dommere utøver stor makt og har et stort ansvar for at de menneskene som skal få sine grunnleggende krav avgjort av domstolene, ved idømmelse av straff eller avgjørelse av sivile rettskrav, får en forsvarlig og rettsikker behandling. Det er da av avgjørende betydning at de blir møtt av dommere som opptrer tillitvekkende og som har en god vurderingsevne basert på en virkelighetsforståelse i samsvar med de faktiske forhold.

I forhold til disse grunnleggende krav til personlige egenskaper og forutsetninger av avgjørende betydningen for tjenesten som dommer, er det rettens klare oppfatning at A ikke oppfyller de krav som med rimelighet må stilles. Retten viser til at det gjennom bevisførselen er avdekket at As vurderingsevne og dømmekraft er mangelfull og at han har en avvikende virkelighetsoppfatning på sentrale punkter. Manglene ved As virkelighetsforståelse og dømmekraft har sannsynligvis gitt seg utslag i forhold til As gjentatte kritikkverdige utøvelse av dommerrollen og manglende oppfyllelse av tjenesteplikter. Videre vises det til hans fastlåste oppfatninger og holdninger uten evne til korrigering, beklagelse eller selvkritikk. Gjennom hele hovedforhandlingen har han avvist at han har gjort feil eller foretatt mangelfulle vurderinger og i stedet kommet med ulike forklaringer, og endringer og justeringer av tidligere forklaringer, som for retten framstår som tilpasninger til bevisbildet i saken. I tillegg har han beskyldt andre for grove feil og illegitime beveggrunner. I stedet for selvkritikk går A til motangrep og beskylder andre for feil når han selv blir utsatt for kritikk – eller endog anmeldelse slik som av advokat Yndestad og sorenskriver Bjørnøy. Retten anser As evne til vesentlige endringer og forbedringer i forhold til de grunnleggende krav som må stilles til utøvelse av dommerollen, som helt usannsynlig.

Etter rettens syn er også avskjedsvilkårene som følger av tjenestemannsloven § 15 første ledd b og § 10 nr. 2 b, jf. nr. 3 oppfylt, men retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på disse bestemmelsene. Avskjed i denne saken innebærer etter rettens vurdering for øvrig klart ikke et inngrep i As uavhengighet i hans dømmende virksomhet.

 

Siste setning krever litt utdypning: Retten hadde innledningsvis etablert at det ikke skal mer til for å avskjedige dommere enn andre, men at dommere har krav på et reelt vern rundt deres dømmende virksomhet, altså rundt det å anvende rettsregler i konflikter mellom parter.

[norskgoy]

Nei, men i en barnefordelingssak der Bertelsen dømte i fars favør og lagmannsretten i mors kom EMD til at det forelå konvensjonsbrudd.

 

Konvensjonsbruddet har imidlertid relativt liten sammenheng med lagmannsrettens materielle uenighet i Bertelsens resultat i første instans, slik at å fremstille det som en "win" for Bertelsen er uhørt.

 

Å komme trekkende med Sanchez Cardinas v Norway (EMD 12148/03) er ganske vanlig blant wangst-antifeminister og personer som mener statsfeminismen har skylda fordi de ikke får være skikkelige ManneMenn uten å måtte gjøre slike teite ting som å betale barnebidrag.

 

Akkurat. Derfor Bertelsen har avvikende meninger? Som defineres som virklige (eller ikke) av KA Bjørnøy, som også lurer på om Bertelsen er psykisk syk. En person (KAB) som stod for de mest ledende spørsmål som tenkes kan under Bjugnsaken.

 

"virkelighetsoppfatninger"

 

 

11. By a judgment of 18 April 2001 the City Court granted the applicant access every other week-end and for approximately half of the holiday periods and devised a plan for stepping up access. To give the above immediate effect, the City Court issued an interlocutory order.

 

In reaching the above conclusions, the City Court rejected the accusations made by the boys' mother that the applicant had sexually abused L. It observed that according to H.T. there were only 10 occasions on which the applicant had been on his own with his son, namely in that they had been in a room with the door shut in H.T.'s apartment. In her view it was most probable that the abuse had occurred on these occasions, though she did not have concrete evidence to this effect. The City Court found it excluded on the evidence before it that the applicant had sexually abused L. It attached decisive weight to the fact that the applicant's access to his son had taken place each time under the supervision of at least one other person and that on the 10 occasions on which he and the son had been on their own in the latter's room, it was for a very short time and in a situation where the child's mother could have entered the room at any moment. The visits in question took place more than a year and a half ago - a very long period for a small child - before April 1997 when the son had made the statements that aroused the mother's suspicions that the applicant had sexually abused L. Finally, the City Court had regard to the fact that the physiological and psychiatric examinations carried out did not support the allegation that abuse had occurred. It found that the allegation had been the result of manipulation and fabrication by the mother as part of a strategy to obstruct the applicant's access. There was reason to assume that this had already had damaging effects on L., who had stated that he did not wish to live or to be with his father. The boy had become a go-between in a conflict between adults. The City Court stated that the applicant was more suitable than the mother to assume the daily care.

 

12. On 10 October 2001 H.T.'s lawyer lodged a disciplinary complaint against the judge who had heard the case before the City Court for having acted with prejudice against his client in expressing distrust and treating her with disrespect during her testimony. The judge was imposed a mild reprimand by the Ministry of Justice, which found that there were grounds for criticising his conduct of the proceedings.

 

 

Så kan du for all del vifte det vekk med "menn som ikke vil betale barnebidrag", opp i mot en norsk høyesterett som ikke vil ta stilling til anklagen er sann eller ei, men allikevel bruker det som basis for sin domfellelse av mannen.

 

Dommen, som forsåvidt ikke er noe ny praksis, bare at bevisene for Sanchez sin uskyld og anklager fra mor var så godt grunnlagt, klarte altså de som har "korrekt virkelighetsoppfatning" å dømme Sanchez. Foruten den som ikke har virkelighetsoppfatning. Bertelsen.

 

Og så gjør du dette til "ikke vil betale barnebidrag".....

[Skatteflyktning]

 

Et privatisert rettsvesen er å be om korrupsjon, fordi bunnlinja og aksjeeierne kommer først.

Et offentlig rettsvesen er å be om korrupsjon, fordi stemmer og politikere kommer først.

 

Hvor finner du mest korrupsjon, i Statlig eller privat virksomhet?

[aluxez]

  Et offentlig rettsvesen er å be om korrupsjon, fordi stemmer og politikere kommer først.

 

Hvor finner du mest korrupsjon, i Statlig eller privat virksomhet?

Det er jo akkurat derfor domstolene skal være uavhengige av de folkevalgte. Dommere i Norge blir ikke stemt frem, og politikere har ikke noe de skulle sagt i rettssaker.

[norskgoy]

Det er jo akkurat derfor domstolene skal være uavhengige av de folkevalgte. Dommere i Norge blir ikke stemt frem, og politikere har ikke noe de skulle sagt i rettssaker.

Dommere blir politisk valgt, f.eks ser du dette på dommere til høyesterett som velges ut etter hva den enhver sittende regjering måtte mene er den rette politiske retning. Om dommere skal være offentlige bør de stille til offentlig valg, der de som kan potensielt dømmes velger hvem som skal dømme.

 

Uansett er det mest reale å ha et privat rettsvesen.

Endret 15. oktober 2013 av norskgoy

[krikkert]

Så kan du for all del vifte det vekk med "menn som ikke vil betale barnebidrag", opp i mot en norsk høyesterett som ikke vil ta stilling til anklagen er sann eller ei, men allikevel bruker det som basis for sin domfellelse av mannen.

 

Dommen, som forsåvidt ikke er noe ny praksis, bare at bevisene for Sanchez sin uskyld og anklager fra mor var så godt grunnlagt, klarte altså de som har "korrekt virkelighetsoppfatning" å dømme Sanchez. Foruten den som ikke har virkelighetsoppfatning. Bertelsen.

 

Og så gjør du dette til "ikke vil betale barnebidrag".....

 

Sistnevnte var en personkarakteristikk av de personene som vanligvis kommer trekkende med Sanchez. Du står fritt til ikke å føle deg inkludert i gruppen.

 

For øvrig, når man ønsker å påberope seg en dom, så påberoper man seg dommen selv -- ikke dommens historiske redegjørelse for hva som er skjedd i saken. Prøv igjen.

[Skatteflyktning]

Det er jo akkurat derfor domstolene skal være uavhengige av de folkevalgte.

Jeg er enig i din observasjon om at domstolene bør være uavhengige av politikerne.

 

Desverre er det såvidt meg bekjent ingen politikere som er enige i dette, eller i det minste figurer det ikke på det politske programmet til noen av de norske partiene å innføre en så radikal endring i norsk rettspraksis.

[norskgoy]

For øvrig, når man ønsker å påberope seg en dom, så påberoper man seg dommen selv -- ikke dommens historiske redegjørelse for hva som er skjedd i saken. Prøv igjen.

Aaah...så faktum, om noe har hendt eller ikke, er altså konklusjonen uvedkommende. Fantastisk.

Endret 16. oktober 2013 av norskgoy

[krikkert]

Aaah...så faktum, om noe har hendt eller ikke, er altså konklusjonen uvedkommende. Fantastisk.

 

EMDs beskrivelse av nasjonal historikk er ikke interessant her. EMDs konklusjon og dens drøfting av faktum er interessant.

[norskgoy]

EMDs beskrivelse av nasjonal historikk er ikke interessant her. EMDs konklusjon og dens drøfting av faktum er interessant.

Opplagt. Men, for de litt mer oppegående av oss pleier veien til konklusjonen å være det som faktisk leses. Konklusjonen er klar. Bertelsen har rett, staten har feil.